Salomos Ordsprog 3
1 Son min, gløym ikkje læra mi! Lat hjarta varveitsla bodi mine!
My son, forget not my law; but let thy heart keep my commandments;
2 For livetid lang og livs-år i mengd og velferd dei gjev deg i rikaste mål.
For length of days, and long life, and peace, shall they add to thee.
3 Lat ei kjærleik og truskap vika frå deg, men bitt deim um halsen på deg, skriv deim på di hjartetavla!
Let not mercy and truth forsake thee: bind them about thy neck; write them upon the table of thy heart:
4 Då vinn du ynde og fær godt vit for augo på Gud og menneskje.
So shalt thou find favor and good understanding in the sight of God and man.
5 Lit på Herren av heile ditt hjarta men set ikkje lit til ditt vit!
Trust in the LORD with all thy heart; and lean not to thy own understanding.
6 Tenk på honom i all di ferd! So jamnar han dine vegar.
In all thy ways acknowledge him, and he will direct thy paths.
7 Ver ikkje vis i eigne augo, ottast Herren og vik frå det vonde.
Be not wise in thy own eyes: fear the LORD, and depart from evil.
8 Det vert til helsebot for holdet ditt, og kveik for beini dine.
It shall be health to thy navel, and marrow to thy bones.
9 Æra Herren med eiga di og med fyrstegrøda av all di avling.
Honor the LORD with thy substance, and with the first-fruits of all thy increase:
10 Då vert dine lødor rikleg fyllte, og safti renn yver i persorne dine.
So shall thy barns be filled with plenty, and thy presses shall burst out with new wine.
11 Son min, ei du vanvyrde Herrens age, og ver ikkje leid for hans refsing!
My son, despise not the chastening of the LORD; neither be weary of his correction:
12 For Herren agar den han elskar, som ein far med den son han hev kjær.
For whom the LORD loveth he correcteth; even as a father the son [in whom] he delighteth.
13 Sæl den mann som hev funne visdom, og den mann som vinn seg vit!
Happy [is] the man [that] findeth wisdom, and the man [that] getteth understanding.
14 For det er betre å kjøpa visdom enn sylv, og den vinning han gjev, er betre enn gull.
For the merchandise of it [is] better than the merchandise of silver, and the gain of it than fine gold.
15 Dyrare er han enn perlor, av alle dine skattar er ingen som han.
She is more precious than rubies: and all the things thou canst desire are not to be compared to her.
16 Langt liv hev han i høgre handi, og i vinstre rikdom og æra.
Length of days [is] in her right hand; [and] in her left hand riches and honor.
17 Hans vegar er hugnads-vegar, og alle hans stigar er velferd.
Her ways [are] ways of pleasantness, and all her paths [are] peace.
18 Han er livsens tre for deim som grip han, og dei som held han fast, er sæle.
She [is] a tree of life to them that lay hold upon her: and happy [is every one] that retaineth her.
19 Med visdom hev Herren grunnfest jordi, med vit hev han laga himmelen.
The LORD by wisdom hath founded the earth; by understanding hath he established the heavens.
20 Ved hans kunnskap fossa vatnet or djupi, og frå skyerne dryp det dogg.
By his knowledge the depths are broken up, and the clouds drop down the dew.
21 Son min! Slepp ikkje augo av deim, tak vare på visdom og ettertanke!
My son, let not them depart from thy eyes: keep sound wisdom and discretion:
22 So skal dei vera liv for sjæli di og prydnad um halsen din.
So shall they be life to thy soul, and grace to thy neck.
23 Då vandrar du trygt din veg og støyter ikkje din fot.
Then shalt thou walk in thy way safely, and thy foot shall not stumble.
24 Når du legg deg, so kvekk du’kje upp, men du ligg og søv so godt.
When thou liest down, thou shalt not be afraid: but thou shalt lie down, and thy sleep shall be sweet.
25 Du skal ikkje ottast for bråstøkk, eller uver som yver ugudlege kjem.
Be not afraid of sudden fear, neither of the desolation of the wicked, when it cometh.
26 For Herren skal vera di tiltru, og han skal vara din fot frå snara.
For the LORD will be thy confidence, and will keep thy foot from being taken.
27 Haldt ei burte det gode frå deim som treng det, når det stend i di magt å gjeva det!
Withhold not good from them to whom it is due, when it is in the power of thy hand to do [it].
28 Seg ikkje til grannen din: «Gakk og kom att! Eg skal gjeva deg i morgon» - når du hev det no!
Say not to thy neighbor, Go, and come again, and to-morrow I will give; when thou hast it by thee.
29 Tenk ikkje på vondt mot grannen din, når han bur trygt hjå deg!
Devise not evil against thy neighbor, seeing he dwelleth securely by thee.
30 Trætta ikkje med nokon utan grunn, når han ei hev gjort deg vondt!
Strive not with a man without cause, if he hath done thee no harm.
31 Ovunda ikkje ein valdsmann, og vel ikkje nokon av alle hans vegar!
Envy thou not the oppressor, and choose none of his ways.
32 For den falske er ei gruv for Herren, men med ærlege hev han umgang.
For the froward [is] abomination to the LORD: but his secret [is] with the righteous.
33 Herrens forbanning er i huset hjå den gudlause, men heimen åt rettferdige velsignar han.
The curse of the LORD [is] in the house of the wicked: but he blesseth the habitation of the just.
34 Gjeld det spottarar, so spottar han, men dei audmjuke gjev han nåde.
Surely he scorneth the scorners: but he giveth grace to the lowly.
35 Vismenner erver æra, men dårer ber med seg skam til løn.
The wise shall inherit glory: but shame shall be the promotion of fools.
