Matteus 14
1 Ved det leitet fekk Herodes, fylkeskongen, høyra gjetordet um Jesus.
At that time Herod the tetrarch heard of the fame of Jesus,
2 Då sagde han til mennerne sine: «Det er Johannes, døyparen! No hev han stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom.»
and said to his servants, This is John the baptist: he is risen from the dead, and because of this these works of power display their force in him.
3 Herodes hadde teke Johannes og lagt honom i bolt og jarn for Herodias skuld, kona åt Filip, bror hans.
For Herod had seized John, and had bound him and put him in prison on account of Herodias the wife of Philip his brother.
4 For Johannes hadde sagde til honom: «Du må ikkje hava henne.»
For John said to him, It is not lawful for thee to have her.
5 Og Herodes vilde helst ha slege honom i hel, men han torde ikkje for folket; for dei heldt honom for ein profet.
And [while] desiring to kill him, he feared the crowd, because they held him for a prophet.
6 So var det årmålsdagen åt Herodes; og dotter åt Herodias dansa for deim, og Herodes tykte so godt um henne,
But when Herod's birthday was celebrated, the daughter of Herodias danced before them, and pleased Herod;
7 at han lova og svor ho skulde få kva ho bad um.
whereupon he promised with oath to give her whatsoever she should ask.
8 Då fekk mori henne til å segja: «Gjev meg hovudet åt Johannes døyparen, her, på eit fat!»
But she, being set on by her mother, says, Give me here upon a dish the head of John the baptist.
9 Kongen vart ille ved, men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld, sagde han at dei skulde lata henne få det;
And the king was grieved; but on account of the oaths, and those lying at table with [him], he commanded [it] to be given.
10 og han sende ut folk og let dei hogga hovudet av Johannes i fengslet.
And he sent and beheaded John in the prison;
11 So kom dei med hovudet hans på eit fat og gav det til gjenta, og ho gjekk til mor si med det.
and his head was brought upon a dish, and was given to the damsel, and she carried [it] to her mother.
12 Og læresveinarne hans kom og tok liket og bar honom til gravi; sidan gjekk dei til Jesus med bod um det som var hendt.
And his disciples came and took the body and buried it, and came and brought word to Jesus.
13 Då Jesus høyrde det, for han i ein båt burt til ein øydestad, so han kunde få vera åleine; men folket fekk spurt det og fylgde etter honom landveges frå byarne.
And Jesus, having heard it, went away thence by ship to a desert place apart. And the crowds having heard [of it] followed him on foot from the cities.
14 Då han steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop, og han tykte hjarteleg synd i deim, og lækte deim som var sjuke.
And going out he saw a great crowd, and was moved with compassion about them, and healed their infirm.
15 Då det leid til kvelds, gjekk læresveinarne burt til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid; send folket frå deg, so dei kann ganga burt i grenderne og kjøpa seg mat!»
But when even was come, his disciples came to him saying, The place is desert, and [much of] the [day] time already gone by; dismiss the crowds, that they may go into the villages and buy food for themselves.
16 «Dei treng ikkje ganga burt, » sagde Jesus; «gjev de deim mat!»
But Jesus said to them, They have no need to go: give ye them to eat.
17 «Me hev’kje her anna fem brødleivar og tvo fiskar, » svara dei.
But they say to him, We have not here save five loaves and two fishes.
18 «Kom hit til meg med det!» sagde han.
And he said, Bring them here to me.
19 So bad han folket setja seg i graset, og tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og so braut han brødet og gav det til læresveinarne, og læresveinarne gav det til folket.
And having commanded the crowds to recline upon the grass, having taken the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven, and blessed: and having broken the loaves, he gave [them] to the disciples, and the disciples [gave them] to the crowds.
20 Alle åt og vart mette, og då dei samla upp dei stykki som att var, so vart det tolv fulle korger.
And all ate and were filled, and they took up what was over and above of fragments twelve hand-baskets full.
21 Og det var um lag fem tusund mann som hadde ete, umfram kvinnor og born.
But those that had eaten were about five thousand men, besides women and children.
22 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre seg yver sjøen, med han bad farvel med folket.
And immediately he compelled the disciples to go on board ship, and to go on before him to the other side, until he should have dismissed the crowds.
23 Då han so hadde sendt folket frå seg, gjekk han upp i fjellet, so han kunde vera for seg sjølv og beda, og etter det var avdaga, var han der einsleg.
And having dismissed the crowds, he went up into the mountain apart to pray. And when even was come, he was alone there,
24 Båten var alt midt utpå sjøen og tevla hardt i bylgjorne; for vinden var imot.
but the ship was already in the middle of the sea tossed by the waves, for the wind was contrary.
25 Då, i den fjorde nattevakti, kom han gangande burtimot deim yver sjøen;
But in the fourth watch of the night he went off to them, walking on the sea.
26 og då læresveinarne såg han ganga på sjøen, vart dei forfærde og sagde: «Det er eit skrymt!» og dei var so rædde at dei skreik.
And the disciples, seeing him walking on the sea, were troubled, saying, It is an apparition. And they cried out through fear.
27 Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg. Ver ikkje rædde!»
But Jesus immediately spoke to them, saying, Take courage; it is I: be not afraid.
28 Då tok Peter til ords og sagde: «Herre, er det du, so seg at eg skal koma til deg på vatnet!»
And Peter answering him said, Lord, if it be thou, command me to come to thee upon the waters.
29 «Kom du!» svara han. So steig Peter ut or båten og gjekk burtyver vatnet og vilde møta Jesus.
And he said, Come. And Peter, having descended from the ship, walked upon the waters to go to Jesus.
30 Men då han såg det harde veret, vart han rædd, og tok til å søkka. Då ropa han: «Herre, frels meg!»
But seeing the wind strong he was afraid; and beginning to sink he cried out, saying, Lord, save me.
31 Og med det same rette Jesus ut handi og greip honom og sagde: «Kor lite tru du hev! Kvi tvila du?»
And immediately Jesus stretched out his hand and caught hold of him, and says to him, O thou of little faith, why didst thou doubt?
32 So steig dei upp i båten, og vinden lagde seg.
And when they had gone up into the ship, the wind fell.
33 Og dei som var i båten, fall på kne for honom og sagde: «Ja, sanneleg er du Guds Son!»
But those in the ship came and did homage to him, saying, Truly thou art God's Son.
34 Då dei var komne yver, lagde dei til lands i Gennesaret.
And having crossed over they came to the land of Gennesaret.
35 Folket der i bygdi kjende honom att, og sende bod kringum i heile grannelaget. Då kom dei til honom med alle som hadde vondt,
And when the men of that place recognised him, they sent to that whole country around, and they brought to him all that were ill,
36 og dei bad um dei berre måtte få taka i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
and besought him that they might only touch the hem of his garment; and as many as touched were made thoroughly well.
