< Matteus 8 >

1 Då han gjekk ned av fjellet, fylgde det mykje folk med honom.
Et quand il fut descendu de la montagne, de grandes foules le suivirent.
2 Best det var, kom ein som hadde spillsykja, og fall på kne for honom og sagde: «Herre, dersom du vil, so kann du gjera meg rein.»
Et voici, un lépreux s’approchant, se prosterna devant lui, disant: Seigneur, si tu veux, tu peux me rendre net.
3 Jesus rette ut handi, og tok burt på honom og sagde: «Eg vil; vert rein!» Då vart han med ein gong fri spillsykja, og rein.
Et [Jésus], étendant la main, le toucha, disant: Je veux, sois net. Et aussitôt il fut nettoyé de sa lèpre.
4 Og Jesus sagde til honom: «Sjå til at du ikkje segjer dette med nokon, men gakk burt og te deg for presten, og ber fram det offeret som Moses hev sagt fyre, so du kann vitna for deim!»
Et Jésus lui dit: Prends garde de ne le dire à personne; mais va, montre-toi au sacrificateur et offre le don que Moïse a ordonné, pour qu’il leur serve de témoignage.
5 Då han so gjekk inn i Kapernaum, kom ein hovudsmann og tala til honom og sagde:
Et comme il entrait dans Capernaüm, un centurion vint à lui, le suppliant,
6 «Herre, drengen min ligg lam heime, og lid hardt.»
et disant: Seigneur, mon serviteur est couché à la maison, atteint de paralysie, horriblement tourmenté.
7 «Skal eg koma og lækja honom?» segjer Jesus.
Et Jésus lui dit: J’irai, moi, et je le guérirai.
8 «Herre, » svara hovudsmannen, «eg er ikkje verd at du stig inn under mitt tak. Men seg berre eit ord, so vert drengen min god att!
Et le centurion répondit et dit: Seigneur, je ne suis pas digne que tu entres sous mon toit; mais dis seulement une parole, et mon serviteur sera guéri;
9 For eg er ein mann som må lyda deim som større er, og sjølv hev eg og hersveinar under meg, og segjer eg til ein av deim: «Gakk!» so gjeng han, og til ein annan: «Kom!» so kjem han, og til tenaren min: «Gjer no det!» so gjer han det.»
car moi aussi, je suis un homme placé sous l’autorité [d’autrui], ayant sous moi des soldats; et je dis à l’un: Va, et il va; et à un autre: Viens, et il vient; et à mon esclave: Fais cela, et il le fait.
10 Då Jesus høyrde det, undra han seg, og sagde til deim som var med honom: «Det segjer eg dykk for sant: So stor ei tru hev eg ikkje funne hjå nokon i Israel.
Et Jésus, l’ayant entendu, s’en étonna, et dit à ceux qui [le] suivaient: En vérité, je vous dis: je n’ai pas trouvé, même en Israël, une si grande foi.
11 Og det skal de vita, at mange skal koma både frå aust og frå vest og setja seg til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket;
Et je vous dis que plusieurs viendront d’orient et d’occident, et s’assiéront avec Abraham et Isaac et Jacob dans le royaume des cieux;
12 men dei som riket var etla åt, skal ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner.»
mais les fils du royaume seront jetés dans les ténèbres de dehors: là seront les pleurs et les grincements de dents.
13 So sagde han til hovudsmannen: «Gakk heim att! Det skal verta som du trudde.» Og drengen vart god att i same stundi.
Et Jésus dit au centurion: Va, et qu’il te soit fait comme tu as cru; et à cette heure-là son serviteur fut guéri.
14 Då Jesus kom heim til Peter, såg han at vermor hans låg sjuk og hadde hiteflagor.
Et Jésus, étant venu dans la maison de Pierre, vit la belle-mère de Pierre couchée là et ayant la fièvre;
15 So tok han henne i handi; då kvarv hiteflagorne burt, og ho stod upp og stelte for honom.
et il lui toucha la main, et la fièvre la quitta; et elle se leva et le servit.
16 Um kvelden kom dei til honom med mange som var forgjorde og hadde vonde ånder i seg, og han dreiv ut ånderne med eit einaste ord, og alle som hadde vondt, gjorde han gode att.
Et le soir étant venu, on lui apporta beaucoup de démoniaques; et il chassa les esprits par [une] parole, et guérit tous ceux qui se portaient mal;
17 Soleis skulde det sannast det som Jesaja, profeten, hev tala, når han segjer: «Han våre sotter på seg tok, og våre sykjor bar.»
en sorte que fût accompli ce qui a été dit par Ésaïe le prophète, disant: « Lui-même a pris nos langueurs, et a porté nos maladies ».
18 Då Jesus såg at det hadde samla seg mykje folk ikring honom, sagde han til læresveinarne: «Lat oss fara yver til hi sida!»
Or Jésus, voyant de grandes foules autour de lui, commanda de passer à l’autre rive.
19 I det same kom ein skriftlærd mann til honom og sagde: «Meister, eg vil fylgja deg kvar du fer.»
Et un scribe s’approchant, lui dit: Maître, je te suivrai où que tu ailles.
20 Då svara Jesus: «Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann leggja sitt hovud nedpå.»
Et Jésus lui dit: Les renards ont des tanières, et les oiseaux du ciel ont des demeures; mais le fils de l’homme n’a pas où reposer sa tête.
21 Ein annan - ein av læresveinarne hans - sagde med honom: «Herre, lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min!»
Et un autre de ses disciples lui dit: Seigneur, permets-moi de m’en aller premièrement et d’ensevelir mon père.
22 Men Jesus svara: «Fylg du meg, og lat dei daude jorda sine daude!»
Mais Jésus lui dit: Suis-moi, et laisse les morts ensevelir leurs morts.
23 So gjekk han ut i båten, og læresveinarne var med.
Et quand il fut monté dans le bateau, ses disciples le suivirent;
24 Um eit bil vart det so hard sjø at bårorne slo yver båten; men han låg og sov.
et voici, une grande tourmente s’éleva sur la mer, en sorte que le bateau était couvert par les vagues; mais lui dormait.
25 Då gjekk dei burt til honom og vekte honom og sagde: «Herre, hjelp! Me gjeng under!»
Et les disciples s’approchèrent et le réveillèrent, disant: Seigneur, sauve-[nous]! nous périssons.
26 «Kvi er de so rædde?» sagde han; «kor lite tru de hev!» So stod han upp og truga vinden og sjøen, og det vart blikende stilt.
Et il leur dit: Pourquoi êtes-vous craintifs, gens de petite foi? Alors, s’étant levé, il reprit les vents et la mer, et il se fit un grand calme.
27 Og folk undra seg og sagde: «Kva mann er dette, at både vind og sjø må lyda honom?»
Et les gens s’en étonnèrent, disant: Quel est celui-ci, que les vents même et la mer lui obéissent!
28 Då han kom yver på hi sida, til Gadarenarlandet, møtte han tvo forgjorde, som kom ut or gravholorne; dei var so ville og vonde at ingen kunde koma fram den vegen.
Et quand il arriva à l’autre rive, dans le pays des Gergéséniens, deux démoniaques, sortant des sépulcres, vinrent à sa rencontre; [et ils étaient] très violents, en sorte que personne ne pouvait passer par ce chemin-là.
29 Og best det var, sette dei i og ropa: «Kva vil du oss, du Guds Son? Er du komen hit for å plåga oss fyre tidi?»
Et voici, ils s’écrièrent, disant: Qu’y a-t-il entre nous et toi Jésus, Fils de Dieu? Es-tu venu ici avant le temps pour nous tourmenter?
30 Eit godt stykke ifrå gjekk ein stor svineflokk på beite.
Et il y avait, loin d’eux, un grand troupeau de pourceaux qui paissait.
31 So bad ånderne: «Driv du oss ut, so lat oss fara i svineflokken!»
Et les démons le priaient, disant: Si tu nous chasses, permets-nous de nous en aller dans le troupeau des pourceaux.
32 «Gjer so då!» svara han. Då for dei ut og for inn i svini. Og brått sette heile flokken utyver stupet og ned i sjøen og druknast.
Et il leur dit: Allez. Et eux, sortant, s’en allèrent dans le troupeau des pourceaux; et voici, tout le troupeau des pourceaux se rua du haut de la côte dans la mer; et ils moururent dans les eaux.
33 Gjætarane rømde, og då dei kom til byen, fortalde dei alt saman, og sagde korleis det hadde gjenge med dei forgjorde.
Et ceux qui les paissaient s’enfuirent; et, s’en étant allés dans la ville, ils racontèrent tout, et ce qui était arrivé aux démoniaques.
34 Då gjekk alt byfolket ut imot Jesus, og då dei fekk sjå honom, bad dei at han vilde fara burt ifrå bygderne deira.
Et voici, toute la ville sortit au-devant de Jésus; et l’ayant vu, ils le prièrent de se retirer de leur territoire.

< Matteus 8 >