Matteus 18
1 I same bilet kom læresveinarne til Jesus og spurde: «Kven er no den største i himmelriket?»
In that hour the disciples came to Jesus saying, Who then is greatest in the kingdom of the heavens?
2 Då kalla han til seg eit lite barn, og sette det midt imillom deim
And Jesus having called a little child to [him], set it in their midst,
3 og sagde: «Det segjer eg dykk for sant: Vender de’kje um, og vert som borni, so kjem de aldri inn i himmelriket.
and said, Verily I say to you, Unless ye are converted and become as little children, ye will not at all enter into the kingdom of the heavens.
4 Den som gjer seg sjølv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket;
Whoever therefore shall humble himself as this little child, he is the greatest in the kingdom of the heavens;
5 og den som tek imot eitt sovore barn i mitt namn, han tek imot meg.
and whosoever shall receive one such little child in my name, receives me.
6 Men den som freistar nokon av desse små som trur på meg, han var betre faren dei hadde hengt ein kvernstein um halsen på honom og søkkt honom ned i djupaste havet.
But whosoever shall offend one of these little ones who believe in me, it were profitable for him that a great millstone had been hanged upon his neck and he be sunk in the depths of the sea.
7 Ve yver verdi for freistingarne hennar! Freistingar lyt det koma, men ve yver den som freistingi kjem frå!
Woe to the world because of offences! For it must needs be that offences come; yet woe to that man by whom the offence comes!
8 Um handi di eller foten din freistar deg, so hogg deim av og kasta deim frå deg! Det er betre for deg å ganga einhendt eller halt inn til livet enn å hava tvo hender og tvo føter og kastast i den ævelege elden. (aiōnios g166)
And if thy hand or thy foot offend thee, cut it off and cast [it] from thee; it is good for thee to enter into life lame or maimed, [rather] than having two hands or two feet to be cast into eternal fire. (aiōnios g166)
9 Og um auga ditt freistar deg, so riv det ut og kasta det frå deg! Det er betre for deg å ganga einøygd inn til livet enn å hava tvo augo og kastast i helveteselden. (Geenna g1067)
And if thine eye offend thee, pluck it out and cast [it] from thee; it is good for thee to enter into life one-eyed, [rather] than having two eyes to be cast into the hell of fire. (Geenna g1067)
10 Agta dykk at de ikkje vanvyrder nokon av desse små! for eg segjer dykk at englarne deira i himmelen allstødt fær sjå åsyni åt far min i himmelen.
See that ye do not despise one of these little ones; for I say unto you that their angels in [the] heavens continually behold the face of my Father who is in [the] heavens.
11 For Menneskjesonen er komen for å frelsa det som var fortapt.
For the Son of man has come to save that which was lost.
12 Kva trur de? - Um ein mann hev hundrad sauer, og ein av deim villar seg burt, let han’kje då dei ni og nitti ganga lause i fjellet og tek ut og leitar etter den som fer vilt?
What think ye? If a certain man should have a hundred sheep, and one of them be gone astray, does he not, leaving the ninety and nine on the mountains, go and seek the one that has gone astray?
13 og hender det at han finn honom, då segjer eg dykk for visst: Han gleder seg meir yver honom enn yver dei ni og nitti som ikkje hev villa seg burt.
And if it should come to pass that he find it, verily I say unto you, he rejoices more because of it than because of the ninety and nine not gone astray.
14 Soleis vil ikkje heller far dykkar i himmelen at ein einaste av desse små skal fortapast.
So it is not the will of your Father who is in [the] heavens that one of these little ones should perish.
15 Hev bror din synda imot deg, so gakk til honom og tala honom til rettes på tvomannshand! Høyrer han på deg, so hev du vunne bror din;
But if thy brother sin against thee, go, reprove him between thee and him alone. If he hear thee, thou hast gained thy brother.
16 men vil han ikkje høyra, so tak med deg endå ein eller tvo, so kvar ting kann provast med tvo eller tri manns vitnemål.
But if he do not hear [thee], take with thee one or two besides, that every matter may stand upon the word of two witnesses or of three.
17 Høyrer han ikkje på deim, so seg det til kyrkjelyden! Og høyrer han ikkje på kyrkjelyden heller, då skal han vera som ein heidning og tollmann for deg.
But if he will not listen to them, tell it to the assembly; and if also he will not listen to the assembly, let him be to thee as one of the nations and a tax-gatherer.
18 Det segjer eg dykk for sant: Alt det de bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og alt det de løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.
Verily I say to you, Whatsoever ye shall bind on the earth shall be bound in heaven, and whatsoever ye shall loose on the earth shall be loosed in heaven.
19 Sameleis segjer eg dykk: Alt det som tvo av dykk her på jordi er samde um å beda um, det skal dei få av far min i himmelen.
Again I say to you, that if two of you shall agree on the earth concerning any matter, whatsoever it may be that they shall ask, it shall come to them from my Father who is in [the] heavens.
20 For der som tvo eller tri er samla i mitt namn, der er eg midt imillom deim.»
For where two or three are gathered together unto my name, there am I in the midst of them.
21 Då gjekk Peter fram og sagde: «Herre, kor mange gonger skal eg tilgjeva bror min når han hev synda imot meg - so mykje som sju gonger?»
Then Peter came to him and said, Lord, how often shall my brother sin against me and I forgive him? until seven times?
22 Jesus svara: «Ikkje sju gonger, segjer eg deg, men sytti gonger sju gonger.»
Jesus says to him, I say not to thee until seven times, but until seventy times seven.
23 For himmelriket kann liknast med ein konge som vilde gjera upp rekneskapen med tenarane sine.
For this cause the kingdom of the heavens has become like a king who would reckon with his bondmen.
24 Då han no tok til med uppgjerdi, førde dei fram for honom ein som var skuldig ti millionar dalar.
And having begun to reckon, one debtor of ten thousand talents was brought to him.
25 Men han hadde’kje noko å greida det med. So sagde herren hans at han skulde seljast, både han og kona hans og borni og alt det han åtte, so gjelda kunde greidast.
But he not having anything to pay, [his] lord commanded him to be sold, and his wife, and his children, and everything that he had, and that payment should be made.
26 Då fall tenaren på kne for honom og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det alt saman!»
The bondman therefore falling down did him homage, saying, Lord, have patience with me and I will pay thee all.
27 Og herren tykte synd i tenaren sin og gav honom fri, og ettergav honom skuldi.
And the lord of that bondman, being moved with compassion, loosed him and forgave him the loan.
28 Då den same tenaren kom ut att, møtte han ein av dei andre tenarane, som var skuldig honom tjuge dalar, og han greip honom og vilde strøypa honom, og sagde: «Kom med det du er skuldig!»
But that bondman having gone out, found one of his fellow-bondmen who owed him a hundred denarii. And having seized him, he throttled him, saying, Pay [me] if thou owest anything.
29 Då fall den andre på kne og bad for seg og sagde: «Ver tolug med meg, so skal du få det!»
His fellow-bondman therefore, having fallen down [at his feet], besought him, saying, Have patience with me, and I will pay thee.
30 Men han vilde ikkje; han tok og sette medtenaren sin i fengsel; der skulde han sitja til skuldi var greidd.
But he would not, but went away and cast him into prison, until he should pay what was owing.
31 Då dei andre tenarane såg kva som gjekk fyre seg, vart dei ille ved; og dei gjekk til herren sin, og fortalde honom alt det som var hendt.
But his fellow-bondmen, having seen what had taken place, were greatly grieved, and went and recounted to their lord all that had taken place.
32 Då kalla herren honom fyre seg og sagde til honom: «Du vonde tenar! Heile den store skuldi di gav eg deg etter då du bad meg!
Then his lord, having called him to [him], says to him, Wicked bondman! I forgave thee all that debt because thou besoughtest me;
33 Skulde so’kje du og ha vore mild imot medtenaren din, som eg var imot deg!»
shouldest not thou also have had compassion on thy fellow-bondman, as I also had compassion on thee?
34 Og herren hans vart harm og gav honom yver til fangevaktarane, so dei skulde pina honom til han hadde greidt all skuldi.
And his lord being angry delivered him to the tormentors till he paid all that was owing to him.
35 So skal og far min i himmelen gjera med dykk, når de ikkje av hjarta tilgjev kvarandre.
Thus also my heavenly Father shall do to you if ye forgive not from your hearts every one his brother.
