Matteus 12
1 I den tidi gjekk Jesus på ein kviledag yver åkrarne. Læresveinarne hans var svoltne og tok til å riva av aks og eta.
In that tyme went Iesus on the Sabot dayes thorow the corne and his disciples were anhogred and begane to plucke the eares of coorne and to eate.
2 Då farisæarane såg det, sagde dei til honom: «Sjå læresveinarne dine! - no gjer dei noko som ingen hev lov til å gjera på ein kviledag.»
When ye pharises sawe that they sayde vnto him: Beholde thy disciples do that which is not lawfull to do apon ye saboth daye.
3 Han svara: «Hev de’kje lese kva David gjorde då han var svolten, han og dei som var med honom,
He sayde vnto the: Haue ye not reed what David did whe he was anhougered and they also which were with him?
4 at han gjekk inn i Guds hus, og åt skodebrødi, og dei hadde han ikkje lov til å eta, korkje han eller fylgjesmennerne hans, men berre prestarne.
How he entred into the housse of God and ate ye halowed loves which were not lawfull for him to eate nether for the which were wt him but only for ye prestes.
5 Eller hev de’kje lese i lovi at prestarne bryt helgi i templet på kviledagen, og er endå skuldlause?
Or have ye not reed in ye lawe how that ye prestes in ye temple breake the saboth daye and yet are blamlesse?
6 Men eg segjer dykk, at her er det som er større enn templet.
But I saye vnto you: that here is one greater then ye teple.
7 Og hadde de visst kva som ligg i det ordet: «D’er miskunn, ikkje offer, eg hev hugnad i, » so hadde de ikkje fordømt desse uskyldige.
Wherfore yf ye had wist what this sayinge meneth: I require mercy and not sacrifice: ye wold never have condened innocetes.
8 For Menneskjesonen råder yver kviledagen.»
For ye sonne of man is lord even of ye saboth daye.
9 So gjekk han burt derifrå og til synagoga deira.
And he departed thence and went into their synagoge:
10 Der var det ein mann som hadde ei nomi hand. So spurde dei honom: «Tru det er rett å lækja folk på ein kviledag?» For dei vilde få noko å klaga honom for.
and beholde ther was a man whiche had his hande dryed vp. And they axed him sayinge: ys it lawfull to heale apon ye saboth dayes? because they myght acuse him.
11 Då sagde han til deim: «Kven av dykk dreg ikkje upp att ein sau som hev dotte ned i eit dike for honom på ein kviledag?
And he sayde vnto the: whiche of you wolde it be yf he had a shepe fallen into a pitte on ye saboth daye that wolde not take him and lyft him out?
12 Og kor mykje meir er’kje eit menneskje enn ein sau! So må det då vera rett å gjera vel på kviledagen.»
And how moche is a man better the a shepe? Wherfore it is lefull to do a good dede on the saboth dayes.
13 So segjer han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og ho vart frisk liksom hi handi.
Then sayde he to ye ma: stretch forth thy had. And he stretched it forthe. And it was made whole agayne lyke vnto ye other.
14 Men farisæarane gjekk ut og lagde råd um korleis dei skulde få gjort ende på honom.
Then ye Pharyses wet out and helde a cousell agaynst hym how they myght destroye hym.
15 Då Jesus vart vis med det, for han burt, og det fylgde mange med honom. Han lækte deim alle,
When Iesus knewe yt he departed thece and moche people folowed him and he healed the all
16 men forbaud deim strengt å gjera honom kjend.
and charged the that they shuld not make him knowe:
17 Soleis skulde det sannast det som er tala gjenom Jesaja, profeten, når han segjer:
to fulfyll that which was spoden by Esay ye Prophet which sayeth.
18 «Sjå sveinen unge som eg ut meg såg, han som eg elskar, han, min hjartehugnad! På honom vil eg leggja åndi mi, og rett skal for folki lysa ut.
Beholde my chylde who I have chosen my beloved in who my soule deliteth. I wyll put my sprete on hym and he shall shewe iudgemet to ye gentyls.
19 Han trættar ikkje, ropar ikkje høgt. I gatorn’ ingen høyra fær hans røyst:
He shall not stryve he shall not crye nether shall eny man heare his voyce in ye streetes
20 Den brotne røyri krys han ikkje sund, rjukande skaren sløkkjer han’kje ut, fyrr retten han til siger fram hev ført.
a brosed rede shall he not breacke and flaxe that begynneth to burne he shall not queche tyll he sende forth iudgement vnto victory
21 Til han skal folket setja voni si.»
and in hys name shall the gentyls truste.
22 Sidan kom dei til honom med ein forgjord som var både mållaus og blind, og han gjorde honom god att, so den mållause tala og såg.
Then was brought to hym one possessed with a devyll which was both blynde and domme: and he healed hym insomoch that he which was blynd and domme both spake and sawe.
23 Då vart alt folket reint upp i under og sagde: «Dette skulde vel ikkje vera Davidssonen?»
And all the people were amased and sayde: Ys not this that sonne of David?
24 Då farisæarane høyrde det, sagde dei: «Denne kunde ikkje driva ut djevlarne, fekk han ikkje hjelp av Be’elsebul, hovdingen deira.»
But when the Pharises hearde that they sayde: This felow dryveth ye devyls no nother wyse oute but by the helpe of Belzebub ye chefe of the devyls.
25 Men Jesus visste kva dei tenkte, og sagde til deim: «Eit rike som ligg i strid med seg sjølv, kjem snart til å øydast, og ein by eller eit hus som er kome i strid med seg sjølv, stend ikkje lenge.
But Iesus knewe their thoughtes and sayde to the. Every kingdome devided wt in it sylfe shalbe brought to naught. Nether shall eny cite or housholde devyded agest it sylfe cotynue.
26 Er det no so at Satan driv ut Satan, so er han komen i strid med seg sjølv, og korleis kann då riket hans standa?
So if sata cast out sata the is he devyded agenst him sylfe. How shall then his kyngdome endure?
27 Og hjelper Be’elsebul meg til å driva ut dei djevlarne, kven hjelper då dykkar eigne folk til å driva deim ut? Difor skal dei vera domarane dykkar.
Also if I by ye helpe of Belzebub cast oute devyls: by whose helpe do youre chyldren cast them out? Therfore they shalbe youre iudges.
28 Men er det Guds Ande som hjelper meg til å driva ut djevlarne, so er då Gudsriket kome til dykk.
But if I cast out the devyls by the sprite of God: then is the kyngdome of god come on you?
29 Eller kven kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band? då kann han plundra huset.
Ether how can a ma enter into a stroge manes housse and violently take awaye his goodes: excepte he fyrst binde ye stroge man and the spoyle his housse?
30 Den som ikkje er med meg, er imot meg, og den som ikkje sankar med meg, han spreider.
He that is not wt me is agaynst me. And he yt gaddereth not wt me scattereth abrode.
31 Difor segjer eg dykk: All synd og spotting skal tilgjevast menneskja, men spott imot Anden skal ikkje tilgjevast.
Wherfore I say vnto you all maner of synne and blasphemy shalbe forgeven vnto men: but the blasphemy of ye sprite shall not be forgeven vnto men.
32 Og den som lastar Menneskjesonen, skal få tilgjeving for det; men den som lastar den Heilage Ande, fær aldri tilgjeving, korkje i dette livet eller i det som skal koma. (aiōn g165)
And whoso ever speaketh a worde agaynst the sonne of man it shalbe forgeven him. But whosoever speaketh agaynst the holy goost it shall not be forgeven hym: no nether in this worlde nether in the worlde to come. (aiōn g165)
33 Anten lyt de segja: «Treet er godt, og frukti på det er god, » eller og: «Treet er låkt, og frukti på det er låk.» For på frukti kjenner ein treet.
Ether make ye tree good and his frute good also: or els make ye tree evyll and his frute evyll also. For ye tree is knowe by his frute.
34 De orme-ungar, korleis kann de tala noko godt, de som er vonde? for frå munnen kjem det som hjarta er fullt av.
O generacio of viperes how can ye saye well whe ye youre selves are evyll? For of ye aboundace of the hert ye mouthe speaketh.
35 Ein god mann ber fram gode ting av det gode han gøymer hjå seg, og ein vond mann ber fram vonde ting av det vonde han gøymer på.
A good ma oute of ye good treasure of his hert bringeth forth good thynges. And an evyll man out of his evyll treasure bringeth forth evyll thinges.
36 Men det segjer eg dykk: Kvart gagnlaust ord som folk hev tala, skal dei svara for på domedag,
But I say vnto you that of every ydell worde that men shall have spoken: they shall geve acountes at the daye of iudgement.
37 for etter ordi dine vert du frikjend, og etter ordi dine vert du felt.»
For by thy wordes thou shalt be iustifyed: and by thy wordes thou shalt be condemned.
38 Då tok nokre skriftlærde og farisæarar til ords og sagde: «Meister, me vil gjerne sjå eit teikn av deg!»
Then answered certeyne of the scribes and of the Pharises sayinge: Master we wolde fayne se a sygne of ye.
39 Han svara: «Ei vond og utru ætt krev etter teikn, men dei skal’kje få anna teikn enn det som hende Jonas, profeten.
He answered and sayde to the: The evyll and advoutrous generacio seketh a signe but ther shall no signe be geve to the saue the signe of the Prophete Ionas.
40 For liksom Jona var tri dagar og tri næter i fiskebuken, soleis skal Menneskjesonen vera tri jamdøger under jordi.
For as Ionas was thre dayes and thre nyghtes in the whales belly: soo shall ye sonne of man be thre dayes and thre nyghtes in ye hert of ye erth.
41 Nineve-mennerne skal møta for domen saman med denne ætti og fella deim; for dei vende um då Jona tala for deim, og her er meir enn Jona.
The men of Ninivie shall rise at the daye of iugdement with this nacion and condemne them: for they amended at ye preachinge of Ionas. And beholde a greater then Ionas is here.
42 Sudlands-dronningi skal standa fram for domen i hop med denne ætti og fella deim; for ho kom frå verdsens ende og vilde høyra Salomos visdom, og her er meir enn Salomo.
The quene of ye south shall ryse at ye daye of iudgement with this generacion and shall condemne the: for she came fro the vtmost parties of the worlde to heare the wysdome of Salomon. And beholde a greater then Salomo is here.
43 Når den ureine åndi fer ut or eit menneskje, flakkar ho yver vatslause vidder og leitar etter ein kvilestad, men finn ingen.
When the vnclene sprite is gone out of a man he walketh throughout dry places seking reest and fyndeth none.
44 So segjer ho: «Eg vil fara attende til huset mitt, som eg flutte utor, » og når ho kjem der, finn ho det tomt, og feia og fjelga.
Then he sayeth: I will retourne ageyne into my housse fro whece I came oute. And when he is come he fyndeth the housse empty and swepte and garnisshed.
45 Då fer ho av stad og tek med seg sju andre ånder som er argare enn ho er sjølv, og dei gjeng inn og vert buande der, og hev det vore ille med det menneskjet fyrr, so vert det endå verre sidan. Soleis kjem det og til å ganga med denne vonde ætti.»
Then he goeth his waye and taketh vnto him seven other spretes worsse then himsilfe and so entre they in and dwell there. And the ende of that man is worsse then the beginning. Even so shall it be with this evell nacion.
46 Med han heldt på å tala til folket, var mor hans og brørne hans komne, og no stod dei utanfor og vilde finna honom.
Whill he yet talked to the people: beholde his mother and his brethren stode without desyringe to speake with him.
47 Då so ein kom inn og sagde det med honom,
Then one sayde vnto hym: beholde thy mother and thy brethre stonde without desiringe to speke wt the.
48 svara han: «Kven er mor mi, og kven er brørne mine?»
He answered and sayd to him that tolde hym: Who is my mother? or who are my brethren?
49 So rette han handi ut mot læresveinarne sine og sagde: «Sjå der er mor mi og brørne mine;
And he stretched forth his hond over his disciples and sayd: behold my mother and my brethren.
50 for den som gjer det far min i himmelen vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whosoever dothe my fathers will which is in heve the same is my brother suster and mother.
