Matteus 27
1 Det var morgon vorte då alle dei øvste prestarne og styresmennerne sagde daudedomen yver Jesus.
When the mornynge was come all ye chefe prestes and the elders of ye people helde a counsayle agenst Iesu to put him to deeth
2 So batt dei honom og førde honom burt og gav honom yver til Pilatus, landshovdingen.
and brought him bounde and delivered him vnto Poncius Pilate the debite.
3 Då Judas, svikaren, såg at dei hadde dømt Jesus frå livet, angra han på det han hadde gjort. Han bar dei tretti sylvdalarne attende til dei øvste prestarne og styresmennerne og sagde:
Then when Iudas which betrayed him sawe that he was condempned he repented him sylfe and brought ageyne the. xxx. plattes of sylver to ye chefe prestes and elders
4 «Eg hev synda! Det var skuldlaust blod eg gav yver til dykk.» «Kva skil det oss? Det vert di eigi sak, » svara dei.
sayinge: I have synned betrayinge the innocent bloud. And they sayde: what is that to vs? Se thou to that.
5 Då kasta han pengarne frå seg i templet og tok ut; og sidan gjekk han burt og hengde seg upp.
And he cast doune the sylver plattes in the temple and departed and went and hounge him sylfe.
6 Dei øvste prestarne tok pengarne og sagde: «Det er’kje rett å leggja deim i tempelkista; for det er blodpengar.»
And the chefe prestes toke the sylver plattes and sayd: it is not lawfull for to put them in to the treasury because it is the pryce of bloud.
7 So tok dei den rådi at dei for desse pengarne kjøpte Pottemakaråkeren til gravstad for framande.
And they toke counsell and bought with them a potters felde to bury strangers in.
8 Difor hev den åkeren vore kalla Blodåkeren alt til denne dag.
Wherfore that felde is called the felde of bloud vntyll this daye.
9 Då vart det sanna det som Jeremia, profeten, hev tala, når han segjer: «So tok dei desse tretti sylvdalarn’ - det var det verd dei hadde sett han i, han som dei verdsette for Israel -
Then was fulfylled that which was spoken by Ieremy the Prophet sayinge: and they toke. xxx. sylver plattes the prise of him that was valued whom they bought of the chyldren of Israel
10 for Pottemakargården dei det gav, soleis som Herren hadde sagt meg til.»
and they gave them for the potters felde as the Lorde appoynted me.
11 So vart då Jesus førd fram for landshovdingen. Og landshovdingen spurde honom: «Er det du som er konge yver jødarne?» «Du segjer det sjølv, » sagde Jesus.
Iesus stode before the debite: and the debite axed him sayinge: Arte thou the kynge of ye Iues? Iesus sayd vnto him: Thou sayest
12 Men då dei øvste prestarne og styresmennerne kom med klagemåli sine, svara han ingen ting.
and when he was accused of ye chefe prestes and elders he answered nothinge.
13 Då sagde Pilatus til honom: «Høyrer du ikkje alt det dei skuldar deg for?»
Then sayd Pilate vnto him: hearest thou not how many thinges they laye ageynste ye?
14 Men han svara honom ikkje på eit einaste ord, so landshovdingen undra seg storleg.
And he answered him to never a worde: in so moche that the debite marveylled greatlie.
15 Kvar høgtid hadde landshovdingen for vis å gjeva folket ein fange fri, kven dei vilde.
At that feest the debite was wonte to deliver vnto ye people a presoner whom they wolde desyer.
16 Den gongen hadde dei ein ordgjeten fange som heitte Barabbas.
He had then a notable presoner called Barrabas.
17 Då dei no hadde samla seg, sagde Pilatus til deim: «Kven vil de eg skal gjeva dykk fri, Barabbas eller Jesus, han som dei kallar Messias?»
And when they were gadered together Pilate sayde vnto the: whether wyll ye that I geve losse vnto you Barrabas or Iesus which is called Christ?
18 For han visste at det var av ovund dei hadde gjeve Jesus yver til honom.
For he knewe well that for envie they had delivred him.
19 Og med han sat i domarsætet, sende kona hans bod til honom og sagde: «Du skal ikkje hava noko med saki mot denne rettferdige mannen! Eg hev drøymt so vondt i natt for hans skuld.»
When he was set doune to geve iudgemet his wyfe sent to him sayinge: have thou nothinge to do with that iuste man. For I have suffered many thinges this daye in a dreame about him.
20 Men dei øvste prestarne og styresmennerne talde folket til å beda Barabbas fri og lata Jesus drepast.
But the chefe preestes and the elders had parswaded the people that they shulde axe Barrabas and shulde destroye Iesus.
21 Og då landshovdingen tok til ords att og spurde: «Kven av desse tvo vil de eg skal gjeva dykk fri?» svara dei: «Barabbas!»
Then the debite answered and sayde vnto them: whether of the twayne wyll ye that I let loosse vnto you? And they sayde Barrabas.
22 «Kva skal eg då gjera med Jesus, han som dei kallar Messias?» sagde han. Då svara deim alle: «Lat honom verta krossfest!»
Pilate sayde vnto them: what shall I do then with Iesus which is called Christ? They all sayde to him: let him be crucified.
23 «Kva vondt hev han då gjort?» sagde Pilatus. Men dei ropa berre sterkare og sterkare: «Lat honom verta krossfest!»
Then sayde the debite: what evyll hath he done? And they cryed the more sayinge: let him be crucified.
24 Då Pilatus såg at han ingen ting kunde gjera, men ståket heller vart verre, tok han vatn og tvo henderne sine midt for augo på folkehopen og sagde: «Eg hev ingi skuld i blodet åt denne rettferdige mannen. Dette lyt de svara for!»
When Pilate sawe that he prevayled nothinge but that moare busines was made he toke water and wasshed his hondes before ye people sayinge: I am innocent of the bloud of this iuste person and that ye shall se.
25 Då svara heile folket: «Blodet hans må koma yver oss og yver borni våre!»
Then answered all the people and sayde: his bloud be on vs and on oure chyldren.
26 So gav han deim Barabbas fri, men Jesus let han piska, og gav honom yver til hermennerne sine, so dei skulde krossfesta honom.
Then let he Barrabas loose vnto them and scourged Iesus and delivered him to be crucified.
27 Hermennerne åt landshovdingen tok Jesus med seg inn i borgi og samla heile vakti kringum honom.
Then the soudeours of the debite toke Iesus vnto the comen hall and gaddered vnto him all the company.
28 So klædde dei av honom, og hengde på honom ei skarlakskåpa,
And they stripped him and put on him a purpyll roobe
29 og dei fletta ein krans av klunger og sette på hovudet hans, og gav honom ein røyrstav i høgre handi. Med so gjort, fall dei på kne for honom spotta honom og sagde: «Heil deg, jødekonge!»
and platted a croune of thornes and put vpon his heed and a rede in his ryght honde: and bowed their knees before him and mocked him saying: hayle kinge of the Iewes:
30 So sputta dei på honom, og tok røyrstaven og slo honom i hovudet med,
and spitted vpon him and toke the rede and smoote him on the heed.
31 og då dei hadde spotta honom det dei vilde, tok dei av honom kåpa og hadde på honom hans eigne klæde, og so førde dei honom burt og skulde krossfesta honom.
And when they had mocked him they toke the robe of him ageyne and put his awne reymet on him and leed him awaye to crucify him.
32 På vegen møtte dei ein mann frå Kyrene som heitte Simon. Honom nøydde dei til å bera krossen hans.
And as they came out they fonnde a man of Cyren named Simon: him they compelled to beare his crosse.
33 Då dei so kom til ein stad som heiter Golgata - det er det same som Skallestaden -
And whe they cam vnto ye place called Golgotha (that is to saye a place of deed mens sculles)
34 gav dei honom vin blanda med gall; men då han hadde smaka på det, vilde han ikkje drikka.
they gave him veneger to drinke mengled with gall. And when he had tasted therof he wolde not drinke.
35 So feste dei honom til krossen. Klædi hans bytte dei millom seg, og drog strå um deim,
When they had crucified him they parted his garmentes and did cast lottes: to fulfyll that was spoken by the prophet. They deuyded my garmetes amonge them: and apon my vesture did cast loottes.
36 og so vart dei sitjande der og heldt vakt yver honom.
And they sate and watched him there.
37 Og uppyver hovudet hans hadde dei skrive klagemålet mot honom; det lydde so: Dette er Jesus, kongen yver jødarne.
And they set vp over his heed the cause of his deeth written. This is Iesus the kynge of the Iewes.
38 Saman med honom vart tvo røvarar krossfeste, ein på høgre og ein på vinstre sida.
And ther were two theves crucified with him one on ye right honde and another on the lyfte.
39 Dei som gjekk framum, hædde honom og riste på hovudet og sagde:
They that passed by revyled him waggynge ther heeddes
40 «Du som riv ned templet og byggjer det upp att på tri dagar, hjelp deg no sjølv! Er du Guds Son, so stig ned av krossen!»
and sayinge: Thou that destroyest the temple of God and byldest it in thre dayes save thy sylfe. If thou be ye sonne of God come doune from the crosse.
41 Sameleis spotta dei honom, både dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne, og sagde:
Lykwyse also the hye prestes mockinge him with the scribes aud elders sayde:
42 «Andre hev han hjelpt, seg sjølv kann han ikkje hjelpa! Han er konge i Israel! Lat honom no stiga ned av krossen, so skal me tru på honom.
He saved other him sylfe he can not save. If he be ye kynge of Israel: let him now come doune from the crosse and we will beleve him.
43 Han leit på Gud; lat no Gud berga honom, dersom han bryr seg um honom! Han hev då sagt: «Eg er Guds Son!»»
He trusted in God let him deliver him now yf he will have him: for he sayde I am the sonne of God.
44 Jamvel røvarane som var krossfeste saman med honom, spotta på same visi.
That same also the theves which were crucified with him cast in his tethe.
45 Frå den sette timen vart det myrkt yver heile landet, alt til den niande timen.
From the sixte houre was there dercknes over all the londe vnto the nynth houre.
46 Og kring den niande timen ropa Jesus med høg røyst og sagde: «Eli, Eli, lama sabaktani!» Det er det same som: «Min Gud, min Gud, kvi hev du forlate meg?»
And about ye nynth houre Iesus cryed with a loude voyce sayinge: Eli Eli lama asbathani. That is to saye my God my God why hast thou forsaken me?
47 Då sagde nokre av deim som stod der og høyrde det: «Han ropar på Elia.»
Some of them that stode there when they herde that sayde: This man calleth for Helyas.
48 Og med det same sprang ein av deim fram og tok ein svamp og fyllte med vineddik og sette på ein tein, og let honom få drikka.
And streyght waye one of them ranne and toke a sponge and filled it full of veneger and put it on a rede and gave him to drinke.
49 Men dei hine sagde: «Venta! Lat oss sjå um Elia kjem og hjelper honom!»
Other sayde let be: let vs se whyther Helyas will come and deliver him.
50 Og Jesus ropa endå ein gong med høg røyst, og gav ut åndi.
Iesus cryed agayne with a lowde voyce and yelded vp the goost.
51 Då rivna forhenget i templet midt i tvo, ovantil og heilt ned, og jordi skalv og bergi brast,
And beholde the vayle of the temple dyd rent in twayne from ye toppe to the bottome and the erth dyd quake and the stones dyd rent
52 og graverne opna seg, og mange avlidne heilagmenne stod livs livande upp
and graves dyd open: and the bodies of many sainctes which slept arose
53 og dei gjekk fram or graverne, og etter Jesus hadde stade upp att, kom dei inn i den heilage staden og synte seg for mange.
and came out of ye graves after his resurreccion and came into the holy cite and appered vnto many.
54 Då hovudsmannen og dei som var med honom og heldt vakt yver Jesus, såg jordskjelven og alt det som hende, vart dei fulle av otte og sagde: «Dette var sanneleg Guds Son!»
When the Centurion and they that were with him watchinge Iesus sawe ye erth quake and those thinges which hapened they feared greatly sayinge. Of a surete this was the sonne of God.
55 Det var og mange kvinnor der, som stod eit stykke undan og såg på; dei hadde fylgt Jesus frå Galilæa og tent honom.
And many wemen were there beholdinge him a farre of which folowed Iesus fro Galile ministringe vnto him.
56 Millom deim var Maria Magdalena, og Maria, mor åt Jakob og Josef, og mor åt Sebedæus-sønerne.
Amonge which was Mary Magdalen and Mary the mother of Iames and Ioses and ye mother of zebedes chyldren.
57 Um kvelden kom det ein rik mann som heitte Josef, og var frå Arimatæa; han hadde og vorte ein læresvein åt Jesus.
When the even was come there came a ryche man of Aramathia named Ioseph which same also was Iesus disciple.
58 Han gjekk til Pilatus og bad um han måtte få likamen åt Jesus; og Pilatus sende bod at dei skulde lata honom få han.
He went to Pilate and begged the body of Iesus. Then Pilate commaunded the body to be delivered.
59 Då tok Josef likamen og sveipte honom inn i eit reint linty,
And Ioseph toke the body and wrapped it in a clene lynnyn clooth
60 og lagde honom i den nye gravi som han hadde hogge ut åt seg i berget. So velte han ein stor stein attfor gravopningi og gjekk burt.
and put it in his newe tombe which he had hewen out even in the roke and rolled a greate stone to the dore of ye sepulcre and departed.
61 Maria Magdalena og den andre Maria var der og; dei sat midt fyre gravi.
And there was Mary Magdalene and the other Mary sittynge over ageynste the sepulcre.
62 Den andre dagen - det var den som kjem etter fyrebuingsdagen - gjekk dei øvste prestarne og farisæarane saman til Pilatus
The nexte daye that foloweth good frydaye the hye prestes and pharises got them selves to Pilate
63 og sagde: «Herre, me kjem i hug at denne folkedåraren sagde med han livde: «Tri dagar etter stend eg upp att.»
and sayde: Syr we remember yt this deceaver sayde whyll he was yet alyve After thre dayes I will aryse agayne.
64 Set no folk til å vakta vel på gravi til tridje dagen! Elles kunde læresveinarne hans koma og stela honom burt, og segja til folket: «Han hev stade upp frå dei daude, » og då vert den siste dåringi verre enn den fyrste.»
Commaunde therfore that the sepulcre be made sure vntyll ye thyrd daye lest paraventure his disciples come and steale him awaye and saye vnto the people he is rysen from deeth and the laste erroure be worsse then the fyrst.
65 Då sagde Pilatus: «Her hev de vakt! Gakk no og tak vare på gravi som de best kann!»
Pilate sayde vnto them. Take watche men: Go and make it as sure as ye can.
66 So gjekk dei og sette vakti til å varveitsla gravi, etter dei hadde forsigla steinen.
And they went and made the sepulcre sure with watche men and sealed the stone.
