Matteus 20
1 For himmelriket kann liknast med ein husbond som gjekk ut tidleg um morgonen og vilde leiga arbeidsfolk til vingarden sin.
For the kingdom of the heavens is like a householder who went out with the early morn to hire workmen for his vineyard.
2 Han vart samd med arbeidsfolki um ei mark for dagen, og sende deim burt i vingarden.
And having agreed with the workmen for a denarius the day, he sent them into his vineyard.
3 So gjekk han ut ikring den tridje timen, og fekk sjå nokre andre som stod gjerandslause på torget.
And having gone out about [the] third hour, he saw others standing in the market-place idle;
4 Han sagde til deim: «Gakk de og burt i vingarden, og det som rett er, skal de få.» So gjekk dei.
and to them he said, Go also ye into the vineyard, and whatsoever may be just I will give you. And they went their way.
5 Sidan gjekk han ut ikring den sette og niande timen og gjorde like eins.
Again, having gone out about the sixth and ninth hour, he did likewise.
6 Då det leid til den ellevte timen, gjekk han ut att, og fann endå nokre som stod der. Han segjer til dei: «Kvi stend de her arbeidslause heile dagen?»
But about the eleventh [hour], having gone out, he found others standing, and says to them, Why stand ye here all the day idle?
7 «Av di ingen hev leigt oss, » svara dei. «Gakk de og burt i vingarden!» sagde han då.
They say to him, Because no man has hired us. He says to them, Go also ye into the vineyard [and whatsoever may be just ye shall receive].
8 Um kvelden sagde vingardseigaren til hushaldaren sin: «Ropa inn arbeidsfolket, og lat deim få løni si! Tak til med dei siste, og haldt fram til dei fyrste!»
But when the evening was come, the lord of the vineyard says to his steward, Call the workmen and pay [them] their wages, beginning from the last even to the first.
9 So kom dei som var leigde kring den ellevte timen, og fekk ei mark kvar.
And when they [who came to work] about the eleventh hour came, they received each a denarius.
10 Då dei fyrste kom, tenkte dei at dei skulde få meir; men dei fekk og kvar si mark;
And when the first came, they supposed that they would receive more, and they received also themselves each a denarius.
11 då dei fekk den, mukka dei mot husbonden og sagde:
And on receiving it they murmured against the master of the house,
12 «Desse siste hev’kje arbeidt meir enn ein time, og so gjev du deim likt med oss, som hev slite og sveitta heile dagen!»
saying, These last have worked one hour, and thou hast made them equal to us, who have borne the burden of the day and the heat.
13 Då svara han ein av deim: «Eg gjer deg ikkje urett, venen min. Var me’kje samde um ei mark?
But he answering said to one of them, [My] friend, I do not wrong thee. Didst thou not agree with me for a denarius?
14 Tak du ditt og gakk! Men eg hev hug til å gjeva denne siste likso mykje som deg.
Take what is thine and go. But it is my will to give to this last even as to thee:
15 Hev eg’kje lov til å gjera med mitt som eg vil? Eller ser du ilt til det at eg gjer vel?»
is it not lawful for me to do what I will in my own affairs? Is thine eye evil because I am good?
16 Soleis skal dei siste vera dei fyrste, og dei fyrste dei siste; for mange er kalla, men få utvalde.»
Thus shall the last be first, and the first last; for many are called ones, but few chosen ones.
17 Med Jesus var på vegen til Jerusalem, tok han dei tolv læresveinarne til sides og sagde til deim:
And Jesus, going up to Jerusalem, took the twelve disciples with [him] apart in the way, and said to them,
18 «No fer me upp til Jerusalem, og Menneskjesonen skal gjevast i henderne på dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og dei kjem til å døma honom frå livet
Behold we go up to Jerusalem, and the Son of man will be delivered up to the chief priests and scribes, and they will condemn him to death;
19 og gjeva honom yver til heidningarne, so dei skal spotta og hudfletta og krossfesta honom; men tridje dagen skal han standa upp att.»
and they will deliver him up to the nations to mock and to scourge and to crucify, and the third day he shall rise again.
20 Då kom mor åt Sebedæus-sønerne til honom med sønerne sine, og fall på kne og bad honom um noko.
Then came to him the mother of the sons of Zebedee, with her sons, doing homage, and asking something of him.
21 «Kva er det du vil?» spurde han. Ho svara: «Seg at desse tvo sønerne mine skal få sitja innmed deg i riket ditt, den eine på di høgre og den andre på di vinstre sida!»
And he said to her, What wilt thou? She says to him, Speak [the word] that these my two sons may sit, one on thy right hand and one on thy left in thy kingdom.
22 «De veit ikkje kva de bed um, » sagde Jesus. «Kann de drikka den skåli som eg lyt drikka?» «Ja, det kann me, » svara dei.
And Jesus answering said, Ye know not what ye ask. Can ye drink the cup which I am about to drink? They say to him, We are able.
23 Då sagde han: «Mi skål skal de nok drikka, men sæte ved mi høgre og vinstre sida kann ikkje eg gjeva nokon; det lyt dei få som far min hev etla det åt.»
[And] he says to them, Ye shall drink indeed my cup, but to sit on my right hand and on [my] left, is not mine to give, but to those for whom it is prepared of my Father.
24 Då dei ti høyrde det, vart dei harme på dei tvo brørne.
And the ten, having heard [of it], were indignant about the two brothers.
25 Då kalla Jesus deim kring seg og sagde: «De veit at fyrstarne råder yver folki sine, og dei store hev velde yver deim.
But Jesus having called them to [him], said, Ye know that the rulers of the nations exercise lordship over them, and the great exercise authority over them.
26 Men so skal det ikkje vera hjå dykk; den som vil verta stor millom dykk, lyt tena dei andre,
It shall not be thus amongst you, but whosoever will be great among you, shall be your servant;
27 og den som vil vera den fyrste av dykk, lyt vera træl for dei andre.
and whosoever will be first among you, let him be your bondman;
28 Menneskjesonen er’kje heller komen for å tenast, men for å tena og gjeva livet sitt til løysepening for mange.»
as indeed the Son of man did not come to be served, but to serve, and to give his life a ransom for many.
29 Då dei tok ut frå Jeriko, fylgde det mykje folk med honom.
And as they went out from Jericho a great crowd followed him.
30 Attmed vegen sat det tvo blinde, og då dei høyrde at Jesus for framum, ropa dei: «Gjer sælebot på oss, Herre, du Davids son!»
And lo, two blind men, sitting by the wayside, having heard that Jesus was passing by, cried out saying, Have mercy on us, Lord, Son of David.
31 Folket truga deim, og sagde dei skulde tegja; men dei ropa endå meir: «Herre, gjer sælebot på oss, du som er Davids son!»
But the crowd rebuked them, that they might be silent. But they cried out the more, saying, Have mercy on us, Lord, Son of David.
32 Då stana Jesus og ropa på deim og sagde: «Kva vil de eg skal gjera for dykk?»
And Jesus, having stopped, called them and said, What will ye that I shall do to you?
33 «Herre, lat oss få att syni!» svara dei.
They say to him, Lord, that our eyes may be opened.
34 Jesus tykte synd i deim og tok burtpå augo deira; og med ein gong kunde dei sjå, og dei fylgde honom.
And Jesus, moved with compassion, touched their eyes; and immediately their eyes had sight restored to them, and they followed him.
