Salomos Ordsprog 19
1 Betre er ein fatigmann som ferdast lytelaust enn ein mann med range lippor som attpå er ein dåre.
Better [is] the poor that walketh in his integrity, than [he that is] perverse in his lips, and is a fool.
2 Den som er tankelaus i hugen, gjeng det gale, og den som stig for fort med føterne, han stig i miss.
Also, [that] the soul [be] without knowledge, [it is] not good; and he that hasteth with [his] feet sinneth.
3 Mannsens eigi vitløysa fører til fall, men han harmast i sitt hjarta på Herren.
The foolishness of man perverteth his way: and his heart fretteth against the LORD.
4 Velstand samla mange vener, men fatigmann vert skild frå venen sin.
Wealth maketh many friends; but the poor is separated from his neighbor.
5 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal ikkje sleppa undan.
A false witness shall not be unpunished, and [he that] speaketh lies shall not escape.
6 Mange smeikjer den gjæve, og kvar mann er ven med den rauste.
Many will entreat the favor of the prince: and every man [is] a friend to him that giveth gifts.
7 Fatigmanns brør hatar honom alle, enn meir dreg hans vener seg burt frå honom. Han fer etter ord som er inkjevetta.
All the brethren of the poor do hate him: how much more do his friends go far from him? he pursueth [them with] words, [yet] they [are] wanting [to him].
8 Den som elskar si sjæl, han vinn seg vit, den som vaktar sitt skyn, skal finna lukka.
He that getteth wisdom loveth his own soul: he that keepeth understanding shall find good.
9 Det falske vitnet skal’kje verta urefst, og den som andar lygn, skal tynast.
A false witness shall not be unpunished, and [he that] speaketh lies shall perish.
10 Det høver ei for dåren å hava gode dagar, enn mindre for ein træl å råda yver hovdingar.
Delight is not seemly for a fool; much less for a servant to have rule over princes.
11 Mannsens klokskap gjev honom tol, og det er hans æra å tilgjeva brot.
The discretion of a man deferreth his anger; and [it is] his glory to pass over a transgression.
12 Konungs harm er som når løva burar, men godhugen hans er som dogg i graset.
The king's wrath [is] as the roaring of a lion; but his favor [is] as dew upon the grass.
13 Ein dårleg son er reint ei ulukka for far sin, og kjerringtrætta er som si-drop frå taket.
A foolish son [is] the calamity of his father: and the contentions of a wife [are] a continual dropping.
14 Hus og gods er fedre-arv, men frå Herren kjem ei vitug kona.
House and riches [are] the inheritance of fathers: and a prudent wife [is] from the LORD.
15 Leta svæver tungt i svevn, og letingen skal svelta.
Slothfulness casteth into a deep sleep; and an idle soul shall suffer hunger.
16 Den som tek vare på bodet, tek vare på sitt liv, den som ei ansar si åtferd, skal missa livet.
He that keepeth the commandment keepeth his own soul; [but] he that despiseth his ways shall die.
17 Den som gjer miskunn mot armingen, låner til Herren, og av honom fær han vederlag for si velgjerning.
He that hath pity upon the poor, lendeth to the LORD; and that which he hath given will he pay him again.
18 Aga son din, for endå er det von, men lat deg ikkje driva til å drepa honom.
Chasten thy son while there is hope, and let not thy soul spare for his crying.
19 Den som er svært sinna, lyt bøta for det, for um du hjelper han, du gjer vondt verre.
A man of great wrath shall suffer punishment: for if thou deliver [him], yet thou must do it again.
20 Høyr på råd og lat deg aga, so du til slutt kann verta vis.
Hear counsel, and receive instruction, that thou mayest be wise in thy latter end.
21 Mange tankar er i mannsens hjarta, men Herrens råd fær framgang.
[There are] many devices in a man's heart; nevertheless the counsel of the LORD, that shall stand.
22 Mannsens miskunn er hans gode vilje, og fatig man er betre enn ein som lyg.
The desire of a man [is] his kindness: and a poor man [is] better than a liar.
23 Otte for Herren fører til liv, mett fær ein kvila og vert ikkje heimsøkt med vondt.
The fear of the LORD [tendeth] to life: and [he that hath it] shall abide satisfied; he shall not be visited with evil.
24 Stikk den late si hand i fatet, so idest han ei ta ho upp att til munnen.
A slothful [man] hideth his hand in [his] bosom, and will not so much as bring it to his mouth again.
25 Slær du spottaren, so vert uvitingen klok, og agar du den vituge, so fær han vit på kunnskap.
Smite a scorner and the simple will beware: and reprove one that hath understanding, [and] he will understand knowledge.
26 Den som er vond med far sin og jagar mor si burt, han er ein son til skam og skjemd.
He that wasteth [his] father, [and] chaseth away [his] mother, [is] a son that causeth shame, and bringeth reproach.
27 Høyr ikkje soleis på refsing, son min, at du villar deg burt frå kunnskaps ord!
Cease, my son, to hear the instruction [that causeth] to err from the words of knowledge.
28 Eit nidings-vitne spottar det som rett er, og munnen på gudlause gløyper urett.
An ungodly witness scorneth judgment: and the mouth of the wicked devoureth iniquity.
29 Refsingsdomar er ferdige for spottaren og slag for ryggen på dårar.
Judgments are prepared for scorners, and stripes for the back of fools.
