Salomos Ordsprog 14

1 Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.

Fanm saj la bati kay li, men fanm ensanse a demoli li ak pwòp men li.

2 Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.

Sila ki mache nan ladwati a gen lakrent SENYÈ a; men sila ki fè chemen kwochi a meprize li.

3 I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.

Nan bouch a moun sòt la, se yon baton pou do li; men lèv a saj yo va pwoteje yo.

4 Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.

Kote nanpwen bèf, manjwa a pwòp; men se fòs a bèf la ki fè richès.

5 Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.

Yon temwen fidèl p ap bay manti; men yon fo temwen pale manti.

6 Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.

Yon mokè chache sajès, e li pa jwenn anyen; men konesans fasil pou sila ki gen bon konprann nan.

7 Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.

Kite prezans a yon moun ensanse, sinon ou p ap rekonèt pawòl a saj yo.

8 Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.

Sajès a moun rezonab la se pou l konprann chemen li; men betiz a moun ensanse a se desepsyon.

9 Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.

Moun ensanse kontwole peche kon jwèt; men pami moun dwat yo, gen bòn volonte.

10 Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.

Kè a konnen pwòp amètim ak bonè li; men ak lòt, sa p ap pataje.

11 Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.

Lakay mechan yo va detwi; men tant a moun dwat la va fleri.

12 Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.

Gen yon chemen ki sanble bon pou lòm; men fen li se chemen lanmò an.

13 Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.

Menm lè bouch ri, kè a ka gen doulè, e lajwa kon fini nan tristès.

14 Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.

Kè a ki pa fidèl va jwen rekonpans pou pwòp chemen li; men yon bon moun va rekonpanse pou sa li fè a.

15 Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.

Moun san konprann kwè nan tout bagay; men yon nonm k ap refleshi veye pa li yo.

16 Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.

Yon nonm saj fè atansyon pou l vire kite mal; men yon moun fou plen ògèy; li pa pè anyen.

17 Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.

Yon nonm kolerik aji nan foli, e yon nonm kokèn va rayi pa lòt yo.

18 Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.

Moun san konprann yo gen foli kon eritaj; men moun rezonab lan kouwone ak konesans.

19 Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.

Mal la va bese devan sa ki bon an; e mechan an devan pòtay a moun dwat la.

20 Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.

Malere a vin rayi menm pa vwazen li; men moun gwo kòb gen anpil zanmi.

21 Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.

Sila ki meprize vwazen li fè peche; men sila ki fè gras a malere a, beni.

22 Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?

Èske sila ki fòmante mechanste a, pa egare? Men ladousè avèk verite se pou sa yo ki fè sa ki bon.

23 Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.

Nan tout travay gen pwofi; men pale anpil mennen nan povrete.

24 Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.

Kouwòn saj yo se richès yo; men betiz moun ensanse se foli yo.

25 Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.

Yon vrè temwen sove lavi a moun; men sila ki pale manti pase moun nan betiz.

26 Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.

Nan lakrent SENYÈ a, gen gwo konfyans; e pitit li yo va jwenn sekou.

27 Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.

Lakrent SENYÈ a se yon fontèn dlo lavi, pou moun ka evite pèlen lanmò yo.

28 Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.

Nan fòs kantite a pèp yo se glwa a yon wa, men afè prens ki manke moun gate nèt.

29 Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.

Sila ki lan nan kòlè a, gen gwo konprann; men sila ki fè fache vit, leve foli byen wo.

30 Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.

Yon kè trankil se lavi pou kò a; men pasyon fè tout zo yo pouri.

31 Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.

Sila ki oprime malere a ap vekse Kreyatè li; men sila ki gen bonte anvè pòv la, onore L.

32 I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.

Mechan an jete anba pa malfezans li; men moun ladwati a gen sekou lè l mouri.

33 I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.

Sajès se nan kè a sila ki gen bon konprann nan; menm moun ensanse yo, nan kè, yo konnen.

34 Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.

Ladwati leve yon nasyon; men peche se yon gwo wont pou yon pèp.

35 Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.

Favè a wa a se anvè sèvitè ki aji ak sajès; men kòlè li se anvè sila ki fè gwo wont.