Salomos Ordsprog 30
1 Ord av Agur, son åt Jake, profetordet. Mannen segjer so til Itiel, til Itiel og Ukal:
The words of Agur the son of Jakeh; the oracle. The man saith unto Ithiel, unto Ithiel and Ucal:
2 For fåvis er eg til å heita mann, og ikkje hev eg manne-vit.
Surely I am more brutish than any man, and have not the understanding of a man:
3 Visdom hev eg ikkje lært, til kunnskap um den Heilage.
And I have not learned wisdom, neither have I the knowledge of the Holy One.
4 Kven hev stige upp til himmelen og stige ned? Kven hev samla vinden inn i nevarne? Kven hev bunde vatnet i eit klædeplagg? Kven hev alle enderne av jordi sett? Kva heiter han, kva heiter son hans - um du veit det?
Who hath ascended up into heaven, and descended? who hath gathered the wind in his fists? who hath bound the waters in his garment? who hath established all the ends of the earth? what is his name, and what is his son’s name, if thou knowest?
5 Alt Guds ord er skirt, han er ein skjold for deim som flyr til honom.
Every word of God is tried: he is a shield unto them that trust in him.
6 Legg ikkje noko til hans ord, elles lyt han refsa deg, og du stend der ein ljugar.
Add thou not unto his words, lest he reprove thee, and thou be found a liar.
7 Tvo ting hev eg bede deg um, neitta meg deim ikkje, fyrr eg døyr:
Two things have I asked of thee; deny me [them] not before I die:
8 Lat fals og lygn vera langt frå meg! Gjev meg ikkje armod og ikkje rikdom! Lat meg få eta mitt tiletla brød!
Remove far from me vanity and lies: give me neither poverty nor riches; feed me with the food that is needful for me:
9 Elles kunde eg neitta deg når eg var mett, og segja: «Kven er Herren?» Eller um eg vart fatig, kunde eg stela, ja, forgripa meg på min Guds namn.
Lest I be full, and deny [thee], and say, Who is the LORD? or lest I be poor, and steal, and use profanely the name of my God.
10 Baktala ei ein tenar for hans herre, elles vil han banna deg, og du få bøta.
Slander not a servant unto his master, lest he curse thee, and thou be held guilty.
11 Ei ætt som bannar far sin og ikkje signar mor si,
There is a generation that curseth their father, and doth not bless their mother.
12 ei ætt som tykkjer ho er rein, endå ho ei hev tvætta av sitt eige skarn,
There is a generation that are pure in their own eyes; and [yet] are not washed from their filthiness.
13 ei ætt - kor stolte augo hev ho ikkje, og kor ho lyfter augneloki!
There is a generation, Oh how lofty are their eyes! and their eyelids are lifted up.
14 ei ætt som heve sverd til tenner og jakslar reint som knivar, so ho et armingar or landet og fatige or folkesamfund.
There is a generation whose teeth are [as] swords, and their jaw teeth [as] knives, to devour the poor from off the earth, and the needy from among men.
15 Blodiglen hev tvo døtter: Gjev! Gjev! Tri finst det som aldri vert mette, fire som ei segjer: «Nok!»
The horseleach hath two daughters, [Crying], Give, give. There are three things that are never satisfied, [yea], four that say not, Enough:
16 Helheim og barnlaust moderfang, jordi som aldri vert mett av vatn, og elden som ei segjer: «Nok!» (Sheol h7585)
The grave; and the barren womb; the earth that is not satisfied with water; and the fire that saith not, Enough. (Sheol h7585)
17 Eit auga som spottar far og vanvyrder lydnad mot mor, det skal bekkje-ramnarne hakka ut og ørnungar eta upp.
The eye that mocketh at his father, and despiseth to obey his mother, the ravens of the valley shall pick it out, and the young eagles shall eat it.
18 Tri ting er meg for underlege, og fire finst som eg ikkje skynar:
There be three things which are too wonderful for me, yea, four which I know not:
19 Ørns veg på himmelen, orms veg på berget, skips veg på havet og manns veg til møy.
The way of an eagle in the air; the way of a serpent upon a rock; the way of a ship in the midst of the sea; and the way of a man with a maid.
20 Soleis ber utru kona seg åt: Ho et og turkar seg um munnen og segjer: «Eg hev ikkje gjort noko vondt.»
So is the way of an adulterous woman; she eateth, and wipeth her mouth, and saith, I have done no wickedness.
21 Under tri skjelv jordi, under fire kann ho’kje herda:
For three things the earth doth tremble, and for four, [which] it cannot bear:
22 under trælen når han vert konge, og dåren når han fær eta seg mett,
For a servant when he is king; and a fool when he is filled with meat;
23 under attergløyma når ho vert gift, og trælkvinna når ho erver si frua.
For an odious woman when she is married; and an handmaid that is heir to her mistress.
24 Fire finst det som er små på jordi, og endå hev dei fenge visdom stor:
There be four things which are little upon the earth, but they are exceeding wise:
25 Mauren er’kje noko sterkt folk, og endå lagar han sin mat um sumaren.
The ants are a people not strong, yet they provide their meat in the summer;
26 Fjellgrevlingarne er’kje noko veldugt folk, og endå byggjer dei seg hus i berget.
The conies are but a feeble folk, yet make they their houses in the rocks;
27 Grashopparne hev ingen konge, og endå fær dei alle ut i fylking.
The locusts have no king, yet go they forth all of them by bands;
28 Fjorføtla kann du ta med henderne, og endå bur ho inni kongeslott.
The lizard taketh hold with her hands, yet is she in kings’ palaces,
29 Tri finst det som stig med staute stig, og fire hev ei fager gonga:
There be three things which are stately in their march, yea, four which are stately in going:
30 Løva ei kjempa millom dyri, og som ikkje snur seg for nokon,
The lion, which is mightiest among beasts, and turneth not away for any;
31 hesten mjå um midja, eller bukken, og ein konge med leidingheren.
The greyhound; the he-goat also; and the king, against whom there is no rising up.
32 Gjer du deg stor, anten narr eller klårtenkt, so legg handi på munnen!
If thou hast done foolishly in lifting up thyself, or if thou hast thought evil, [lay] thine hand upon thy mouth.
33 For trykk på mjølk gjev smør, og trykk på nase gjev blod, og trykk på vreide gjev strid.
For the churning of milk bringeth forth butter, and the wringing of the nose bringeth forth blood: so the forcing of wrath bringeth forth strife.
