Salomos Ordsprog 30
1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
The words of Agur the son of Jakeh, the revelation: the man says to Ithiel, to Ithiel and Ucal:
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
“Surely I am the most ignorant man, and don’t have a man’s understanding.
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
I have not learned wisdom, neither do I have the knowledge of the Holy One.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Who has ascended up into heaven, and descended? Who has gathered the wind in his fists? Who has bound the waters in his garment? Who has established all the ends of the earth? What is his name, and what is his son’s name, if you know?
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
“Every word of God is flawless. He is a shield to those who take refuge in him.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Don’t you add to his words, lest he reprove you, and you be found a liar.
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
“Two things I have asked of you. Don’t deny me before I die.
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Remove far from me falsehood and lies. Give me neither poverty nor riches. Feed me with the food that is needful for me,
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
lest I be full, deny you, and say, ‘Who is the LORD?’ or lest I be poor, and steal, and so dishonor the name of my God.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
“Don’t slander a servant to his master, lest he curse you, and you be held guilty.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
There is a generation that curses their father, and doesn’t bless their mother.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
There is a generation that is pure in their own eyes, yet are not washed from their filthiness.
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
There is a generation, oh how lofty are their eyes! Their eyelids are lifted up.
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
There is a generation whose teeth are like swords, and their jaws like knives, to devour the poor from the earth, and the needy from among men.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
“The leech has two daughters: ‘Give, give.’ “There are three things that are never satisfied; four that don’t say, ‘Enough!’:
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
Sheol, the barren womb, the earth that is not satisfied with water, and the fire that doesn’t say, ‘Enough!’ (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
“The eye that mocks at his father, and scorns obedience to his mother, the ravens of the valley shall pick it out, the young eagles shall eat it.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
“There are three things which are too amazing for me, four which I don’t understand:
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
The way of an eagle in the air, the way of a serpent on a rock, the way of a ship in the middle of the sea, and the way of a man with a maiden.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
“So is the way of an adulterous woman: She eats and wipes her mouth, and says, ‘I have done nothing wrong.’
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
“For three things the earth trembles, and under four, it can’t bear up:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
For a servant when he is king, a fool when he is filled with food,
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
for an unloved woman when she is married, and a servant who is heir to her mistress.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
“There are four things which are little on the earth, but they are exceedingly wise:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
The ants are not a strong people, yet they provide their food in the summer.
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
The hyraxes are but a feeble folk, yet make they their houses in the rocks.
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
The locusts have no king, yet they advance in ranks.
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
You can catch a lizard with your hands, yet it is in kings’ palaces.
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
“There are three things which are stately in their march, four which are stately in going:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
The lion, which is mightiest among animals, and doesn’t turn away for any;
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
the greyhound; the male goat; and the king against whom there is no rising up.
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
“If you have done foolishly in lifting up yourself, or if you have thought evil, put your hand over your mouth.
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
For as the churning of milk produces butter, and the wringing of the nose produces blood, so the forcing of wrath produces strife.”
