Salomos Ordsprog 12
1 Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
He that loves instruction loves sense, but he that hates reproofs is a fool.
2 Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
He that has found favour with the Lord [is made] better; but a transgressor shall be passed over in silence.
3 Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
A man shall not prosper by wickedness; but the roots of the righteous shall not be taken up.
4 Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
A virtuous woman is a crown to her husband; but as a worm in wood, so a bad woman destroys her husband.
5 Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
The thoughts of the righteous [are true] judgments; but ungodly men devise deceits.
6 Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
The words of ungodly men are crafty; but the mouth of the upright shall deliver them.
7 Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
When the ungodly is overthrown, he vanishes away; but the houses of the just remain.
8 Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
The mouth of an understanding [man] is praised by a man; but he that is dull of heart is had in derision.
9 Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
Better is a man in dishonour serving himself, than one honouring himself and wanting bread.
10 Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
A righteous man has pity for the lives of his cattle; but the bowels of the ungodly are unmerciful.
11 Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
He that tills his own land shall be satisfied with bread; but they that pursue vanities are void of understanding. He that enjoys himself in banquets of wine, shall leave dishonour in his own strong holds.
12 Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
The desires of the ungodly are evil; but the roots of the godly are firmly set.
13 Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
For the sin of [his] lips a sinner falls into snare; but a righteous man escapes from them. He whose looks are gentle shall be pitied, but he that contends in the gates will afflict souls.
14 Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
The soul of a man shall be filled with good from the fruits of his mouth; and the recompence of his lips shall be given to him.
15 Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
The ways of fools are right in their own eyes; but a wise man hearkens to counsels.
16 Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
A fool declares his wrath the same day; but a prudent man hides his own disgrace.
17 Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
A righteous man declares the open truth; but an unjust witness is deceitful.
18 Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
Some wound as they speak, [like] swords; but the tongues of the wise heal.
19 Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
True lips establish testimony; but a hasty witness has an unjust tongue.
20 Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
[There is] deceit in the heart of him that imagines evil; but they that love peace shall rejoice.
21 Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
No injustice will please a just man; but the ungodly will be filled with mischief.
22 Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
Lying lips are a abomination to the Lord; but he that deals faithfully is accepted with him.
23 Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
An understanding man is a throne of wisdom; but the heart of fools shall meet with curses.
24 Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
The hand of chosen men shall easily obtain rule; but the deceitful shall be for a prey.
25 Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
A terrible word troubles the heart of a righteous man; but a good message rejoices him.
26 Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
A just arbitrator shall be his own friend; but mischief shall pursue sinners; and the way of ungodly men shall lead them astray.
27 Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
A deceitful man shall catch no game; but a blameless man is a precious possession.
28 På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.
In the ways of righteousness is life; but the ways of those that remember injuries [lead] to death.
