Matteus 13
1 Same dagen gjekk Jesus ut og sette seg nedmed sjøen.
In that day, Jesus, departing from the house, sat down beside the sea.
2 Då samla det seg so mykje folk ikring honom, at han laut ganga ut på eit skip og setja seg der, og heile folkemengdi stod burtetter strandi.
And such great crowds were gathered to him that he climbed into a boat and he sat down. And the entire multitude stood on the shore.
3 Då sagde han deim mangt og mykje i likningar og tok so til ords: «Ein såmann gjekk ut og skulde så,
And he spoke many things to them in parables, saying: “Behold, a sower went out to sow seed.
4 og då han sådde, fall noko av kornet frammed vegen, og fuglarne kom og åt det upp.
And while he was sowing, some fell beside the road, and the birds of the air came and ate it.
5 Noko fall på steingrunn; der hadde det ikkje mykje jord, og det rann snøgt upp, av di der var so grunt;
Then others fell in a rocky place, where they did not have much soil. And they sprung up promptly, because they had no depth of soil.
6 men då soli steig, skein det av; for det hadde ikkje rot.
But when the sun rose up, they were scorched, and because they had no roots, they withered.
7 Noko fall millom klunger, og klungeren voks upp og kjøvde det.
Still others fell among thorns, and the thorns increased and suffocated them.
8 Noko fall i god jord og gav grøda, sumt hundrad foll, og sumt seksti foll, og sumt tretti foll.
Yet some others fell upon good soil, and they produced fruit: some one hundred fold, some sixty fold, some thirty fold.
9 Høyr etter, kvar som høyra kann!»
Whoever has ears to hear, let him hear.”
10 Læresveinarne kom og sagde til honom: «Kvi talar du til deim i likningar?»
And his disciples drew near to him and said, “Why do you speak to them in parables?”
11 Då svara han: «De fær vita løyndomarne i himmelriket, men det gjer ikkje dei.
Responding, he said to them: “Because it has been given to you to know the mysteries of the kingdom of heaven, but it has not been given to them.
12 For den som hev, han skal få, so han hev nøgdi; men den som inkje hev, skal missa endå det som han hev.
For whoever has, it shall be given to him, and he shall have in abundance. But whoever has not, even what he has shall be taken away from him.
13 Difor talar eg til deim i likningar; for um dei ser, so ser dei ikkje, og um dei høyrer, so høyrer dei ikkje og skynar ikkje.
For this reason, I speak to them in parables: because seeing, they do not see, and hearing they do not hear, nor do they understand.
14 På deim vert det sanna det som Jesaja spådde: «Ja, høyra skal de nok, men ikkje håtta, sjå skal de nok, men de skal ikkje skilja.
And so, in them is fulfilled the prophecy of Isaiah, who said, ‘Hearing, you shall hear, but not understand; and seeing, you shall see, but not perceive.
15 For dette folket hev so hard ein hug; tungt høyrer dei med øyro, og augo let dei att, so dei med augo inkje sjå, med øyro inkje høyra skal, og aldri med sitt hjarta skyna, og snu, so eg deim lækja fær.»
For the heart of this people has grown fat, and with their ears they hear heavily, and they have closed their eyes, lest at any time they might see with their eyes, and hear with their ears, and understand with their heart, and be converted, and then I would heal them.’
16 Men sæle dykkar augo som ser, og dykkar øyro som høyrer!
But blessed are your eyes, because they see, and your ears, because they hear.
17 For det segjer eg dykk for sant: Mange profetar og rettferdige stunda etter å sjå det som de ser, og fekk ikkje sjå det, og høyra det som de høyrer, og fekk ikkje høyra det.
Amen I say to you, certainly, that many of the prophets and the just desired to see what you see, and yet they did not see it, and to hear what you hear, and yet they did not hear it.
18 So høyr no de likningi um såmannen:
Listen, then, to the parable of the sower.
19 Kvar gong nokon høyrer ordet um Gudsriket, og ikkje skynar det, so kjem den vonde og stel burt det som er sått i hjarta hans; det er det kornet som var sått frammed vegen.
With anyone who hears the word of the kingdom and does not understand it, evil comes and carries away what was sown in his heart. This is he who received the seed by the side of the road.
20 Det som var sått på steingrunn, det er den som høyrer ordet og straks tek imot det med gleda,
Then whoever has received the seed upon a rocky place, this is one who hears the word and promptly accepts it with joy.
21 men han hev ikkje rot i seg, og held ikkje ut langt bilet; kjem han i naud eller fåre for ordet skuld, so leidest han snart og fell ifrå.
But he has no root in himself, so it is only for a time; then, when tribulation and persecution occur because of the word, he promptly stumbles.
22 Det som var sått millom klunger, det er den som høyrer ordet, men suti for det timelege og den svikalle rikdomen kjøver ordet, so det ikkje ber frukt. (aiōn g165)
And whoever has received the seed among thorns, this is he who hears the word, but the cares of this age and the falseness of riches suffocate the word, and he is effectively without fruit. (aiōn g165)
23 Det som var sått i god jord, det er dei som høyrer ordet og skynar det; dei er det som gjev grøda; ein gjev hundrad foll, og ein seksti foll, og ein tretti foll.»
Yet truly, whoever has received the seed into good soil, this is he who hears the word, and understands it, and so he bears fruit, and he produces: some a hundred fold, and another sixty fold, and another thirty fold.”
24 So sette han fram ei onnor likning og sagde: «Himmelriket kann liknast med ein mann som hadde sått godt frø i åkeren sin;
He proposed another parable to them, saying: “The kingdom of heaven is like a man who sowed good seed in his field.
25 men medan folket sov, kom uvenen hans og sådde svimling millom kveiten, og gjekk sin veg.
But while the men were sleeping, his enemy came and sowed weeds amid the wheat, and then went away.
26 Då no åkeren voks upp og skaut aks, so kom svimlingen og til synes.
And when the plants had grown, and had produced fruit, then the weeds also appeared.
27 Då gjekk sveinarne til husbonden og sagde: «Herre, sådde du’kje godt frø i åkeren din? Kvar kjem då ugraset frå?»
So the servants of the Father of the family, approaching, said to him: ‘Lord, did you not sow good seed in your field? Then how is it that it has weeds?’
28 «Det hev ein uven gjort, » svara han. «Vil du me skal ganga og rykkja det upp?» segjer dei.
And he said to them, ‘A man who is an enemy has done this.’ So the servants said to him, ‘Is it your will that we should go and gather them up?’
29 «Nei, » sagde han, «for då kunde de koma til å riva upp kveiten og med det same.
And he said: ‘No, lest perhaps in gathering the weeds, you might also root out the wheat together with it.
30 Lat båe veksa med einannan til hausten, og når skurdonni kjem, vil eg segja til skjerarane: «Sanka fyrst svimlingen saman og bunta honom i hop til å brennast, men hav kveiten inn i løda mi!»»»
Permit both to grow until the harvest, and at the time of the harvest, I will say to the reapers: Gather first the weeds, and bind them into bundles to burn, but the wheat gather into my storehouse.’”
31 So sette han fram ei likning til og sagde: «Himmelriket er likt eit senapskorn som ein mann tok og sette i hagen sin.
He proposed another parable to them, saying: “The kingdom of heaven is like a grain of mustard seed, which a man took and sowed in his field.
32 Det er mindre enn alle andre frøkorn; men når det hev vakse upp, er det større enn alle hagevokstrar og vert eit heilt tre, so fuglane i lufti kjem og byggjer reir i greinerne på det.»
It is, indeed, the least of all seeds, but when it has grown, it is greater than all the plants, and it becomes a tree, so much so that the birds of the air come and dwell in its branches.”
33 So sagde han deim ei onnor likning: «Himmelriket er likt ein surdeig som ei kona tok og gøymde i tri skjeppor mjøl, til alt mjølet var syrt.»
He spoke another parable to them: “The kingdom of heaven is like leaven, which a woman took and hid in three measures of fine wheat flour, until it was entirely leavened.”
34 Alt dette tala Jesus til folket i likningar, og utan likningar tala han aldri til deim,
All these things Jesus spoke in parables to the crowds. And he did not speak to them apart from parables,
35 so det skulde sannast det som er tala gjenom profeten, når han segjer: «Med likningar so vil eg lata upp min munn, og segja fram det som var løynt frå verdi vart.»
in order to fulfill what was spoken through the prophet, saying: “I will open my mouth in parables. I will proclaim what has been hidden since the foundation of the world.”
36 So bad han farvel med folket og gjekk inn att. Då kom læresveinarne til honom og sagde: «Tyd ut for oss likningi um svimlingen i åkeren!»
Then, dismissing the crowds, he went into the house. And his disciples drew near to him, saying, “Explain to us the parable of the weeds in the field.”
37 Han svara: Den som sår det gode frøet, er Menneskjesonen;
Responding, he said to them: “He who sows the good seed is the Son of man.
38 åkeren er verdi; det gode frøet er dei som eig heime i Gudsriket, og svimlingen dei som høyrer under den vonde;
Now the field is the world. And the good seeds are the sons of the kingdom. But the weeds are the sons of wickedness.
39 uvenen som sådde svimlingen, er djevelen; hausten er endelykti på verdi, og skurdfolket er englarne. (aiōn g165)
So the enemy who sowed them is the devil. And truly, the harvest is the consummation of the age; while the reapers are the Angels. (aiōn g165)
40 Liksom no svimlingen vert sanka i hop og uppbrend, soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi: (aiōn g165)
Therefore, just as weeds are gathered up and burned with fire, so shall it be at the consummation of the age. (aiōn g165)
41 Menneskjesonen skal senda ut englarne sine, og dei skal sanka ut or riket hans alt som skjemmer ut, og alle som gjer urett,
The Son of man shall send out his Angels, and they shall gather from his kingdom all who lead astray and those who work iniquity.
42 og kasta deim i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
And he shall cast them into the furnace of fire, where there shall be weeping and gnashing of teeth.
43 Då skal dei rettferdige skina som soli i riket åt far sin. Høyr etter, kvar som høyra kann!
Then the just ones shall shine like the sun, in the kingdom of their Father. Whoever has ears to hear, let him hear.
44 Himmelriket er likt ein skatt som var nedgraven i ein åker. Den skatten var det ein mann som fann; han grov honom ned att, og glad som han var, gjekk han burt og selde alt det han hadde, og kjøpte åkeren.
The kingdom of heaven is like a treasure hidden in a field. When a man finds it, he hides it, and, because of his joy, he goes and sells everything that he has, and he buys that field.
45 Sameleis er himmelriket likt ein kjøpmann som leita etter væne perlor.
Again, the kingdom of heaven is like a merchant seeking good pearls.
46 Då han so fann ei som var ovgild, gjekk han av og gjorde alt han åtte i pengar, og kjøpte den perla.
Having found one pearl of great value, he went away and sold all that he had, and he bought it.
47 Sameleis er himmelriket likt ei not som dei kastar i sjøen og fangar alle slag fisk i;
Again, the kingdom of heaven is like a net cast into the sea, which gathers together all kinds of fish.
48 når ho er full, dreg dei henne upp på strandi, og so set dei seg ned og sankar den gode fisken i koppar, men den som ikkje duger, kastar dei ut.
When it has been filled, drawing it out and sitting beside the shore, they selected the good into vessels, but the bad they threw away.
49 Soleis skal det ganga til når det vert ende på verdi. Då skal englarne fara ut og skilja dei vonde frå dei gode (aiōn g165)
So shall it be at the consummation of the age. The Angels shall go forth and separate the bad from the midst of the just. (aiōn g165)
50 og kasta dei vonde i den gloande omnen, der dei græt og skjer tenner.
And they shall cast them into the furnace of fire, where there will be weeping and gnashing of teeth.
51 «Skyna de alt dette?» «Ja, » svara dei.
Have you understood all these things?” They say to him, “Yes.”
52 «Det er godt, » sagde han; «for ein lærar som hev gjenge himmelriks-skulen, er lik ein husbond som tek fram både nytt og gamalt av det han hev gøymt.»
He said to them, “Therefore, every scribe well-taught about the kingdom of heaven, is like a man, the father of a family, who offers from his storehouse both the new and the old.”
53 Då Jesus hadde sagt deim alle desse likningarne, for han burt att.
And it happened that, when Jesus had completed these parables, he went away from there.
54 So kom han til fødesheimen sin og lærde deim i synagoga deira, so dei vart reint upp i under og sagde: «Kvar hev han fenge slik visdom frå og slike underfulle krafter?
And arriving in his own country, he taught them in their synagogues, so much so that they wondered and said: “How can such wisdom and power be with this one?
55 Er’kje dette timbremanns-sonen? Heiter ikkje mor hans Maria, og brørne hans Jakob og Josef og Simon og Judas?
Is this not the son of a workman? Is not his mother called Mary, and his brothers, James, and Joseph, and Simon, and Jude?
56 Og systerne hans, bur dei’kje alle her i grendi? Kvar hev so han fenge alt det frå?»
And his sisters, are they not all with us? Therefore, from where has this one obtained all these things?”
57 Og dei støyttest ved honom. Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og i si eigi ætt.»
And they took offense at him. But Jesus said to them, “A prophet is not without honor, except in his own country and in his own house.”
58 Og han gjorde ikkje mange under der, for di dei var so vantrune.
And he did not work many miracles there, because of their unbelief.
