4 Mosebok 10

1 Og Herren tala atter til Moses, og sagde:

Locutusque est Dominus ad Moysen, dicens:

2 «Gjer deg tvo lurar av drive sylv! Deim skal du hava til å kalla lyden i hop med, og til å varsla folket når lægret skal flytjast.

Fac tibi duas tubas argenteas ductiles, quibus convocare possis multitudinem quando movenda sunt castra.

3 Blæs de i båe, so skal heile lyden samla seg hjå deg framanfor møtetjelddøri;

Cumque increpueris tubis, congregabitur ad te omnis turba ad ostium tabernaculi fœderis.

4 blæs de berre i ein, so skal styresmennerne, hovdingarne yver Israels-ætterne, samla seg hjå deg.

Si semel clangueris, venient ad te principes, et capita multitudinis Israël.

5 Blæs de alarm, so skal dei flokkarne fara i veg som hev lægret sitt i aust;

Si autem prolixior atque concisus clangor increpuerit, movebunt castra primi qui sunt ad orientalem plagam.

6 blæs de alarm andre venda, so skal dei som ligg i sud taka ut. Alarm skal de blåsa kvar gong de bryt upp frå lægret;

In secundo autem sonitu et pari ululatu tubæ, levabunt tentoria qui habitant ad meridiem; et juxta hunc modum reliqui facient, ululantibus tubis in profectionem.

7 men når du vil kalla folket i hop til ålmannamøte, skal de låta lint i lurarne, og ikkje blåsa alarm.

Quando autem congregandus est populus, simplex tubarum clangor erit, et non concise ululabunt.

8 Arons-sønerne, prestarne, er det som skal blåsa i deim. Dette skal vera ei æveleg lov hjå dykk, frå ætt til ætt.

Filii autem Aaron sacerdotes clangent tubis: eritque hoc legitimum sempiternum in generationibus vestris.

9 Og når de fær ufred i landet, og fienden bryt på dykk, so skal de blåsa sterkt i lurarne; då skal Herren, dykkar Gud, koma dykk i hug, so de vert berga for uvenerne.

Si exieritis ad bellum de terra vestra contra hostes qui dimicant adversum vos, clangetis ululantibus tubis, et erit recordatio vestri coram Domino Deo vestro, ut eruamini de manibus inimicorum vestrorum.

10 Og på glededagarne dykkar og høgtiderne og nymånedagarne skal de låta i lurarne til brennofferi og takkofferi dykkar, so det kann minna dykkar Gud um dykk. Eg, Herren, er dykkar Gud.»

Siquando habebitis epulum, et dies festos, et calendas, canetis tubis super holocaustis, et pacificis victimis, ut sint vobis in recordationem Dei vestri. Ego Dominus Deus vester.

11 Tjugande dagen i andre månaden i det andre året lyfte skyi seg upp ifrå gudshuset,

Anno secundo, mense secundo, vigesima die mensis, elevata est nubes de tabernaculo fœderis:

12 Då tok Israels-sønerne ut frå Sinaiheidi, flokk for flokk, etter som dei var fylkte; og skyi let seg ned att i Paranheidi.

profectique sunt filii Israël per turmas suas de deserto Sinai, et recubuit nubes in solitudine Pharan.

13 Dette var fyrste gongen dei braut lægret, og det var etter Herrens bod, som Moses hadde kunngjort for deim.

Moveruntque castra primi juxta imperium Domini in manu Moysi.

14 Fyrst tok Juda-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Nahson, son åt Amminadab, som stod yver Juda-flokken;

Filii Juda per turmas suas: quorum princeps erat Nahasson filius Aminadab.

15 yver Issakars-flokken stod Netanel, son åt Suar,

In tribu filiorum Issachar fuit princeps Nathanaël filius Suar.

16 og yver Sebulons-flokken Eliab, son åt Helon.

In tribu Zabulon erat princeps Eliab filius Helon.

17 Kvar gong gudshuset var teke ned, for Gersons-sønerne og Merari-sønerne i veg, dei som førde huset.

Depositumque est tabernaculum, quod portantes egressi sunt filii Gerson et Merari.

18 So tok Rubens-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisur, son åt Sede’ur, som stod yver Rubens-flokken;

Profectique sunt et filii Ruben, per turmas et ordinem suum: quorum princeps erat Helisur filius Sedeur.

19 yver Simeons-flokken stod Selumiel, son åt Surisaddai,

In tribu autem filiorum Simeon, princeps fuit Salamiel filius Surisaddai.

20 og yver Gads-flokken Eljasaf, son åt Re’uel.

Porro in tribu Gad erat princeps Eliasaph filius Duel.

21 So tok Kahats-sønerne i veg, dei som bar dei høgheilage tingi, og fyrr dei kom fram, hadde dei hine reist huset.

Profectique sunt et Caathitæ portantes sanctuarium. Tamdiu tabernaculum portabatur, donec venirent ad erectionis locum.

22 So tok Efraims-heren ut med fana si, flokk i flokk. Det var Elisama, son åt Ammihud, som stod yver Efraims-flokken;

Moverunt castra et filii Ephraim per turmas suas, in quorum exercitu princeps erat Elisama filius Ammiud.

23 yver Manasse-flokken stod Gamliel, son åt Pedasur,

In tribu autem filiorum Manasse princeps fuit Gamaliel filius Phadassur.

24 og yver Benjamins-flokken Abidan, son åt Gideoni.

Et in tribu Benjamin erat dux Abidan filius Gedeonis.

25 So tok Dans-heren ut med fana si, flokk i flokk: Dei var attarst i fylkingi. Det var Ahiezer, son åt Ammisaddai, som stod yver Dans-flokken;

Novissimi castrorum omnium profecti sunt filii Dan per turmas suas, in quorum exercitu princeps fuit Ahiezer filius Ammisaddai.

26 yver Assers-flokken stod Pagiel, son åt Okran,

In tribu autem filiorum Aser erat princeps Phegiel filius Ochran.

27 og yver Naftali-flokken Ahira, son åt Enan.

Et in tribu filiorum Nephthali princeps fuit Ahira filius Enan.

28 Soleis var Israels-sønerne fylkte når dei for i veg, herflokk etter herflokk. Då dei skulde taka ut,

Hæc sunt castra, et profectiones filiorum Israël per turmas suas quando egrediebantur.

29 sagde Moses til Hobab, son åt Re’uel frå Midjan, verfar hans Moses: «No tek me på vegen til det landet som Herren hev sagt han vil gjeva oss. Kom og ver med oss, so skal me gjera vel mot deg; for Herren hev lova Israel mykje godt.»

Dixitque Moyses Hobab filio Raguel Madianitæ, cognato suo: Proficiscimur ad locum quem Dominus daturus est nobis: veni nobiscum, ut benefaciamus tibi, quia Dominus bona promisit Israëli.

30 «Nei, » svara Hobab, «eg vil fara heim til mitt eige land og folk.»

Cui ille respondit: Non vadam tecum, sed revertar in terram meam, in qua natus sum.

31 «Kjære væne, gakk ikkje frå oss!» sagde Moses. «Du veit best kvar me kann setja læger i øydemarki; du lyt vera auga vårt!

Et ille: Noli, inquit, nos relinquere: tu enim nosti in quibus locis per desertum castra ponere debeamus, et eris ductor noster.

32 Gjeng du med oss, so skal me gjeva deg mykje godt, når me fær alt det gode som Herren vil gjeva oss.»

Cumque nobiscum veneris, quidquid optimum fuerit ex opibus, quas nobis traditurus est Dominus, dabimus tibi.

33 So for dei då frå Gudsfjellet tri dagsleider fram, og Herrens sambandskista for fyre deim alle tri dagarne, og leita etter ein kvilestad for deim.

Profecti sunt ergo de monte Domini viam trium dierum, arcaque fœderis Domini præcedebat eos, per dies tres providens castrorum locum.

34 Herrens sky stod yver deim um dagen, når dei for ifrå lægret.

Nubes quoque Domini super eos erat per diem cum incederent.

35 Og kvar gong kista tok i veg, kvad Moses: «Reis deg, Herre, so fienden ryk og uvenern’ dine rømer for deg!»

Cumque elevaretur arca, dicebat Moyses: Surge, Domine, et dissipentur inimici tui, et fugiant qui oderunt te, a facie tua.

36 Og når ho let seg ned, kvad han: «Herre, kom atter til alle dei tusund Israels-ætter!»

Cum autem deponeretur, aiebat: Revertere, Domine, ad multitudinem exercitus Israël.