Matteus 7
1 Døm ikkje, elles vert de dømde! For den domen de dømer, skal de dømast etter,
Judge not, that ye be not judged.
2 og det målet de mæler med, skal dei mæla åt dykk i.
For with what judgment ye judge, ye shall be judged: and with what measure ye mete, it shall be measured unto you.
3 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga, den vert du ikkje var?
And why beholdest thou the mote that is in thy brother’s eye, but considerest not the beam that is in thine own eye?
4 Eller korleis kann du segja til bror din: Kom, lat meg taka flisi ut or auga ditt! og sjå, det sit ein bjelke i ditt eige auga!
Or how wilt thou say to thy brother, Let me cast out the mote out of thine eye; and lo, the beam is in thine own eye?
5 Din hyklar! Drag fyrst bjelken ut or ditt auga - då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
Thou hypocrite, cast out first the beam out of thine own eye; and then shalt thou see clearly to cast out the mote out of thy brother’s eye.
6 Gjev ikkje hundarne det som heilagt er, og kasta ikkje perlorne dykkar for svini! Dei kjem berre til å trøda deim under føterne, og snu seg og riva dykk sund.
Give not that which is holy unto the dogs, neither cast your pearls before the swine, lest haply they trample them under their feet, and turn and rend you.
7 Bed, so skal de få, leita, so skal de finna, banka på, so skal det verta upplate for dykk!
Ask, and it shall be given you; seek, and ye shall find; knock, and it shall be opened unto you:
8 For kvar den som bed, han fær, og den som leitar, han finn, og den som bankar på, vert det upplate for.
for every one that asketh receiveth; and he that seeketh findeth; and to him that knocketh it shall be opened.
9 Eller er det nokon av dykk som gjev son sin ein stein når han bed honom um brød,
Or what man is there of you, who, if his son shall ask him for a loaf, will give him a stone;
10 eller ein orm når han bed um ein fisk?
or if he shall ask for a fish, will give him a serpent?
11 Når no de veit å gjeva borni dykkar gode gåvor, de som er vonde, kor mykje meir vil so’kje far dykkar i himmelen gjeva noko godt til deim som bed honom!
If ye then, being evil, know how to give good gifts unto your children, how much more shall your Father who is in heaven give good things to them that ask him?
12 Alt som de då vil at andre skal gjera mot dykk, det skal de og gjera mot deim; for so er lovi og profetarne.
All things therefore whatsoever ye would that men should do unto you, even so do ye also unto them: for this is the law and the prophets.
13 Gakk inn igjenom den tronge porten! For vid er den porten, og breid er den vegen som fører til fortaping, og mange er dei som gjeng inn der.
Enter ye in by the narrow gate: for wide is the gate, and broad is the way, that leadeth to destruction, and many are they that enter in thereby.
14 Men trong er den porten, og smal er den vegen som fører til livet, og få er dei som finn honom.
For narrow is the gate, and straitened the way, that leadeth unto life, and few are they that find it.
15 Tak dykk i vare for dei falske profetarne! Dei kjem til dykk i saueham, men innvertes er dei gråduge ulvar.
Beware of false prophets, who come to you in sheep’s clothing, but inwardly are ravening wolves.
16 På frukterne deira skal de kjenna deim; kann ein hausta druvor av klunger eller fikor av tistlar?
By their fruits ye shall know them. Do [men] gather grapes of thorns, or figs of thistles?
17 Soleis ber alle gode tre god frukt; men låke tre ber vond frukt,
Even so every good tree bringeth forth good fruit; but the corrupt tree bringeth forth evil fruit.
18 eit godt tre kann ikkje bera vond frukt, og eit låkt tre kann ikkje bera god frukt.
A good tree cannot bring forth evil fruit, neither can a corrupt tree bring forth good fruit.
19 Men kvart tre som ikkje gjev god frukt, vert hogge ned og kasta på elden.
Every tree that bringeth not forth good fruit is hewn down, and cast into the fire.
20 So skal de då kjenna deim på frukterne.
Therefore by their fruits ye shall know them.
21 Ikkje alle som segjer til meg: «Herre, herre!» skal koma inn i himmelriket, men dei som gjer det far min i himmelen vil.
Not every one that saith unto me, Lord, Lord, shall enter into the kingdom of heaven; but he that doeth the will of my Father who is in heaven.
22 På den dagen skal mange segja til meg: «Herre, herre, hev me ikkje tala profetord i ditt namn, og drive ut djevlar i ditt namn, og gjort mange under i ditt namn?»
Many will say to me in that day, Lord, Lord, did we not prophesy by thy name, and by thy name cast out demons, and by thy name do many mighty works?
23 Då skal eg segja deim beint ut: «Eg hev aldri kjent dykk. Gakk ifrå meg, de illgjerdsmenner!»
And then will I profess unto them, I never knew you: depart from me, ye that work iniquity.
24 Den som no høyrer desse ordi mine og gjer etter deim, honom vil eg likna med ein vitug mann, som bygde huset sitt på berg.
Every one therefore that heareth these words of mine, and doeth them, shall be likened unto a wise man, who built his house upon the rock:
25 Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; men det stod; for det var tufta på berg.
and the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and beat upon that house; and it fell not: for it was founded upon the rock.
26 Og den som høyrer desse ordi mine og ikkje gjer etter deim, han kann liknast med ein fåvis mann, som bygde huset sitt på sand.
And every one that heareth these words of mine, and doeth them not, shall be likened unto a foolish man, who built his house upon the sand:
27 Og regnet sila, og elvarne fløymde, og vindarne bles og sette mot huset; då fall det, og fallet vart stort.»
and the rain descended, and the floods came, and the winds blew, and smote upon that house; and it fell: and great was the fall thereof.
28 Då Jesus hadde tala desse ordi, då var folket reint upp i under yver læra hans.
And it came to pass, when Jesus had finished these words, the multitudes were astonished at his teaching:
29 For han lærde deim som ein som hev velde, og ikkje som deira skriftlærde.
for he taught them as [one] having authority, and not as their scribes.
