Salomos Ordsprog 10

1 Ordtøke av Salomo. Ein vis son er til gleda for far sin, men ein dårleg son er mor si til sorg.

O KE keiki akamai, hoohauoli mai oia i kona makuakane; A o ke keiki lapuwale, hoouluhua mai oia i kona makuwahine.

2 Ragn-fegne skattar gagnar inkje, men rettferd frelser frå dauden.

O ka waiwai i loaa hewa mai, aole he mea ia e pomaikai ai; Aka, o ka pono, oia ka i hoopakele i ka make.

3 Herren let ikkje rettferdig mann hungra, men giren hjå gudlause viser han burt.

Aole e waiho mai o Iehova i ka uhane o ka mea pono a pololi; Aka, hoole no ia i ka makemake o ka poe hewa.

4 Lat-hand skaper armod, men strevsam hand gjer rik.

O ka lima hoopalaleha, he mea ia e ilihune ai; Aka, o ka lima hooikaika mau i ka hana, oia ka mea e waiwai ai.

5 Ein klok son sankar um sumaren, ein skjemdar-son søv um hausten.

O ka mea hooiliili i ke kau, he keiki naauao ia; O ka mea hiamoe i ka wa e ohi ai, he keiki hoohilahila ia.

6 Velsigningar kjem yver hovudet på den rettferdige, men munnen åt dei gudlause gøymer vald.

O na mea e pomaikai ai, aia maluna o ke poo o ka mea pono; Aka, ma ka waha o ka poe hewa i hunaia'i ka ino.

7 Minnet um den rettferdige ert til velsigning, men namnet åt dei gudlause morknar.

O ka hoomanao ana i ka mea hoopono, he mea hauoli ia; A o ka inoa o ka poe hewa, E palakahuki ia.

8 Den vise tek imot påbod, men gapen gjeng til grunns,

O ka mea i akamai ka naau, e hoopaa oia i na kauoha; Aka, o ka mea i lapuwale na lehelehe, e hina oia.

9 den som ferdast i uskyld, ferdast trygt, men den som gjeng krokvegar, skal verta kjend.

O ka mea hele ma ka pololei, hele paa pono no ia; A o ka mea hookekee i kona aoao, e ikeia oia.

10 Den som blinkar med auga, valdar vondt, men gapkjeften gjeng til grunns.

O ka mea i imo ka maka, hoeha mai oia; O ka mea i lapuwale na lehelehe, e hina oia.

11 Rettferdig manns munn er ei livsens kjelda, men munnen åt gudlause gøymar vald.

He punawai hoola ka waha o ka mea hoopono; Ma ka waha o ka poe hewa i hunaia'i ka ino.

12 Hat yppar trætta, men kjærleik breider yver alle brot.

Hookonokono ka inaina i ka hakaka; Aka, uhi mai no ke aloha i na hewa a pau.

13 På vitug manns lippor er visdom å finna, men riset høver åt ryggen på dåren.

Ma na lehelehe o ka mea naauao i loaa'i ke akamai; Aka, o ka laau hahau, no ke kua ia o ka mea manao ole.

14 Dei vise gøymer kunnskapen sin, men or narremunn kann ein venta fåre.

Hoopaa ka poe akamai i ka ike; A o ka waha o ka mea lapuwale, kokoke ia i ka make.

15 Rikmanns eiga er hans faste by; fatigfolks ulukka er deira armod.

O ka waiwai o ka mea waiwai, oia kona kulanakauhale paa; O ka poino o ka poe ilihune, o ko lakou nele no ia.

16 Det den rettferdige tener, gjeng til liv, det den gudlause vinn, gjeng til synd.

O ka hana a ka mea pono, pili no ia i ke ola; O ka hua o ka mea hewa, pili no ia i ka make.

17 Den som på tukt tek vare, gjeng til livet, men den fer vilt som ikkje agtar age.

Ma ka aoao o ke ola ka mea i malama i ke ao ana mai; O ka mea i pale ae i ke ao ana, ua hana lapuwale oia.

18 Den som løyner hat, hev ljugarlippor, og den som breider ut baktale, er ein dåre.

O ka mea huna i ka huhu me na lehelehe wahahee, A ahiahi wale aku, oia ka lapuwale.

19 Der d’er mange ord, vil synd ikkje vanta, men den som set lås for lipporn’, er klok.

I ka nui o na huaolelo, aole loa e ole ka hewa; O ka mea hamau i kona mau lehelehe, e naauao no ia.

20 Rettferdig manns tunga er utvalt sylv, men gudløysings vit er lite verdt.

O ke elelo o ka mea pono, he kala maikai ia; O ka naau o ka poe hewa, he wahi mea iki wale no ia.

21 Rettferdig manns lippor læskar mange, men dårarne døyr for dei vantar vit.

O na lehelehe o ka mea pono, hanai no i na mea he nui; O ka poe lapuwale, no ka noonoo ole e make ana lakou.

22 D’er Herrens velsigning som gjer rik, og eige stræv legg inkje til.

O ka hoomaikai o Iehova, oia ka mea e waiwai ai, Aole hoi mea e eha ai ka manao malaila.

23 Dåren finn moro i skjemdarverk, men den vituge mannen i visdom.

Ua akaaka ka mea lapuwale, ke hana kolohe; O ke akamai, na ke kanaka ike no ia.

24 Det den ugudlege gruar for, kjem yver han, og det rettferdige ynskjer, vert deim gjeve.

O ka weliweli o ka mea hewa, e hookoia auanei ia maluna ona; O ka manaolana o ka mea pono, e hooiaioia mai ia nona.

25 Der stormen hev fare, er den gudlause burte, men den rettvise stend på æveleg grunn.

E like me ka holo ana aku o ka puahiohio, pela ka mea hewa, aole ia; Aka, o ka mea pono, na onipaa ia a mau loa no.

26 Som edik er for tennerne og røyk for augo, so er letingen for den som sender han.

E like me ka vinega i na niho, A me ka uahi i na maka, Pela ka mea molowa i ka poe nana ia e hoounauna aku.

27 Otte for Herren lengjer livet, men gudløysings år vert stytte.

O ka makau ia Iehova, oia ka mea e nui ai na la; O na makahiki o ka poe hewa, e hoopokoleia.

28 Rettferdige kann venta gleda, men voni åt gudlause vert til inkjes.

O ka manaolana o ka poe pono, he hauoli ia; O ka manaolana o ka poe hewa, e pio no ia.

29 Herrens veg er vern for den skuldfri, men øydeleggjing for illgjerningsmenner.

O ka aoao o Iehova, o ka mea ia i ikaika ai ka mea pono; O ka make hoi ia i ka poe hana hewa.

30 Rettferdig mann skal aldri rikkast, men gudlause skal ei få bu i landet.

E mau ana ka mea pono, aole ia e naue ae; O ka poe hewa, aole no lakou ka honua.

31 Rettferdig manns munn ber visdoms frukt, men avskori vert den falske tunga.

O ka waha o ka mea pono, hoike mai ia i ka naauao; A o ke elelo hoinoino, e okiia ae.

32 Rettferdig manns lippor søkjer hugnad, men munnen på gudlause berre fals.

O na lehelehe o ka mea pono, ua hoikeike i ka mea oluolu; A o ka waha o ka poe hewa i ka inoino.