Salomos Ordsprog 15
1 Mildt svar døyver harm, men eit kvast ord vekkjer vreide.
A SOFT answer turneth away wrath: but a grievous word stirreth up anger.
2 Tunga åt vismenner gjev god kunnskap, men narreskap gøyser or munnen på dårar.
The tongue of the wise uttereth knowledge aright: but the mouth of fools poureth out folly.
3 Allstad hev Herren augo sine, dei ser etter vonde og gode.
The eyes of the LORD are in every place, keeping watch upon the evil and the good.
4 Linnmælt tunga er livsens tre, men range tunga gjev hjartesår.
A wholesome tongue is a tree of life: but perverseness therein is a breaking of the spirit.
5 Ein uviting vanvyrder far sin’s age, men den som agtar på refsing, vert klok.
A fool despiseth his father’s correction: but he that regardeth reproof getteth prudence.
6 Rettferdig manns hus eig stor rikdom, men d’er ugreida med ugudleg manns inntekt.
In the house of the righteous is much treasure: but in the revenues of the wicked is trouble.
7 Vismanns-lippor strår ut kunnskap, men so er ei med dårehjarta.
The lips of the wise disperse knowledge: but the heart of the foolish [doeth] not so.
8 Gudløysings offer er ei gruv for Herren, men bøn frå ærlege han likar godt.
The sacrifice of the wicked is an abomination to the LORD: but the prayer of the upright is his delight.
9 Gudløysings veg er ei gruv for Herren, men han elskar den som renner etter rettferd.
The way of the wicked is an abomination to the LORD: but he loveth him that followeth after righteousness.
10 Hard refsing fær den som gjeng ut av vegen, den som hatar age, skal døy.
There is grievous correction for him that forsaketh the way: [and] he that hateth reproof shall die.
Sheol and Abaddon are before the LORD: how much more then the hearts of the children of men! (Sheol h7585)
12 Spottaren likar ikkje at ein lastar honom, til vismenner gjeng han ikkje.
A scorner loveth not to be reproved: he will not go unto the wise.
13 Gladværugt hjarta gjer andlitet ljost, men modet vert brote i hjartesorg.
A merry heart maketh a cheerful countenance: but by sorrow of heart the spirit is broken.
14 Vitug manns hjarta søkjer kunnskap, men dåremunn fer berre med narreskap.
The heart of him that hath understanding seeketh knowledge: but the mouth of fools feedeth on folly.
15 Alle ein armings dagar er vonde, men den glade i hjarta hev gjestebod alltid.
All the days of the afflicted are evil: but he that is of a cheerful heart [hath] a continual feast.
16 Betre er lite med otte for Herren enn eigedom stor med uro attåt.
Better is little with the fear of the LORD, than great treasure and trouble therewith.
17 Betre ei nista av kål med kjærleik til enn gjødde uksen med hat attåt.
Better is a dinner of herbs where love is, than a stalled ox and hatred therewith.
18 Brålyndt mann valdar trætta, men den toluge stiller kiv.
A wrathful man stirreth up contention: but he that is slow to anger appeaseth strife.
19 Vegen for letingen er som eit klungergjerde, men stigen er brøytt for dei ærlege.
The way of the sluggard is as an hedge of thorns: but the path of the upright is made an highway.
20 Ein vis son gjer far sin gleda, men eit dårlegt menneskje vanvyrder mor si.
A wise son maketh a glad father: but a foolish man despiseth his mother.
21 Dårskap er gleda for vitlaus mann, men ein vitug mann gjeng beint fram.
Folly is joy to him that is void of wisdom: but a man of understanding maketh straight his going.
22 Råder vert til inkjes utan rådleggjing, men med mange rådgjevarar kjem dei i stand.
Where there is no counsel, purposes are disappointed: but in the multitude of counsellors they are established.
23 Mannen gled seg når munnen kann svara, og eit ord i rette tid, kor godt det er!
A man hath joy in the answer of his mouth: and a word in due season, how good is it!
24 Den vituge gjeng livsens veg uppetter, for han vil sleppa burt frå helheimen der nede. (Sheol h7585)
To the wise the way of life [goeth] upward, that he may depart from Sheol beneath. (Sheol h7585)
25 Herren riv huset ned for dei ovmodige, men for enkja let han merkesteinen standa.
The LORD will root up the house of the proud: but he will establish the border of the widow.
26 Vonde tankar er ei gruv for Herren, men milde ord er reine.
Evil devices are an abomination to the LORD: but pleasant words [are] pure.
27 Den vinnekjære fær sitt hus i ulag, men den som hatar mutor, han skal liva.
He that is greedy of gain troubleth his own house: but he that hateth gifts shall live.
28 Rettferdig tenkjer i sitt hjarta korleis han skal svara, men gudlause let vondskap gøysa ut or munnen.
The heart of the righteous studieth to answer: but the mouth of the wicked poureth out evil things.
29 Langt er Herren burte frå dei gudlause, men bøni frå rettferdige han høyrer.
The LORD is far from the wicked: but he heareth the prayer of the righteous.
30 Ljos i augo hjarta gled, tidend god gjev merg i beini.
The light of the eyes rejoiceth the heart: [and] good tidings make the bones fat.
31 Det øyra som høyrer på rettleiding til livet, held seg gjerne med vismenn i lag.
The ear that hearkeneth to the reproof of life shall abide among the wise.
32 Den som vandar age, vanvyrder si sjæl, den som høyrer på rettleiding, vinn seg vit.
He that refuseth correction despiseth his own soul: but he that hearkeneth to reproof getteth understanding.
33 Otte for Herren er age til visdom, og fyre æra gjeng andmykt.
The fear of the LORD is the instruction of wisdom; and before honour [goeth] humility.
