Matteus 7
1 Døm ikkje, elles vert de dømde! For den domen de dømer, skal de dømast etter,
Nile ye deme, `that ye be not demed; for in what doom ye demen,
2 og det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk i.
ye schulen be demed, and in what mesure ye meten, it schal be meten ayen to you.
3 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga, den vert du ikkje var?
But what seest thou a litil mote in the iye of thi brother, and seest not a beem in thin owne iye?
4 Eller korleis kann du segja til bror din: Kom, lat meg taka flisi ut or auga ditt! og sjå, det sit ein bjelke i ditt eige auga!
Or hou seist thou to thi brothir, Brothir, suffre I schal do out a mote fro thin iye, and lo! a beem is in thin owne iye?
5 Din hyklar! Drag fyrst bjelken ut or ditt auga - då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
Ipocrite, `do thou out first the beem of thin iye, and thanne thou schalt se to do out the mote of the iye of thi brothir.
6 Gjev ikkje hundarne det som heilagt er, og kasta ikkje perlorne dykkar for svini! Dei kjem berre til å trøda deim under føterne, og snu seg og riva dykk sund.
Nile ye yyue hooli thing to houndis, nethir caste ye youre margaritis bifore swyne, lest perauenture thei defoulen hem with her feet, and the houndis be turned, and al to-tere you.
7 Bed, so skal de få, leita, so skal de finna, banka på, so skal det verta upplate for dykk!
Axe ye, and it schal be youun to you; seke ye, and ye schulen fynde; knocke ye, and it schal be openyd to you.
8 For kvar den som bed, han fær, og den som leitar, han finn, og den som bankar på, vert det upplate for.
For ech that axith, takith; and he that sekith, fyndith; and it schal be openyd to hym, that knockith.
9 Eller er det nokon av dykk som gjev son sin ein stein når han bed honom um brød,
What man of you is, that if his sone axe hym breed, whethir he wole take hym a stoon?
10 eller ein orm når han bed um ein fisk?
Or if he axe fische, whether he wole take hym an edder?
11 Når no de veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, de som er vonde, kor mykje meir vil so’kje far dykkar i himmelen gjeva noko godt til deim som bed honom!
Therfor if ye, whanne ye ben yuele men, kunnen yyue good yiftis to youre sones, hou myche more youre fadir that is in heuenes schal yyue good thingis to men that axen hym?
12 Alt som de då vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de og gjera mot deim; for so er lovi og profetarne.
Therfor alle thingis, what euere thingis ye wolen that men do to you, do ye to hem, for this is the lawe and the prophetis.
13 Gakk inn igjenom den tronge porten! For vid er den porten, og breid er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som gjeng inn der.
Entre ye bi the streyt yate; for the yate that ledith to perdicioun is large, and the weie is broode, and there ben many that entren bi it.
14 Men trong er den porten, og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn honom.
Hou streit is the yate, and narwy the weye, that ledith to lijf, and ther ben fewe that fynden it.
15 Tak dykk i vare for dei falske profetarne! Dei kjem til dykk i saueham, men innvertes er dei gråduge ulvar.
Be ye war of fals prophetis, that comen to you in clothingis of scheep, but withynneforth thei ben as wolues of raueyn;
16 På frukterne deira skal de kjenna deim; kann ein hausta druvor av klunger eller fikor av tistlar?
of her fruytis ye schulen knowe hem. Whether men gaderen grapis of thornes, or figus of breris?
17 Soleis ber alle gode tre god frukt; men låke tre ber vond frukt,
So euery good tre makith good fruytis; but an yuel tre makith yuel fruytis.
18 eit godt tre kann ikkje bera vond frukt, og eit låkt tre kann ikkje bera god frukt.
A good tre may not make yuel fruytis, nethir an yuel tre make good fruytis.
19 Men kvart tre som ikkje gjev god frukt, vert hogge ned og kasta på elden.
Euery tre that makith not good fruyt, schal be kyt doun, and schal be cast in to the fier.
20 So skal de då kjenna deim på frukterne.
Therfor of her fruytis ye schulen knowe hem.
21 Ikkje alle som segjer til meg: «Herre, herre!» skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer det far min i himmelen vil.
Not ech man that seith to me, Lord, Lord, schal entre in to the kyngdom of heuenes; but he that doith the wille of my fadir that is in heuenes, he schal entre in to the kyngdoom of heuenes.
22 På den dagen skal mange segja til meg: «Herre, herre, hev me ikkje tala profetord i ditt namn, og drive ut djevlar i ditt namn, og gjort mange under i ditt namn?»
Many schulen seie to me in that dai, Lord, Lord, whether we han not prophesied in thi name, and han caste out feendis in thi name, and han doon many vertues in thi name?
23 Då skal eg segja deim beint ut: «Eg hev aldri kjent dykk. Gakk ifrå meg, de illgjerdsmenner!»
And thanne Y schal knouleche to hem, That Y knewe you neuere; departe awei fro me, ye that worchen wickidnesse.
24 Den som no høyrer desse ordi mine og gjer etter deim, honom vil eg likna med ein vitug mann, som bygde huset sitt på berg.
Therfor ech man that herith these my wordis, and doith hem, schal be maad lijk to a wise man, that hath bildid his hous on a stoon.
25 Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; men det stod; for det var tufta på berg.
And reyn felde doun, and flodis camen, and wyndis blewen, and russchiden `in to that hous; and it felde not doun, for it was foundun on a stoon.
26 Og den som høyrer desse ordi mine og ikkje gjer etter deim, han kann liknast med ein fåvis mann, som bygde huset sitt på sand.
And euery man that herith these my wordis, and doith hem not, is lijk to a fool, that hath bildid his hous on grauel.
27 Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; då fall det, og fallet vart stort.»
And reyn cam doun, and floodis camen, and wyndis blewen, and thei hurliden ayen that hous; and it felde doun, and the fallyng doun therof was greet.
28 Då Jesus hadde tala desse ordi, då var folket reint upp i under yver læra hans.
And it was doon, whanne Jhesus hadde endid these wordis, the puple wondride on his techyng;
29 For han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som deira skriftlærde.
for he tauyte hem, as he that hadde power, and not as the scribis `of hem, and the Farisees.
