Matteus 19
1 Då Jesus hadde tala desse ordi, bar det so til at han tok ut frå Galilæa og for til Juda-bygderne. Han lagde vegen gjenom landet på hi sida Jordan;
And it came to passe when Iesus had fynisshed those sayinges he gat him from Galile and came into the coostes of Iewry beyonde Iordan
2 mykje folk fylgde honom der, og han lækte deim.
and moche people folowed him and he healed them theare.
3 Då kom farisæarane til honom, og vilde freista honom og sagde: «Tru ein mann hev lov til å skilja seg frå kona si, kva orsak han tykkjest hava?»
Then came vnto him the pharises temtinge him and sayinge to him: Ys it lawfull for a man to put awaye his wyfe for all maner of causes?
4 Han svara: «Hev de’kje lese at skaparen alt ifrå det fyrste skapte deim mann og kvinna,
He answered and sayd vnto them: Have ye not redde how that he which made man at the beginninge made them man and woman
5 og sagde: «Difor skal mannen skiljast med far sin og mor si og halda seg hjå kona si, og dei tvo skal vera eitt kjøt?»
and sayde: for this thinge shall a ma leve father and mother and cleve vnto his wyfe and they twayne shalbe one flesshe.
6 So er dei då ikkje lenger tvo, men eitt kjøt, og det som Gud hev bunde i hop, det skal ikkje menneskja skilja.»
Wherfore now are they not twayne but one flesshe. Let not man therfore put a sunder that which God hath cuppled to gedder.
7 Segjer dei til honom: «Kvi sagde då Moses at mannen skulde gjeva kona skilsmålsbrev og senda henne frå seg?»
The sayde they to him: why did Moses comaunde to geve a testimoniall of divorsemet and to put hyr awaye?
8 «For dykkar harde hjarto skuld gav Moses dykk lov til å skiljast frå konorne dykkar, » svara han, «men frå det fyrste hev det ikkje vore so.
He sayde vnto them: Moses because of the hardnes of youre hertes suffred you to put awaye youre wyfes: But from ye beginnynge it was not so.
9 Og det segjer eg dykk, at den som skil seg frå kona si for anna enn utruskap, og gifter seg med ei onnor, han gjer hor.»
I saye therfore vnto you whosoever putteth awaye his wyfe (except it be for fornicacion) and maryeth another breaketh wedlocke. And whosoever maryeth her which is divorsed doeth commyt advoutry.
10 Då sagde læresveinarne til honom: «Er det den retten som gjeld millom mann og kona, då er det ikkje godt å gifta seg.»
Then sayde his disciples to him: yf the mater be so betwene man and wyfe then is it not good to mary.
11 Han svara: «Det er noko som ikkje alle kann læra, men berre dei som hev fenge gåva til det;
He sayde vnto them: all me can not awaye with that sayinge save they to whom it is geve.
12 for det finst gjeldingar som er fødde so av morsliv, og det finst gjeldingar som folk hev gjeldt, og det finst gjeldingar som hev gjeldt seg sjølve for himmelriket skuld. Lat deim skyna det dei som kann!»
Ther are chaste which were so borne out of their mothers belly. And ther are chaste which be made of men. And ther be chaste which have made them selves chaste for the kyngdome of heves sake. He that can take it let him take it.
13 So bar dei småborn til honom, og bad han vilde leggja henderne på deim og beda for deim. Læresveinarne truga deim,
Then were brought to him yonge chyldre that he shuld put his hondes on them and praye And the disciples rebuked them.
14 men Jesus sagde: «Lat småborni vera, og hindra deim ikkje å koma til meg! For himmelriket høyrer sovorne til.»
But Iesus sayde: suffre the chyldren and forbid them not to come to me: for of suche is the kyngdome of heven.
15 Og han lagde henderne på deim, og for so derifrå.
And when he had put his hondes on them he departed thence.
16 Då kom det ein til honom og sagde: «Meister, kva godt skal eg gjera so eg kann få eit æveleg liv?» (aiōnios g166)
And beholde one came and sayde vnto him: good master what good thinge shall I do that I maye have eternall lyfe? (aiōnios g166)
17 «Kvi spør du meg um det som er godt?» svara han. «Det er berre ein som er god. Men vil du ganga inn til livet, so haldt bodi!»
He sayde vnto him: why callest thou me good? there is none good but one and that is God. But yf thou wylt entre in to lyfe kepe the commaundementes.
18 «Kva for bod?» spurde han. «Desse, » svara Jesus: «Du skal ikkje drepa! Du skal ikkje gjera hor! Du skal ikkje stela! Du skal ikkje vitna rangt!
The other sayde to him Which? And Iesus sayde: breake no wedloke kill not steale not: beare not falce witnes:
19 Du skal æra far din og mor di! Du skal elska grannen din som deg sjølv!»
honoure father and mother: and love thyne neighbour as thy sylfe.
20 «Alt det hev eg halde, » segjer den unge mannen; «kva er det då som vantar meg?»
And the younge man sayde vnto him: I have observed all these thingis from my youth what lacke I yet?
21 Jesus svara: «Vil du vera fullkomen, so tak og sel det du eig, og gjev det til dei fatige! då skal du få ein skatt i himmelen; og kom so og fylg meg!»
And Iesus sayde vnto him yf thou wylt be perfecte goo and sell that thou hast and geve it to the povre and thou shalt have treasure in heven and come and folowe me.
22 Då den unge mannen høyrde det, vart han ille ved, og gjekk burt; for han hadde mykje gods.
When ye younge ma hearde yt sayinge he wet awaye mourninge. For he had greate possessions.
23 Då sagde Jesus til læresveinarne sine: «Det segjer eg dykk for sant: Det er vandt for ein rik å koma inn i himmelriket.
Then Iesus sayde vnto his disciples: Verely I saye vnto you: yt is harde for a ryche ma to enter into ye kyngdome of heaven.
24 Ja, eg segjer dykk: Ein kamel kjem lettare gjenom eit nålauga enn ein rik kjem inn i Guds rike.»
And moreover I saye vnto you: it is easier for a camell to go through the eye of a nedle then for a ryche man to enter into the kyngdome of God.
25 Då læresveinarne høyrde det, vart dei reint forfærde og sagde: «Kven kann då verta frelst?»
When his disciples hearde that they were excedingly amased sayinge: who then can be saved?
26 Jesus såg på deim og sagde: «For menneskje er det umogelegt, men for Gud er alt mogelegt.»
Iesus behelde the and sayde vnto them: with men this is vnpossible but with God all thinges are possible.
27 Då tok Peter til ords og sagde til honom: «Sjå, me hev gjeve ifrå oss alt og fylgt deg; kva skal då me få?»
Then answered Peter and sayde to him: Beholde we have forsaken all and folowed the what shall we have?
28 Og Jesus svara: «Det segjer eg dykk for sant: Når alt vert nytt, og Menneskjesonen sit i sin glimande kongsstol, då skal de og, som hev fylgt meg, sitja i tolv høgsete og styra dei tolv Israels-ætterne.
Iesus sayde vnto them: verely I saye to you: when the sonne of man shall syt in ye seate of his maieste ye which folowe me in ye seconde generacion shall syt also vpon. xii. seates and iudge ye. xii. tribes of Israel.
29 Og kvar som hev skilt seg med hus eller brør eller syster eller far eller mor eller born eller gardar for mitt namn skuld, han skal få det att mange gonger og erva eit ævelegt liv. (aiōnios g166)
And whosoever forsaketh housses or brethren or systers other father or mother or wyfe or chyldren or landes for my names sake ye same shall receave an hundred folde and shall inheret everlastynge lyfe. (aiōnios g166)
30 Men mange av dei fyrste skal vera dei siste, og mange av dei siste dei fyrste.
Many that are fyrste shalbe laste and the laste shalbe fyrste.
