Matteus 22
1 So tok Jesus til ords att og sagde dei ei onnor likning:
And Jesus answering spoke to them again in parables, saying,
2 «Himmelriket kann liknast med ein konge som gjorde bryllaup åt son sin.
The kingdom of the heavens has become like a king who made a wedding feast for his son,
3 Han sende ut sveinarne sine, og kalla deim som var bedne til bryllaups; men dei vilde ikkje koma.
and sent his bondmen to call the persons invited to the wedding feast, and they would not come.
4 So sende han andre sveinar og sagde: «Seg til deim som er bedne: «No hev eg stelt til bryllaupsmaten; uksane mine og gjødfeet er slagta, og alt er ferdigt. Kom no til bryllaups!»»
Again he sent other bondmen, saying, Say to the persons invited, Behold, I have prepared my dinner; my oxen and my fatted beasts are killed, and all things ready; come to the wedding feast.
5 Men dei brydde seg ikkje um det; ein gjekk ut på åkeren sin og ein annan til krambudi si;
But they made light of it, and went, one to his own land, and another to his commerce.
6 og dei hine greip sveinarne hans, og skamførde deim og drap deim.
And the rest, laying hold of his bondmen, ill-treated and slew [them].
7 Då vart kongen harm. Han sende ut herarne sine og gjorde ende på dråpsmennerne og brende upp byen deira.
And [when] the king [heard of it he] was wroth, and having sent his forces, destroyed those murderers and burned their city.
8 So sagde han til sveinarne sine: «Alt er ferdigt til bryllaupet, men dei bedne var ikkje verde det.
Then he says to his bondmen, The wedding feast is ready, but those invited were not worthy;
9 Gakk no ut på vegar og vegskil og bed til bryllaups alle deim de finn!»
go therefore into the thoroughfares of the highways, and as many as ye shall find invite to the wedding feast.
10 So gjekk sveinarne ut på vegarne og bad i hop alle dei fann, både vonde og gode, og bryllaups-stova vart full av gjester.
And those bondmen went out into the highways, and brought together all as many as they found, both evil and good; and the wedding feast was furnished with guests.
11 Då so kongen kom inn og vilde sjå gjesterne, vart han var ein som ikkje var bryllaupsklædd.
And the king, having gone in to see the guests, beheld there a man not clothed with a wedding garment.
12 Han segjer til honom: «Kjære, korleis hev du kome inn her og er ikkje bryllaupsklædd?» Men han kunde ingen ting svara.
And he says to him, [My] friend, how camest thou in here not having on a wedding garment? But he was speechless.
13 Då sagde kongen til bordsveinarne: «Bitt hender og føter på honom, og kasta honom ut i myrkret utanfor, der dei græt og skjer tenner!»
Then said the king to the servants, Bind him feet and hands, and take him away, and cast him out into the outer darkness: there shall be the weeping and the gnashing of teeth.
14 For mange er kalla, men få er utvalde.»
For many are called ones, but few chosen ones.
15 Då gjekk farisæarane burt og lagde råd um korleis dei skulde få fanga honom i ord.
Then went the Pharisees and held a council how they might ensnare him in speaking.
16 Dei sende læresveinarne sine til honom i lag med Herodes-mennerne og let deim segja: «Meister, me veit du er ærleg, og det er sanning det du lærer oss um Guds veg, og du bryr deg ikkje um nokon; for du gjer ikkje skil på folk.
And they send out to him their disciples with the Herodians, saying, Teacher, we know that thou art true and teachest the way of God in truth, and carest not for any one, for thou regardest not men's person;
17 Seg oss no: Kva meiner du? Er det rett å svara skatt til keisaren, eller er det ikkje?»
tell us therefore what thou thinkest: Is it lawful to give tribute to Caesar, or not?
18 Men Jesus skyna den vonde meiningi deira og sagde: «Kvi freistar de meg, hyklarar?
But Jesus, knowing their wickedness, said, Why tempt ye me, hypocrites?
19 Lat meg sjå skattemynti!» So flidde dei honom ein sylvpening.
Shew me the money of the tribute. And they presented to him a denarius.
20 «Kva er dette for eit bilæte og namn?» spurde han.
And he says to them, Whose [is] this image and superscription?
21 «Det er keisarens, » svara dei. Då sagde han til deim: «So gjev keisaren det som keisarens er, og Gud det som Guds er!»
They say to him, Caesar's. Then he says to them, Pay then what is Caesar's to Caesar, and what is God's to God.
22 Då dei høyrde det, undra dei seg og gjekk burt ifrå honom.
And when they heard [him], they wondered, and left him, and went away.
23 Same dagen kom det nokre sadducæarar til honom - det er dei som segjer at det ikkje er nokor uppstoda - dei sette fram eit spursmål for honom og sagde:
On that day came to him Sadducees, who say there is no resurrection; and they demanded of him,
24 «Meister, Moses hev sagt: «Når ein mann døyr barnlaus, so skal bror hans gifta seg med enkja og halda uppe ætti åt bror sin.»
saying, Teacher, Moses said, If any one die, not having children, his brother shall marry his wife and shall raise up seed to his brother.
25 No var det sju brør hjå oss. Den eine gifte seg, og døydde; han hadde ikkje born, og let etter seg kona si til broren.
Now there were with us seven brethren; and the first having married died, and not having seed, left his wife to his brother.
26 Like eins den andre og den tridje, radt til den sjuande.
In like manner also the second and the third, unto the seven.
27 Etter deim alle døydde kona.
And last of all the woman also died.
28 Kven av dei sju skal no ho høyra til i eit anna liv? For dei hev havt henne alle.»
In the resurrection therefore of which of the seven shall she be wife, for all had her?
29 Jesus svara: «De fer vilt, av di de ikkje kjenner skrifterne og ikkje Guds magt.
And Jesus answering said to them, Ye err, not knowing the scriptures nor the power of God.
30 For i eit anna liv er det ingen som gifter seg eller vert burtgift; dei er som Guds englar i himmelen.
For in the resurrection they neither marry nor are given in marriage, but are as angels of God in heaven.
31 Men at dei avlidne skal standa upp att, hev de’kje lese kva Gud hev tala til dykk um det, når han segjer:
But concerning the resurrection of the dead, have ye not read what was spoken to you by God, saying,
32 «Eg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud?» Og han er ikkje Gud for dei daude, men for dei livande.»
I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob? God is not God of [the] dead, but of [the] living.
33 Då folket høyrde det, vart dei reint upp i under yver læra hans.
And when the crowds heard [it] they were astonished at his doctrine.
34 So snøgt som farisæarane fekk høyra at han hadde målbunde sadducæarane, samla dei seg kringum honom,
But the Pharisees, having heard that he had put the Sadducees to silence, were gathered together.
35 og ein av deim, som var kunnig i lovi, vilde freista honom og spurde:
And one of them, a lawyer, demanded, tempting him, and saying,
36 «Meister, kva bod er det største i lovi?»
Teacher, which is the great commandment in the law?
37 Han svara: «»Du skal elska Herren, din Gud, av alt ditt hjarta og av all din hug og av alt ditt vit!»
And he said to him, Thou shalt love [the] Lord thy God with all thy heart, and with all thy soul, and with all thy understanding.
38 Det er det største og fyrste bodet.
This is [the] great and first commandment.
39 Men det er eit anna som likjest det, og det er: «Du skal elska næsten din som deg sjølv!»
And [the] second is like it, Thou shalt love thy neighbour as thyself.
40 På desse tvo bodi kviler heile lovi og profetarne.»
On these two commandments the whole law and the prophets hang.
41 Med farisæarane var samla, spurde Jesus deim åt:
And the Pharisees being gathered together, Jesus demanded of them,
42 «Kva trur de um Messias? Kven er han son åt?» «Åt David, » svara dei.
saying, What think ye concerning the Christ? whose son is he? They say to him, David's.
43 Då sagde han: «Korleis kann då David i Anden kalla honom herre, når han segjer:
He says to them, How then does David in Spirit call him Lord, saying,
44 «Herren sagde til herren min: «Sit ved høgre handi mi, til eg dine fiendar fær for dine føter lagt!»»
The Lord said to my Lord, Sit on my right hand until I put thine enemies under thy feet?
45 Kallar no David honom herre, korleis kann han då vera son hans?»
If therefore David call him Lord, how is he his son?
46 Men ingen kunde svara honom eit ord. Og ingen torde etter den dag koma med fleire spursmål til honom.
And no one was able to answer him a word, nor did any one dare from that day to question him any more.
