Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
Naquela época, Herodes, o tetrarca, ouviu a respeito do que Jesus fazia
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
e disse aos seus criados: “Esse homem deve ser João Batista, que foi ressuscitado. E é por isso que ele tem esses poderes!”
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
Herodes tinha detido João, amarrado as suas mãos e o colocado na prisão a pedido de Herodias, esposa de Filipe, seu irmão.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
Pois João Batista lhe disse: “Pela lei, você não pode se casar com ela.”
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
Herodes queria matar João, mas tinha medo da reação das pessoas, pois eles consideravam João um profeta.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
No entanto, na festa de aniversário de Herodes, a filha de Herodias dançou diante de todos, e Herodes ficou fascinado por ela.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
Então, ele prometeu que daria qualquer coisa que ela pedisse.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
Aconselhada pela mãe, ela disse: “Quero a cabeça de João Batista em um prato.”
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
O rei se arrependeu da promessa que tinha feito, mas por ter prometido diante dos seus convidados, ele deu a ordem para que o pedido fosse atendido.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
A ordem foi transmitida e João foi decapitado na prisão.
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
Então, trouxeram a cabeça em um prato e a deram para a garota, que a levou para a sua mãe.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
Os discípulos de João vieram, levaram o corpo dele e o sepultaram. Depois eles foram e contaram isso para Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
Ao ouvir a notícia, Jesus saiu de barco sozinho para um lugar calmo. Mas quando as pessoas descobriram onde ele estava, elas saíram de suas cidades e o seguiram a pé.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
Quando Jesus saiu do barco e viu tanta gente, ele ficou com pena deles e curou os que estavam doentes.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
No fim da tarde, os discípulos se aproximaram de Jesus e lhe disseram: “Este lugar é muito deserto e está ficando tarde. Mande as pessoas embora, para que elas possam ir aos povoados comprar algo para comer.”
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
Mas, Jesus lhes disse: “Eles não precisam ir embora. Deem algo para eles comerem.”
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
Eles responderam: “Tudo que temos são cinco pães e dois peixes.”
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
“Traga-os para mim”, Jesus falou.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
Depois disse para as pessoas se sentarem na grama. Então, ele pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e os abençoou. Depois disso, ele partiu os pães, entregou-os aos discípulos e eles distribuíram os pães para a multidão.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
Todos comeram até ficarem satisfeitos. Então, com as sobras que juntaram, os discípulos encheram doze cestos.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
Cerca de cinco mil homens comeram, sem contar as mulheres e as crianças.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
Logo após isso, ele fez com que os discípulos entrassem no barco e voltassem para o outro lado do lago, enquanto ele se despedia das pessoas.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
Após ter se despedido das pessoas, ele subiu um monte para orar. Anoiteceu e ele estava ali sozinho.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
Naquele momento o barco já estava longe da terra firme, sendo golpeado pelas ondas, por causa do vento que soprava contra ele.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
Eram aproximadamente entre três e seis horas da manhã quando Jesus os alcançou, andando sobre o mar.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
Quando os discípulos o viram andando em cima da água, ficaram com muito medo e gritaram: “É um fantasma!”
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
Então, Jesus imediatamente lhes disse: “Não se preocupem, sou eu! Não tenham medo!”
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
Pedro falou: “Senhor, se for realmente você, diga-me para ir até onde está, andando sobre a água.”
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
“Então, venha!”, disse Jesus. Pedro saiu do barco e caminhou sobre a água até onde Jesus estava.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
Mas, quando percebeu como o vento soprava forte, ele ficou com medo e começou a afundar. Ele gritou: “Senhor, salve-me!”
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
Jesus rapidamente o alcançou e segurando-o disse: “Você tem tão pouca fé em mim! Por que você duvidou?”
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
Quando eles chegaram ao barco, o vento parou
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
e os discípulos o adoraram, dizendo: “Você é realmente o Filho de Deus!”
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
Após atravessarem o lago, chegaram à Genesaré.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
Quando as pessoas perceberam que Jesus estava lá, espalharam a notícia para que todos na região soubessem. Todos os doentes foram levados até Jesus
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
e imploraram para que ele os deixasse tocar na barra da sua capa. Todas as pessoas que o tocaram foram curadas.
