< Matteus 23 >

1 Sidan tala Jesus til folket og til læresveinarne sine og sagde:
Then spake Iesus to the people and to his disciples
2 «På Moses’ stol sit dei skriftlærde og farisæarane.
sayinge. The Scribes and the Pharises sit in Moses seate.
3 Alt det dei segjer til dykk, lyt de gjera og halda, men etter gjerningarne deira skal de ikkje fara! For dei segjer det, men dei gjer det ikkje.
All therfore whatsoever they byd you observe that observe and do: but after their workes do not:
4 Dei bind i hop tunge byrder og legg på herdarne åt folk, men sjølve vil dei ikkje leda deim med ein finger.
For they saye and do not. Ye and they bynde hevy burthes and grevous to be borne and ley the on menes shulders: but they themsylfes will not heave at them with one of their fyngers.
5 Alt det dei gjer, gjer dei so folk skal sjå kor gjæve dei er. Dei gjer sine bøneband breide og duskarne på kjolen sin store.
All their workes they do for to be sene of me. They set abroade their philateries and make large borders on there garmetes
6 Dei trår etter dei høgste sæti i gjestebodi og dei fremste sessarne i synagogorne,
and love to sit vppermooste at feastes and to have the chefe seates in the synagoges
7 og vil at folk skal helsa deim på torget og kalla dei rabbi.
and gretinges in the marketes and to be called of men Rabi.
8 Men de skal ikkje lata nokon kalla dykk rabbi; for det er ein som er meisteren dykkar, og de er alle brør.
But ye shall not suffre youre selves to be called Rabi. For one is youre master that is to wyt Christ and all ye are brethre.
9 Og far skal de ikkje kalla nokon på jordi; for de hev ein far, han i himmelen.
And call no man youre father vpon the erth for there is but one youre father and he is in heven.
10 Ikkje skal de heller lata nokon kalla dykk lærar; for de hev ein lærar, Kristus.
Be not called masters for there is but one youre master and he is Christ.
11 Den største av dykk skal vera den som tener dei andre.
He that is greatest amoge you shalbe youre seruaunte.
12 For den som gjer seg sjølv stor, han skal gjerast liten, og den som gjer seg sjølv liten, han skal gjerast stor.
But whosoever exalteth himsilfe shalbe brought lowe. And he yt hubleth himsilfe shalbe exalted.
13 Men ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de stengjer himmelriket for folk; sjølve gjeng de ikkje inn, og deim som gjerne vilde, let de ikkje få koma inn.
Wo be vnto you Scribes and Pharises ypocrites for ye shutte vp the kyngdome of heve before men: ye youre selves goo not in nether suffre ye them that come to enter in.
14 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de et upp husi for enkjor og gjer lange bøner for ei syn skuld; for dette skal de få strengare dom.
Wo be vnto you Scribes and Pharises ypocrites: ye devoure widdowes houses and that vnder a coloure of praying longe prayers: wherfore ye shall receave greater damnacion.
15 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de fer land og strand og leitar etter ein fylgjesvein, og finn de ein, so gjer de honom til eit helvitesbarn, tvo gonger verre enn de er sjølve. (Geenna g1067)
Wo be vnto you Scribes and Pharises ypocrites which compasse see and londe to bringe one in to youre belefe: and when he ys brought ye make him two folde more the chylde of hell then ye youre selves are. (Geenna g1067)
16 Ve yver dykk, blinde vegleidarar! de som segjer: «Um ein sver ved templet, so er det’kje noko, men sver han ved gullet i templet, då er han bunden.»
Wo be vnto you blynd gides which saye whosoever sweare by the teple it is no thinge: but whosoever sweare by the golde of the temple he offendeth.
17 Dårar og blinde! Kva er størst, gullet, eller templet som gav gullet si vigsla?
Ye foles and blinde? whether is greater the golde or the teple that sanctifieth ye golde.
18 og: «Um ein sver ved altaret, so er det’kje noko, men sver han ved offeret som er på det, då er han bunden.»
And whosoever sweareth by the aulter it is nothinge: but whosoever sweareth by ye offeringe yt lyeth on ye aultre offendeth.
19 Blindingar! Kva er då størst, offeret, eller altaret som vigslar offeret?
Ye foles and blinde: whether is greater ye offeringe or ye aultre which sanctifieth ye offeringe?
20 For den som då sver ved altaret, sver både ved det og alt som er på det;
Whosoever therfore sweareth by ye aultre sweareth by it and by all yt there on is.
21 og den som sver ved templet, sver både ved det og ved honom som bur i det;
And whosoever sweareth by the teple sweareth by it and by hym yt dwelleth therin.
22 og den som sver ved himmelen, sver ved Guds høgsæte og ved honom som sit der.
And he that sweareth by heve swereth by the seate of God and by hym that sytteth theron.
23 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de gjev tiend av mynta og anis og karve, men ansar ikkje det som veg meir i lovi, rettferd og miskunn og truskap. Det skulde ein gjera, og ikkje lata vera hitt heller.
Wo be to you Scribes and Pharises ypocrites which tythe mynt annyse and comen and leave the waygthtyer mattres of ye lawe vndone: iudgemet mercy and fayth. These ought ye to have done and not to have left the othre vndone.
24 Blinde vegleidarar, som silar av myhanken, men svelgjer kamelen!
Ye blinde gydes which strayne out a gnat and swalowe a cammyll.
25 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de reinskar skåler og fat utanpå, men inni er dei fulle av ran og måteløysa.
Wo be to you scribes and pharises ypocrites which make clene ye vtter syde of the cuppe and of the platter: but within they are full of brybery and excesse.
26 Blinde farisæarar! Gjer fyrst skåli og fatet reine inni, so vert ho rein utanpå og.
Thou blinde Pharise clense fyrst the outsyde of the cup and platter that the ynneside of them maye be clene also.
27 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de likjest kalka graver; utanpå er dei væne å sjå til, men inni er dei fulle av daudingbein og allslags ureinskap.
Wo be to you Scribe and Pharises ypocrite for ye are lyke vnto paynted tombes which appere beautyfull outwarde: but are wt in full of deed bones and of all fylthynes.
28 Soleis er de og utanpå rettferdige å sjå til for folk, men inni dykk er de fulle av hyklarskap og urett.
So are ye for outwarde ye appere righteous vnto me when within ye are full of ypocrisie and iniquite.
29 Ve yver dykk skriftlærde og farisæarar, hyklarar som de er! de byggjer minnesmerke yver profetarne og pryder graverne åt dei rettferdige og segjer:
Wo be vnto you Scribes and Pharises ypocrites: ye bylde the tombes of the Prophetes and garnisshe the sepulchres of the righteous
30 «Hadde me vore til då federne våre livde, so hadde me ikkje vore med deim og drepe profetarne.»
and saye: Yf we had bene in the dayes of oure fathers we wolde not have bene parteners with them in the bloud of the Prophetes.
31 So vitnar de då um dykk sjølve at de er born åt deim som slo profetarne i hel.
So then ye be witnesses vnto youre selfes that ye are the chyldren of them which killed the prophetes.
32 Haldt no fram på same vis som federne dykkar, til målet er fullt!
Fulfill ye lyke wyse the measure of youre fathers.
33 De eiterormar, de slange-ungar, korleis kann de sleppa undan helvitesdomen? (Geenna g1067)
Yee serpentes and generacion of vipers how shuld ye scape ye dapnacio of hell? (Geenna g1067)
34 Sjå, difor sender eg til dykk profetar og vismenner og skriftlærde; sume av dei kjem de til å drepa og krossfesta, og sume til å hudfletta i synagogorne dykkar og jaga frå by til by,
Wherfore beholde I sende vnto you prophetes wyse men and scribes and of the ye shall kyll and crucifie: and of the ye shall scourge in youre synagoges and persecute from cyte to cyte
35 so det skal koma yver dykk alt det skuldlause blodet som hev runne på jordi, frå den skuldlause Abel og til Zakarja, son åt Barakias, han som de drap millom templet og altaret.
that vpon you maye come all the righteous bloude that was sheed vpon the erth fro the bloud of righteous Abell vnto ye bloud of zacharias the sonne of Barachias who ye slewe betwene the teple and ye altre.
36 Det segjer eg dykk for visst: Yver denne ætti skal det koma alt saman.
Verely I say vnto you all these thinges shall light vpon this generacion.
37 Jerusalem, Jerusalem, du som slær i hel profetarne, og steinar deim som er sende til deg, kor tidt hev eg’kje vilja samla borni dine kring meg, liksom ein fugl samlar ungarne sine under vengjerne! Men de vilde ikkje.
Hierusalem hierusalem which kyllest prophetes and stonest the which are sent to the: how often wolde I have gadered thy chyldren to gether as the henne gadreth her chickes vnder her winges but ye wolde not:
38 Sjå no skal de få hava huset dykkar audt.
Beholde youre habitacio shalbe lefte vnto you desolate.
39 For eg segjer dykk: De fær aldri sjå meg meir fyrr de ropar: «Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!»»
For I saye to you ye shall not se me heceforthe tyll that ye saye: blessed is he that cometh in the name of ye Lorde.

< Matteus 23 >