Matteus 16
1 Då kom farisæarane og sadducæarane og freista honom, og bad at han vilde lata deim få sjå eit teikn frå himmelen.
Then came the pharises and saduces and did tempte him desyringe him to shewe them some signe from heve.
2 Han svara: «Um kvelden segjer de: «Det vert godt ver; for himmelen er raud, »
He answered and sayde vnto the. At even ye saye we shall have fayre wedder and yt because ye skye is reed:
3 og um morgonen: «I dag vert det uver; for himmelen er raud og myrk.» Himmelsbragdi veit de å døma um, men tidarteikni kann de ikkje tyda.
and in the morninge ye saye to daye shalbe foule wedder and that because the skye is cloudy and reed. O ye ypocrites ye can discerne ye fassion of the skye: and can ye not discerne ye signes of the tymes?
4 Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn Jona-teiknet.» Dermed snudde han seg ifrå deim og gjekk burt.
The frowarde nacion and advoutrous seketh a signe and there shall non other signe be geven vnto them but the signe of the prophet Ionas. So lefte he them and departed.
5 Då dei so for yver til hi sida, gløymde læresveinarne å taka brød med seg.
And when his disciples were come to the other side of the water they had forgotte to take breed with the.
6 So sagde Jesus til deim: «Sjå til at de tek dykk i vare for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Then Iesus sayd vnto them: Take hede and beware of the leve of ye Pharises and of ye Saduces.
7 Då sagde dei seg imillom: «Det er av di me ikkje tok brød med oss!»
And they thought in them selves sayinge: because we have brought no breed with vs.
8 Jesus gådde det og sagde: «Kvi talar de dykk imillom um det at de ikkje hev brød med, de fåtruande?
When Iesus vnderstode that he sayd vnto the. O ye of lytell faith why are youre mindes cumbred because ye have brought no breed?
9 Hev de endå so lite vit? Kjem de ikkje i hug dei fem brødleivarne til dei fem tusund mann, og kor mange korger de fekk att,
Do ye not yet perceave nether remeber those. v. loves when there were. v. M. men and how many baskettes toke ye vp?
10 og ikkje dei sju leivarne til dei fire tusund, og kor mange korger de då fekk att?
Nether the. vii. loves when there were. iiiii. M. and how many baskettes toke ye vp?
11 Kann de då’kje skyna at det ikkje var brød eg tala til dykk um? Men agta dykk for farisæar- og sadducæar-surdeigen!»
Why perceave ye not then yt I spake not vnto you of breed whe I sayde beware of the leven of the Pharises and of the Saduces?
12 Då skyna dei at det ikkje var surdeigen i brødet han hadde meint, men læra åt farisæarane og sadducæarane.
The vnderstode they how that he bad not them beware of the leven of breed: but of the doctrine of the Pharises and of the Saduces.
13 Då Jesus var komen til bygderne kring Cæsarea Filippi, spurde han læresveinarne sine: «Kven segjer folk at Menneskjesonen er?»
When Iesus cam in to the costes of the cite which is called Cesarea Philippi he axed his disciples sayinge: whom do men saye yt I the sonne of ma am?
14 Dei svara: «Sume segjer: «Johannes døyparen, » andre: «Elia», endå andre: «Jeremia eller ein annan av profetarne.»»
They saide some saye yt thou arte Ihon Baptist some Helias some Ieremias or one of ye prophetes.
15 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han.
He sayde vnto the: but who saye ye yt I am?
16 Då tok Simon Peter til ords og sagde: «Du er Messias, den livande Guds Son.»
Simo Peter answered and sayde: Thou arte Christ ye sonne of the lyvinge God.
17 Og Jesus sagde til honom: «Sæl er du, Simon Jonason! for det er ikkje kjøt og blod som hev lært deg det, men far min i himmelen.
And Iesus answered and sayde to him: happy arte thou Simon the sonne of Ionas for fleshe and bloud hath not opened vnto the yt but my father which is in heve.
18 Og no segjer eg deg at du er Peter; yver den steinen vil eg byggja mi kyrkja, og helheimsportarne skal ikkje vinna yver henne. (Hadēs g86)
And I saye also vnto the yt thou arte Peter: and apon this rocke I wyll bylde my congregacion. And the gates of hell shall not prevayle ageynst it. (Hadēs g86)
19 Eg vil gjeva deg lyklarne til himmelriket; det som du bind på jordi, skal vera bunde i himmelen, og det som du løyser på jordi, skal vera løyst i himmelen.»
And I wyll geve vnto the the keyes of the kyngdom of heven: and whatsoever thou byndest vpon erth shall be bounde in heven: and whatsoever thou lowsest on erthe shalbe lowsed in heven.
20 So forbaud han læresveinarne å segja det med nokon at han var Messias.
Then he charged his disciples yt they shulde tell no man yt he was Iesus Christ.
21 Frå den tidi tok Jesus til å syna læresveinarne at han laut fara til Jerusalem og tola mykje vondt av styresmennerne og dei øvste prestarne og dei skriftlærde, og at dei kom til å drepa honom, men tridje dagen skulde han standa upp att.
From yt tyme forth Iesus began to shewe vnto his disciples how yt he must go vnto Ierusalem and suffer many thinges of ye Elders and of ye hye prestes and of the scribes and must be killed and ryse agayne ye thirde daye.
22 Peter tok honom til sides og for til å telja for honom og sagde: «Hjelpe deg Gud, Herre! Slikt må aldri henda deg!»
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
23 Då snudde han seg imot Peter og sagde: «Gakk utor augo mine, Satan! Du er meg eit styggje, for du hev’kje ans for det som er Guds vilje, men berre for det som er menneskjevilje.»
Then tourned he aboute and sayde vnto Peter: come after me Satan thou offendest me because thou sauourest not godly thinges but wordly thinges
24 Same gongen sagde Jesus til læresveinarne sine: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv, og taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Iesus then sayde to his disciples. If eny man wyll folowe me leet him forsake him sylfe and take vp his crosse and folowe me.
25 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, skal finna det.
For who soever wyll save his lyfe shall loose it. And whosoever shall loose his lyfe for my sake shall fynde it.
26 Kva batar det eit menneskje, um han vinn heile verdi, men taper sjæli si? Eller kva hev menneskjet å gjeva i byte for sjæli si?
What shall it proffet a man though he shulde wynne all the whoole worlde: yf he loose his owne soule? Or els what shall a man geve to redeme his soule agayne with all?
27 For Menneskjesonen skal koma i herlegdomen åt far sin med englarne sine, og då skal han gjeva kvar og ein lika for det dei hev gjort.
For the sonne of man shall come in the glory of his father wt his angels: and then shall he rewarde every man accordinge to his dedes.
28 Det segjer eg dykk for visst: Sume av dei som stend her, skal ikkje smaka dauden fyrr dei hev set Menneskjesonen koma i sitt kongelege velde.»
Verely I saye vnto you some ther be amonge them that here stonde which shall not taste of deeth tyll they shall have sene the sonne of man come in his kyngdomen.
