Matteus 9
1 So gjekk han ut i båten og for yver og kom til sin eigen by.
And going on board the ship, he passed over and came to his own city.
2 Då kom dei til honom med ein lam mann, som låg i ei seng. Då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Ver hugheil, son! Syndene dine er tilgjevne.»
And behold, they brought to him a paralytic, laid upon a bed; and Jesus, seeing their faith, said to the paralytic, Be of good courage, child; thy sins are forgiven.
3 Då var det nokre av dei skriftlærde som tenkte med seg: «Denne spottar Gud!»
And behold, certain of the scribes said to themselves, This [man] blasphemes.
4 Men Jesus såg tankarne deira og sagde: «Kvi hyser de so vonde tankar i hjarta?
And Jesus, seeing their thoughts, said, Why do ye think evil things in your hearts?
5 Kva er lettast å segja: «Synderne dine er tilgjevne, » eller: «Statt upp og gakk?»
For which is easier: to say, Thy sins are forgiven; or to say, Rise up and walk?
6 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi» - so segjer han til den lame: «Statt upp, tak sengi og gakk heim att!»
But that ye may know that the Son of man has power on earth to forgive sins, (then he says to the paralytic, ) Rise up, take up thy bed and go to thy house.
7 Då stod han upp og gjekk heim til seg.
And he rose up and went to his house.
8 Og då folket såg det, vart dei ottefulle, og lova Gud som hadde gjeve menneskje slik magt.
But the crowds seeing [it], were in fear, and glorified God who gave such power to men.
9 Då Jesus gjekk lenger fram, fekk han sjå ein mann som sat på tollbudi - Mattæus heitte han - og sagde til honom: «Fylg meg!» Og han stod upp og fylgde Jesus.
And Jesus, passing on thence, saw a man sitting at the tax-office, called Matthew, and says to him, Follow me. And he rose up and followed him.
10 Då han so heldt måltid heime i huset sitt, kom mange tollmenner og syndarar og sette seg til bords med Jesus og læresveinarne hans.
And it came to pass, as he lay at table in the house, that behold, many tax-gatherers and sinners came and lay at table with Jesus and his disciples.
11 Farisæarane såg det og sagde til læresveinarne: «Kvifor et meisteren dykkar i lag med tollmenner og syndarar?»
And the Pharisees seeing [it], said to his disciples, Why does your teacher eat with tax-gatherers and sinners?
12 Då Jesus høyrde det, sagde han: «Det er ikkje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt.
But [Jesus] hearing it, said, They that are strong have not need of a physician, but those that are ill.
13 Gakk burt og lær kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i.» For eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
But go and learn what [that] is — I will have mercy and not sacrifice; for I have not come to call righteous [men] but sinners.
14 Då kom læresveinarne åt Johannes til honom og sagde: «Korleis hev det seg at me og farisæarane fastar so mykje, men dine læresveinar fastar ikkje?»
Then come to him the disciples of John, saying, Why do we and the Pharisees often fast, but thy disciples fast not?
15 Jesus svara: «Kann bryllaupsfolket syrgja medan dei hev brudgomen hjå seg? Men det kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då skal dei fasta.
And Jesus said to them, Can the sons of the bridechamber mourn so long as the bridegroom is with them? But days will come when the bridegroom will have been taken away from them, and then they will fast.
16 Ingen set ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; for boti riv med seg noko av sjølve plagget, og rifti vert større.
But no one puts a patch of new cloth on an old garment, for its filling up takes from the garment and a worse rent takes place.
17 Og ikkje hev dei ny vin i gamle lerflaskor; for då rivnar flaskorne, so vinen renn ned, og flaskorne forferst; ny vin hev dei i nye lerflaskor; då held dei seg båe.»
Nor do men put new wine into old skins, otherwise the skins burst and the wine is poured out, and the skins will be destroyed; but they put new wine into new skins, and both are preserved together.
18 Med han tala soleis til deim, kom ein synagoge-forstandar og fall på kne for honom og sagde: «Rett no hev dotter mi slokna; men kom og legg handi di på henne, so livnar ho att!»
As he spoke these things to them, behold, a ruler coming in did homage to him, saying, My daughter has by this died; but come and lay thy hand upon her and she shall live.
19 Jesus gjorde seg reidug og gjekk med honom, og læresveinarne og.
And Jesus rose up and followed him, and [so did] his disciples.
20 Då kom det ei kvinna, som hadde havt blodflod i tolv år; ho gjekk innåt honom attantil og tok i ein av duskarne på kjolen hans,
And behold, a woman, who had had a bloody flux [for] twelve years, came behind and touched the hem of his garment;
21 for ho tenkte med seg: «Kann eg berre få taka i kjolen hans, so er eg berga.»
for she said within herself, If I should only touch his garment I shall be healed.
22 I det same snudde han seg og såg henne. Då sagde han: «Ver hugheil, dotter! Trui di hev hjelpt deg.» Og kvinna vart god att i same stundi.
But Jesus turning and seeing her, said, Be of good courage, daughter; thy faith has healed thee. And the woman was healed from that hour.
23 Då Jesus kom heim til synagoge-forstandaren og såg fløytelåtarane og hopen som ståka og våla, sagde han til deim:
And when Jesus was come to the house of the ruler, and saw the flute-players and the crowd making a tumult,
24 «Gakk burt! Gjenta er ikkje slokna; ho søv.» Men dei berre log åt honom.
he said, Withdraw, for the damsel is not dead, but sleeps. And they derided him.
25 Då hopen var driven ut, gjekk han inn, og tok henne i handi, og gjenta stod upp.
But when the crowd had been put out, he went in and took her hand; and the damsel rose up.
26 Og gjetordet um dette kom ut yver alle bygderne der ikring.
And the fame of it went out into all that land.
27 Då Jesus gjekk burt att, fylgde tvo blinde etter honom og ropa: «Gjer sælebot på oss, du Davids son!»
And as Jesus passed on thence, two blind [men] followed him, crying and saying, Have mercy on us, Son of David.
28 Og då han var komen heim, gjekk dei etter han inn. Jesus sagde til deim: «Trur de at eg kann gjera det?» «Ja, herre, » svara dei.
And when he was come to the house, the blind [men] came to him. And Jesus says to them, Do ye believe that I am able to do this? They say to him, Yea, Lord.
29 Då tok han burtpå augo deira og sagde: «Det skal verta som de trur.»
Then he touched their eyes, saying, According to your faith, be it unto you.
30 Og med ein gong kunde dei sjå. Jesus tala strengt til deim og sagde: «Sjå til at ingen fær vita det!»
And their eyes were opened; and Jesus charged them sharply, saying, See, let no man know it.
31 Men dei var’kje fyrr komne ut, fyrr dei bar gjetordet hans ut yver alle bygder.
But they, when they were gone out, spread his name abroad in all that land.
32 Med same dei gjekk ut, kom det nokre folk til honom med ein mållaus mann som hadde ei vond ånd i seg.
But as these were going out, behold, they brought to him a dumb man possessed by a demon.
33 Då so den vonde åndi var drivi ut, tala den mållause. Og folk undra seg og sagde: «Aldri hev slikt vore set fyrr i Israel!»
And the demon having been cast out, the dumb spake. And the crowds were astonished, saying, It has never been seen thus in Israel.
34 Men farisæarane sagde: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva djevlarne ut.»
But the Pharisees said, He casts out the demons through the prince of the demons.
35 Sidan gjekk Jesus kring i alle byar og bygder og lærde folket i synagogorne deira, og lyste ut evangeliet um Gudsriket, og lækte all sjukdom og vanhelsa.
And Jesus went round all the cities and the villages, teaching in their synagogues, and preaching the glad tidings of the kingdom, and healing every disease and every bodily weakness.
36 Og då han såg folkehopen, tykte han hjarteleg synd um deim; for dei var ille medfarne og nedforkomne, som ein saueflokk utan hyrding.
But when he saw the crowds he was moved with compassion for them, because they were harassed, and cast away as sheep not having a shepherd.
37 Då sagde han til læresveinarne sine: «Grøda er stor, men onnefolki er få.
Then saith he to his disciples, The harvest [is] great and the workmen [are] few;
38 Bed då honom som eig grøda at han vil senda arbeidsfolk til å hausta inn grøda si!»
supplicate therefore the Lord of the harvest, that he send forth workmen unto his harvest.
