Salomos Ordsprog 17
1 Betre er ein turr brødmole med ro attåt enn huset fullt av høgtidskost med trætta til.
Better is a dry morsel, and quietness therewith, than an house full of sacrifices with strife.
2 Den kloke tenar skal råda yver ein uvisleg son, og millom brøder fær han skifta arv.
A wise servant shall have rule over a son that causes shame, and shall have part of the inheritance among the brothers.
3 Diglen røyner sylvet og omnen gullet, men den som røyner hjarto, det er Herren.
The fining pot is for silver, and the furnace for gold: but the LORD tries the hearts.
4 Den vonde lyder på vondskapslippa, ljugaren lyder på tyningstunga.
A wicked doer gives heed to false lips; and a liar gives ear to a naughty tongue.
5 Spear du den fatige, so spottar du hans skapar, den som gled seg yver ulukka, skal få si refsing.
Whoever mocks the poor reproaches his Maker: and he that is glad at calamities shall not be unpunished.
6 Ein krans for dei gamle er barneborn, og ei æra for borni er federne deira.
Children’s children are the crown of old men; and the glory of children are their fathers.
7 Det høver ikkje for ein dåre å tala store ord, enn mindre for ein fagnamann å ljuga.
Excellent speech becomes not a fool: much less do lying lips a prince.
8 Gåva er ein glimestein for den som fær ho; kvar ho vender seg, der fær ho framgang.
A gift is as a precious stone in the eyes of him that has it: wherever it turns, it prospers.
9 Søkjer du kjærleik, skyler du misgjerd, men riv du upp att ei sak, skil ven frå ven.
He that covers a transgression seeks love; but he that repeats a matter separates very friends.
10 Vondord gjer meir på den vituge enn hundrad hogg på dåren.
A reproof enters more into a wise man than an hundred stripes into a fool.
11 Berre upprør søkjer den vonde, men ein hard bodberar vert send imot han.
An evil man seeks only rebellion: therefore a cruel messenger shall be sent against him.
12 Møt heller ei binna som hev mist sine ungar enn ein dåre med narreskapen hans!
Let a bear robbed of her whelps meet a man, rather than a fool in his folly.
13 Den som løner godt med vondt, frå hans hus skal ikkje det vonde vika.
Whoever rewards evil for good, evil shall not depart from his house.
14 Å taka til med strid er som å sleppa vatn ut, haldt difor upp med trætta fyrr nokon gliser med tennerne!
The beginning of strife is as when one lets out water: therefore leave off contention, before it be meddled with.
15 Den som frikjenner ein ugudleg og den som domfeller ein rettferdig, dei er båe tvo ein styggedom for Herren.
He that justifies the wicked, and he that condemns the just, even they both are abomination to the LORD.
16 Kva skal pengar i handi på dåren? Å kjøpa visdom hev han’kje vit til.
Why is there a price in the hand of a fool to get wisdom, seeing he has no heart to it?
17 Venen elskar alltid, og bror vert fødd til hjelp i naud.
A friend loves at all times, and a brother is born for adversity.
18 Ein vitlaus mann er den som handtekst, som gjeng i borg hjå grannen sin.
A man void of understanding strikes hands, and becomes surety in the presence of his friend.
19 Den som elskar trætta, elskar misgjerning, den som byggjer døri si høg, søkjer fall.
He loves transgression that loves strife: and he that exalts his gate seeks destruction.
20 Den som hev eit rangt hjarta, vinn ikkje lukka, og den som forvender tunga si, fell i ulukka.
He that has a fraudulent heart finds no good: and he that has a perverse tongue falls into mischief.
21 Den som avlar eit narr, fær sorg, og ikkje gled seg far til ein dåre.
He that begets a fool does it to his sorrow: and the father of a fool has no joy.
22 Gladværugt hjarta gjev lækjedom god, men nedslege mod fær beini te visna.
A merry heart does good like a medicine: but a broken spirit dries the bones.
23 Gudlaus mann tek gåva i løynd til å bøygja rettargangen.
A wicked man takes a gift out of the bosom to pervert the ways of judgment.
24 Den vituge hev visdom for augo, men dåren hev augo ved heimsens ende.
Wisdom is before him that has understanding; but the eyes of a fool are in the ends of the earth.
25 Uvitug son er til gremme for far sin, og beisk sorg for henne som fødde’n.
A foolish son is a grief to his father, and bitterness to her that bore him.
26 Det er’kje godt at og rettferdige fær refsing, og ei at fagna folk fær slag for det som rett er.
Also to punish the just is not good, nor to strike princes for equity.
27 Den skynsame sparer på ordi, og den vituge mann er kald i hugen.
He that has knowledge spares his words: and a man of understanding is of an excellent spirit.
28 Um dåren tagde, gjekk han og for vismann, og for ein vitug mann når han heldt munn.
Even a fool, when he holds his peace, is counted wise: and he that shuts his lips is esteemed a man of understanding.
