Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
And he entered into a boat, and crossed over, and came into his own city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
And look, they brought to him a man who was paralyzed, lying on a bed. And Yeshua, seeing their faith, said to the paralytic, "Son, cheer up. Your sins are forgiven."
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
And look, some of the scribes said to themselves, "This man blasphemes."
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
But Yeshua, knowing their thoughts, said, "Why do you think evil in your hearts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
For which is easier, to say, 'Your sins are forgiven;' or to say, 'Get up, and walk?'
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But that you may know that the Son of Man has authority on earth to forgive sins..." (then he said to the paralytic), "Get up, and take up your mat, and go up to your house."
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
And he arose and departed to his house.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
Now when the crowds saw it, they were afraid and glorified God who had given such authority to men.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
And as Yeshua passed by from there, he saw a man called Matthew sitting at the tax collection office. He said to him, "Follow me." And he got up and followed him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
And it happened as he sat in the house, look, many tax collectors and sinners came and were reclining with Yeshua and his talmidim.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
And when the Pharisees saw it, they said to his talmidim, "Why does your Teacher eat with tax collectors and sinners?"
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
When he heard it, he said to them, "Those who are healthy have no need for a physician, but those who are sick do.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
But you go and learn what this means: 'I desire mercy, and not sacrifice,' for I came not to call the righteous, but sinners."
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then John's talmidim came to him, saying, "Why do we and the Pharisees fast often, but your talmidim do not fast?"
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
And Yeshua said to them, "Can the friends of the bridegroom mourn, as long as the bridegroom is with them? But the days will come when the bridegroom will be taken away from them, and then they will fast.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
And no one puts a piece of unshrunk cloth on an old garment; for the patch would tear away from the garment, and a worse hole is made.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Neither do people put new wine into old wineskins, or else the skins would burst, and the wine pours out, and the skins ruined. No, they put new wine into fresh wineskins, and both are preserved."
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
While he told these things to them, look, a ruler came and worshiped him, saying, "My daughter has just died, but come and lay your hand on her, and she will live."
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
And Yeshua got up and followed him, as did his talmidim.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
And look, a woman who had an issue of blood for twelve years came behind him, and touched the fringe of his garment;
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
for she said within herself, "If I just touch his garment, I will be made well."
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
But Yeshua, turning around and seeing her, said, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well." And the woman was made well from that hour.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
And when Yeshua came into the ruler's house, and saw the flute players, and the crowd in noisy disorder,
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
he said, "Go away, for the girl is not dead, but asleep." And they laughed at him.
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
But when the crowd was put out, he entered in, took her by the hand, and the girl arose.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
And the report of this went out into all that land.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
And as Yeshua passed by from there, two blind men followed him, calling out and saying, "Have mercy on us, son of David."
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
And when he had come into the house, the blind men came to him, and Yeshua said to them, "Do you believe that I am able to do this?" They told him, "Yes, Lord."
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, saying, "According to your faith be it done to you."
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
And their eyes were opened. And Yeshua strictly commanded them, saying, "See that no one knows about this."
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But they went out and spread abroad his fame in all that land.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
And as they went out, look, a mute man who was demon possessed was brought to him.
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
And when the demon was cast out, the mute man spoke. And the crowds were amazed, saying, "Nothing like this has ever been seen in Israel."
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharisees said, "By the prince of the demons, he casts out demons."
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
And Yeshua went about all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and proclaiming the Good News of the Kingdom, and healing every disease and every sickness.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
But when he saw the crowds, he was moved with compassion for them, because they were harassed and scattered, like sheep without a shepherd.
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
Then he said to his talmidim, "The harvest indeed is plentiful, but the laborers are few.
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
Pray therefore that the Lord of the harvest will send out laborers into his harvest."
