Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At that tyme Herod the tetrarcha hearde of the fame of Iesu
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and sayde vnto his servautes: This is Ihon ye baptist. He is risen agayne from deeth and therfore are soche myracles wrought by him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had taken Ihon and bounde him and put him in preson for Herodias sake his brother Philips wyfe.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For Ihon sayde vnto him: Yt is not lawfull for the to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
And when he wold have put him to deeth he feared the people because they counted him as a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
But when Herodes birth daye was come the doughter of Herodias daunsed before them and pleased Herod.
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
Wherfore he promised wt an oth that he wolde geve hir whatsoever she wolde axe.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
And she beinge informed of her mother before sayde: geve me here Ihon baptistes heed in a platter.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And ye kynge sorowed. Neverthelesse for his othes sake and for their sakis which sate also at ye table he comaunded yt to be geven hir:
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
and sent and beheeded Ihon in the preson
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
and his heed was brought in a platter and geven to the damsell and she brought it to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And his disciples came and toke vp his body and buryed it: and went and tolde Iesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
When Iesus hearde that he departed thence by shippe in to a desert place out of ye waye. And when the people had hearde therof they folowed him afote out of their cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And Iesus went forth and sawe moche people and his herte did melte vpon them and he healed of them those that were sicke.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
When even was come his disciples came to him sayinge. This is a deserte place and the daye is spent: let the people departe yt they maye go into ye tounes and bye them vytayllis.
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Iesus sayde vnto them. They have no neade to go awaye. Geve ye the to eate.
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
Then sayde they vnto him: we have here but. v. loves and two fysshes.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
And he sayde: bringe the hyther to me.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And he comaunded ye people to syt downe on ye grasse: and toke ye. v. loves and the. ii. fysshes and loked vp to heven and blessed and brake and gave the loves to his disciples and the disciples gave them to ye people.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And they dyd all eate and were suffised. And they gadered vp of ye gobbetes that remayned vii. basketes full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
And they yt ate werein nobre about. v. M. men besyde wemen and chyldren.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And strayght waye Iesus made his disciples enter into a shippe and to goo over before him whill he sent ye people awaye.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And assone as he had sent the people awaye he went vp into a moutayne alone to praye. And when nyght was come he was there himsilf alone.
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
And the shippe was now in the middes of the see and was toost with waves for it was a cotrary wynde.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
In the fourthe watche of ye night Iesus came vnto them walkynge on the see.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
And when his disciples sawe him walkynge on the see they were troubled sayinge: it is some spirite and cryed out for feare.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
And streyght waye Iesus spake vnto them sayinge: be of god cheare it is I be not afrayed.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And he sayde come. And when Peter was come doune out of ye shippe he walked on ye water to go to Iesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
But when he sawe a myghty wynde he was afrayed. And as he beganne to synke he cryed sayinge: master save me.
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
And immediatly Iesus stretched forth his hode and caught him and sayde to him: O thou of lytell faith wherfore diddest thou dout?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And assone as they were come in to ye shippe ye wynde ceassed.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
Then they that were in the shippe came and worshipped him sayinge: of a truth thou arte ye sonne of God.
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And when they were come over they went in to ye londe of Genazareth.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And when ye men of yt place had knowledge of him they sent out in to all yt countre rounde about and brought vnto him all that were sicke
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
and besought him that they myght touche the hemme of his vesture only. And as many as touched it were made safe.
