< Salomos Ordsprog 15 >

1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
柔和なる答は憤恨をとどめ厲しき言は怒を激す
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
智慧ある者の舌は知識を善きものとおもはしめ 愚なる者の口はおろかをはく
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
ヱホバの目は何處にもありて惡人と善人とを鑒みる
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
温柔き舌は生命の樹なり 悸れる舌は霊塊を傷ましむ
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
愚なる者はその父の訓をかろんず 誡命をまもる者は賢者なり
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
義者の家には多くの資財あり 惡者の利潤には擾累あり
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
智者のくちびるは知識をひろむ 愚なる者の心は定りなし
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
惡者の祭物はヱホバに憎まれ 直き人の祈は彼に悦ばる
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
惡者の道はヱホバに憎まれ 正義をもとむる者は彼に愛せらる
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
道をはなるる者には厳しき懲治あり 譴責を惡む者は死ぬべし
11 Helheim og avgrunn ligg i dagen for Herren, kor mykje meir då menneskje-hjarto. (Sheol h7585)
陰府と況淪とはヱホバの目の前にあり 況て人の心をや (Sheol h7585)
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
嘲笑昔は誡めらるることを好まず また智慧ある者に近づかず
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
心に喜樂あれば顔色よろこばし 心に憂苦あれば氣ふさぐ
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
哲者のこころは知識をたづね 愚なる者の口は愚をくらふ
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
艱難者の日はことごとく惡く 心の懽べる者は恒に酒宴にあり
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
すこしの物を有てヱホバを畏るるは多の寳をもちて擾煩あるに愈る
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
蔬菜をくらひて互に愛するは肥たる牛を食ひて互に恨むるに愈る
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
憤ほり易きものは争端をおこし 怒をおそくする者は争端をとどむ
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
惰者の道は棘の底に似たり 直者の途は平坦なり
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
智慧ある子は父をよろこばせ 愚なる人はその母をかろんず
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
無知なる者は愚なる事をよろこび 哲者はその途を直くす
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
相議ることあらざれば謀計やぶる 議者おほければ謀計かならず成る
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
人はその口の答によりて喜樂をう 言語を出して時に適ふはいかに善らずや
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
哲人の途は生命の路にして上へ昇りゆく これ下にあるところの陰府を離れんが爲なり (Sheol h7585)
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
ヱホバはたかぶる者の家をほろぼし 寡婦の地界をさだめたまふ
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
あしき謀計はヱホバに憎まれ 温柔き言は潔白し
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
不義の利をむさぼる者はその家をわづらはせ 賄賂をにくむ者は活ながらふべし
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
義者の心は答ふべきことを考へ 惡者の口は惡を吐く
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
ヱホバは惡者に遠ざかり 義者の祈祷をききたまふ
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
目の光は心をよろこばせ 好音信は骨をうるほす
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
生命の誡命をきくところの耳は智慧ある者の中間に駐まる
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
教をすつる者は自己の生命をかろんずるなり 懲治をきく者は聡明を得
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
ヱホバを畏るることは智慧の訓なり 謙遜は尊貴に先だつ

< Salomos Ordsprog 15 >