< Filippenserne 4 >

1 Difor, mine brør, som eg elskar og lengtar etter, mi gleda og min krans, statt soleis faste i Herren, de kjære!
Therefore, my brethren, dearly loved and longed for, my joy and crown, so stand firm in the Lord, my dearly-loved ones.
2 Evodia påminner eg, og Syntyke påminner eg um å vera samlyndte i Herren.
I entreat Euodia, and I entreat Syntyche, to be of one mind, as sisters in Christ.
3 Ja, eg bed og deg, du som med rette heiter Synzygus, ver deim til hjelp! for dei hev stridt med meg i evangeliet saman med Klemens og mine andre medarbeidarar - deira namn stend i livsens bok.
Yes, and I beg you also, my faithful yoke-fellow, to help these women who have shared my toil in connection with the Good News, together with Clement and the rest of my fellow labourers, whose names are recorded in the Book of Life.
4 Gled dykk i Herren alltid! atter vil eg segja det: Gled dykk!
Always be glad in the Lord: I will repeat it, be glad.
5 Lat dykkar godlynde verta kjent for alle menneskje! Herren er nær.
Let your forbearing spirit be known to every one--the Lord is near.
6 Gjer dykk ingi sut for noko ting; men lat i alle ting dykkar ynskje koma fram for Gud i påkalling og bøn med takksegjing!
Do not be over-anxious about anything, but by prayer and earnest pleading, together with thanksgiving, let your request be unreservedly made known in the presence of God.
7 Og Guds fred, som gjeng yver alt vit, skal vara dykkar hjarto og dykkar tankar i Kristus Jesus.
And then the peace of God, which transcends all our powers of thought, will be a garrison to guard your hearts and minds in union with Christ Jesus.
8 Elles, brør, alt det som er sant, alt det som er æva verdt, alt det som er rettferdigt, alt det som er reint, alt det som er elskelegt, alt det som hev eit godt namn, kvar ei dygd og alt som priseleg er, det gjeve de gaum etter!
Finally, brethren, whatever is true, whatever wins respect, whatever is just, whatever is pure, whatever is lovable, whatever is of good repute--if there is any virtue or anything deemed worthy of praise--cherish the thought of these things.
9 Det som de og hev lært og motteke og høyrt og set hjå meg, gjer det! Og fredsens Gud skal vera med dykk.
The doctrines and the line of conduct which I taught you--both what you heard and what you saw in me-- hold fast to them; and God who gives peace will be with you.
10 Eg vart storleg glad i Herren, av di de endeleg ein gong er komne so vidt til velmagt att, at de kunde tenkja på min bate, som de og fyrr tenkte på, men de hadde ikkje høve til det.
But I rejoice with a deep and holy joy that now at length you have revived your thoughtfulness for my welfare. Indeed you have always been thoughtful for me, although opportunity failed you.
11 Ikkje so at eg segjer dette av trong, for eg hev lært å vera nøgd med det eg hev.
I do not refer to this through fear of privation, for (for my part) I have learned, whatever be my outward experiences, to be content.
12 Eg veit å liva i ringe kår, eg veit og å liva i nøgd; i alt og i alle ting er eg innvigd, både å verta mett og vera svolten, både å hava nøgdi og hava vanråd.
I know both how to live in humble circumstances and how to live amid abundance. I am fully initiated into all the mysteries both of fulness and of hunger, of abundance and of want.
13 Alt magtast eg i honom som gjer meg sterk.
I have strength for anything through Him who gives me power.
14 Men endå gjorde de rett i å vera med meg i mi trong.
Yet I thank you for taking your share in my troubles.
15 Men de veit og, de filipparar, at i den fyrste tid evangeliet kom til dykk, då eg for frå Makedonia, kom ingen kyrkjelyd i rekneskap med meg yver gjeve og motteke utan de åleine.
And you men and women of Philippi also know that at the first preaching of the Good News, when I had left Macedonia, no other Church except yourselves held communication with me about giving and receiving;
16 For ogso i Tessalonika sende de meg både ein gong og tvo gonger det eg turvte.
because even in Thessalonica you sent several times to minister to my needs.
17 Ikkje so at eg trår etter gåva; men eg trår etter den frukt som rikleg kjem dykk til gode.
Not that I crave for gifts from you, but I do want to see abundant fruit bring you honour.
18 Men no hev eg fenge alt og hev nøgd, eg hev fullt upp, sidan eg med Epafroditus fekk sendingi frå dykk, ein yndeleg ange, eit offer til fagnad og hugnad for Gud.
I have enough of everything--and more than enough. My wants are fully satisfied now that I have received from the hands of Epaphroditus the generous gifts which you sent me--they are a fragrant odor, an acceptable sacrifice, truly pleasing to God.
19 Og min Gud skal etter sin rikdom fullt upp bøta på all dykkar trong i herlegdom i Kristus Jesus.
But my God--so great is His wealth of glory in Christ Jesus--will fully supply every need of yours.
20 Men vår Gud og Fader vere æra i all æva! Amen. (aiōn g165)
And to our God and Father be the glory throughout the Ages of the Ages! Amen. (aiōn g165)
21 Helsa kvar heilag i Kristus Jesus! Brørne hjå meg helsar dykk.
My Christian greetings to every one of God's people. The brethren who are with me send their greetings.
22 Alle dei heilage helsar dykk, mest dei som høyrer til keisarens hus.
All God's people here greet you--especially the members of Caesar's household.
23 Herren Jesu Kristi nåde vere med dykkar ånd!
May the grace of our Lord Jesus Christ be with your spirits.

< Filippenserne 4 >