< Filippenserne 4 >

1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
Daher, meine geliebten und ersehnten Brüder, meine Freude und Krone, also stehet fest im Herrn, Geliebte!
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
Die Evodia ermahne ich, und die Syntyche ermahne ich, einerlei gesinnt zu sein im Herrn.
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
Ja, ich bitte auch dich, mein treuer Mitknecht, [W. mein echter Jochgenosse] stehe ihnen bei, [nämlich der Evodia und der Syntyche] die in dem Evangelium mit mir gekämpft haben, auch mit Clemens und meinen übrigen Mitarbeitern, deren Namen im Buche des Lebens sind.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
Freuet euch in dem Herrn allezeit! wiederum will [O. werde] ich sagen: Freuet euch!
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Laßt eure Gelindigkeit [O. Nachgebigkeit, Milde] kundwerden allen Menschen; der Herr ist nahe.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Seid um nichts besorgt, sondern in allem lasset durch Gebet und Flehen mit Danksagung eure Anliegen vor Gott kundwerden;
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
und der Friede Gottes, der allen Verstand übersteigt, wird eure Herzen und euren Sinn [Eig. eure Gedanken] bewahren in Christo Jesu.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
Übrigens, Brüder, alles was wahr, alles was würdig, alles was gerecht, alles was rein, alles was lieblich ist, alles was wohllautet, wenn es irgend eine Tugend und wenn es irgend ein Lob gibt, dieses erwäget.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
Was ihr auch gelernt und empfangen und gehört und an mir gesehen habt, dieses tut, und der Gott des Friedens wird mit euch sein.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
Ich habe mich aber im Herrn sehr gefreut, daß ihr endlich einmal wieder aufgelebt seid, meiner zu gedenken; [O. für mich zu sorgen] wiewohl ihr auch meiner gedachtet, aber ihr hattet keine Gelegenheit.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
Nicht daß ich dies des Mangels halber sage, denn ich habe gelernt, worin ich bin, mich zu begnügen.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
Ich weiß sowohl erniedrigt zu sein, als ich weiß, Überfluß zu haben; in jedem und in allem bin ich unterwiesen, [Eig. eingeweiht] sowohl satt zu sein als zu hungern, sowohl Überfluß zu haben als Mangel zu leiden.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
Alles vermag ich in dem, der mich kräftigt.
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
Doch habt ihr wohlgetan, daß ihr an meiner Drangsal teilgenommen habt.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
Ihr wisset aber auch, ihr Philipper, daß im Anfang des Evangeliums, als ich aus Macedonien wegging, [O. weggegangen war] keine Versammlung mir in Bezug auf [Eig. für Rechnung des] Geben und Empfangen mitgeteilt hat, als nur ihr allein.
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
Denn auch in Thessalonich habt ihr mir einmal und zweimal für meine Notdurft gesandt.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Nicht daß ich die Gabe suche, sondern ich suche die Frucht, die überströmend sei für eure Rechnung.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
Ich habe aber alles in Fülle und habe Überfluß; ich bin erfüllt, da ich von Epaphroditus das von euch Gesandte empfangen habe, einen duftenden Wohlgeruch, ein angenehmes [O. annehmliches] Opfer, [Eig. Schlachtopfer] Gott wohlgefällig.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
Mein Gott aber wird alle eure Notdurft erfüllen nach seinem Reichtum in Herrlichkeit in Christo Jesu.
20 Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
Unserem Gott und Vater aber sei die Herrlichkeit von Ewigkeit zu Ewigkeit! [W. in die Zeitalter der Zeitalter] Amen. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
Grüßet jeden Heiligen in Christo Jesu. Es grüßen euch die Brüder, die bei mir sind.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
Es grüßen euch alle Heiligen, und besonders die aus des Kaisers Hause.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
Die Gnade des Herrn Jesus Christus sei mit eurem Geiste! Amen.

< Filippenserne 4 >