4 Mosebok 32
1 Rubens-sønerne og Gads-sønerne hadde mykje bufe - uhorveleg mykje. Då dei no såg dei gode beitemarkerne i landet kring Jazer og i Gileadlandet,
Now the descendants of Reuben and of Gad had large numbers of livestock. When they saw the land of Jazer and Gilead, the land was a wonderful place for livestock.
2 kom dei og sagde til Moses og Eleazar, øvstepresten, og hovdingarne i lyden:
So the descendants of Gad and Reuben came and spoke to Moses, to Eleazar the priest, and to the leaders of the community. They said,
3 «Atarot og Dibon og Jazer og Nimra og Hesbon og Elale og Sebam og Nebo og Beon,
“This is a list of places we have surveyed: Ataroth, Dibon, Jazer, Nimrah, Heshbon, Elealeh, Sebam, Nebo, and Beon.
4 dei bygderne som Herren hev vunne for Israels-lyden, det er gode febygder, og me hev mykje fe.
These are the lands that Yahweh attacked before the community of Israel, and they are good places for livestock. We, your servants, have a lot of livestock.”
5 «Vil du gjera vel mot oss», sagde dei, so lat oss få det landet til odel og eiga, og før oss ikkje yver Jordan!»
They said, “If we have found favor in your eyes, let this land be given to us, your servants, as a possession. Do not make us cross over the Jordan.”
6 Då sagde Moses til Gads-sønerne og Rubens-sønerne: «Skal brørne dykkar ganga i striden, og de setja dykk til her?
Moses replied to the descendants of Gad and Reuben, “Should your brothers go to war while you settle down here?
7 Vil de då gjera Israels-sønerne uhuga til å fara yver åt det landet som Herren hev gjeve deim?
Why discourage the hearts of the people of Israel from going over into the land that Yahweh has given them?
8 Det var det federne dykkar gjorde då eg sende deim ut frå Kades-Barnea til å skoda landet:
Your fathers did the same thing when I sent them from Kadesh Barnea to examine the land.
9 dei for upp til Eskoldalen og såg på landet, og so skræmde dei Israels-sønerne, so dei miste hugen til å koma inn i det landet som Herren hadde gjeve deim.
They went up to the Valley of Eshkol. They saw the land and then discouraged the hearts of the people of Israel so that they refused to enter the land that Yahweh had given them.
10 Den dagen vart Herren brennande harm, og han svor:
Yahweh's anger was kindled on that day. He took an oath and said,
11 «Ingen av dei mennerne som for upp frå Egyptarland, og er yver tjuge år gamle, skal få sjå det landet eg hev lova Abraham og Isak og Jakob; for dei hev ikkje lydt meg som dei skulde -
'Surely none of the men who came up out of Egypt, from twenty years old and up, will see the land about which I swore to Abraham, to Isaac, and to Jacob, because they have not completely followed me, except for
12 ingen utan Kaleb Jefunneson av Kenaz-ætti og Josva Nunsson; dei hev vore trugne til å fylgja Herren.»
Caleb son of Jephunneh the Kenizzite, and Joshua son of Nun. Only Caleb and Joshua have completely followed me.'
13 Herren vart harm på Israel og let deim flakka ikring i øydemarki i fyrti år, til det var ende på heile den ætti som hadde gjort Herren imot.
So Yahweh's anger was kindled against Israel. He made them wander around in the wilderness for forty years until all the generation who had done evil in his sight was destroyed.
14 Og no hev de stige i staden åt federne dykkar, eit elde av synduge menner, og aukar endå meir Herrens harm imot Israel.
Look, you have risen up in your fathers' place, like just more sinful men, to add to Yahweh's burning anger toward Israel.
15 For slær de dykk ifrå og ikkje vil fylgja honom, so kjem han til å halda deim endå lenger i øydemarki, og de fører ulukka yver heile dette folket.»
If you turn away from following him, he will again leave Israel in the wilderness and you will have destroyed all this people.”
16 Då gjekk dei fram for Moses og sagde: «Me vil gjera kvier for feet vårt her og byggja borgar for konorne og borni våre;
So they came near Moses and said, “Allow us to build fences here for our cattle and cities for our families.
17 og so vil me væpna oss snøggast me vinn og fara fyre dei hine Israels-sønerne, til me hev ført deim dit dei skal; men konorne og borni våre skal sitja att i borgerne, so dei er trygge for folket her i landet.
However, we ourselves will be ready and armed to go with Israel's army until we have led them into their place. But our families will live in the fortified cities because of the other people who still live in this land.
18 Me skal ikkje venda heim att, fyrr Israels-borni hev fenge kvar sin eigedom;
We will not return to our houses until every one of the people of Israel has obtained his inheritance.
19 for me vil ikkje taka land saman med dei andre på hi sida Jordan og lenger undan, når me fær vårt land på denne sida, austanfor Jordan.»
We will not inherit the land with them on the other side of the Jordan, because our inheritance is here on the east side of the Jordan.”
20 «Ja, gjer de det, » sagde Moses, «væpnar de dykk til striden for Herrens augo,
So Moses replied to them, “If you do what you say, if you arm yourselves to go before Yahweh to war,
21 og alle stridsmennerne dykkar fer yver Jordan for Herrens augo, til han hev drive fiendarne sine or syne,
then every one of your armed men must cross over the Jordan before Yahweh, until he has driven out his enemies from before him
22 og vender de’kje heim att fyrr landet er vunne for Herrens augo, so hev de ingi skuld på dykk, korkje mot Herren eller Israel, og dette landet her skal vera dykkar eigedom med Herrens vilje.
and the land is subdued before him. Then afterward you may return. You will be guiltless toward Yahweh and toward Israel. This land will be your possession before Yahweh.
23 Men gjer de det ikkje, då syndar de imot Herren, og skal få kjenna at syndi finn dykk att.
But if you do not do so, look, you will have sinned against Yahweh. Be sure that your sin will find you out.
24 Bygg borgar for konorne og borni dykkar, og stell til kvier for småfeet, og gjer som de hev lova!»
Build cities for your families and pens for your sheep; then do what you have said.”
25 «Me vil gjera som du segjer, herre, » svara dei;
The descendants of Gad and Reuben spoke to Moses and said, “Your servants will do as you, our master, commands.
26 «borni og konorne våre og feet og alle klyvdyri skal vera her i Gileads-borgerne;
Our little ones, our wives, our flocks, and all our livestock will stay there in the cities of Gilead.
27 men sjølve vil me ganga yver Jordan for Herrens augo til strid, kvar våpnfør mann, soleis som du hev sagt.»
However, we, your servants, will cross over before Yahweh to battle, every man who is armed for war, as you, our master, say.”
28 So tala Moses um det til Eleazar, øvstepresten, og Josva Nunsson og hovdingarne yver alle Israels-ætterne,
So Moses gave instructions concerning them to Eleazar the priest, to Joshua son of Nun, and to the leaders of the ancestor's clans in the tribes of the people of Israel.
29 og sagde: «Gjeng Gads-sønerne og Rubens-sønerne, so mange som er våpnføre, med dykk yver Jordan for Herrens augo, og landet vert teke, so skal de gjeva deim Gileadlandet til eigedom.
Moses said to them, “If the descendants of Gad and Reuben cross over the Jordan with you, every man who is armed to battle before Yahweh, and if the land is subdued before you, then you will give them the land of Gilead as a possession.
30 Men gjeng dei ikkje stridsbudde med dykk yver, so skal dei få eigedomen sin i Kana’ans-landet, saman med dykk andre.»
But if they do not cross over with you armed, then they will acquire their possessions among you in the land of Canaan.”
31 Og Gads-sønerne og Rubens-sønerne svara: «Det som Herren hev sagt til oss, det vil me gjera:
So the descendants of Gad and Reuben answered and said, “As Yahweh has said to us, your servants, this is what we will do.
32 me vil fara stridsbudde yver til Kana’ans-landet for Herrens augo, men odelseiga vår skal vera her på denne sida av Jordan.»
We will cross over armed before Yahweh into the land of Canaan, but our possessed inheritance will remain with us on this side of the Jordan.”
33 Då gav Moses Gads- og Rubens-ætterne og halve Manasse-ætti dei riki som Sihon, amoritarkongen, og Og, kongen i Basan, hadde ått, heile landet med alle byarne rundt ikring og markerne som høyrde til.
So to the descendants of Gad and Reuben, and also to the half tribe of Manasseh son of Joseph, Moses gave the kingdom of Sihon, king of the Amorites, and of Og, king of Bashan. He gave to them the land, and distributed to them all its cities with their borders, the cities of the land around them.
34 Og Gads-sønerne bygde upp att Dibon og Atarot og Aroer
The descendants of Gad rebuilt Dibon, Ataroth, Aroer,
35 og Atrot-Sofan og Jazer og Jogbeha
Atroth Shophan, Jazer, Jogbehah,
36 og Bet-Nimra og Bet-Haran - faste borger og fekvier.
Beth Nimrah, and Beth Haran as fortified cities with pens for sheep.
37 Og Rubens-sønerne bygde upp att Hesbon og Elale og Kirjatajim
The descendants of Reuben rebuilt Heshbon, Elealeh, Kiriathaim,
38 og Nebo og Sibma og Ba’al-Meon, den siste vende dei namnet på; elles let dei borgerne hava dei gamle namni.
Nebo, Baal Meon—their names were later changed, and Sibmah. They gave other names to the cities that they rebuilt.
39 Sønerne åt Makir, Manasses son, for til Gileadlandet, og tok det, og dreiv ut amoritarne som budde der.
The descendants of Machir son of Manasseh went to Gilead and took it away from the Amorites who were in it.
40 Og Moses gav Makirs-ætti Gilead, og dei sette seg ned der.
Then Moses gave Gilead to Machir son of Manasseh, and his people settled there.
41 Ja’ir, son åt Manasse, for av stad og tok tjeldbyarne deira, og kalla deim Ja’irsbyarne.
Jair son of Manasseh went and captured its towns and called them Havvoth Jair.
42 Og Nobah for av, og tok Kenatborgi og grenderne der ikring og gav borgi sitt eige namn, Nobah.
Nobah went and captured Kenath and its villages, and he called it Nobah, after his own name.
