Matteus 11
1 Då Jesus hadde sagt alt det han vilde leggja dei tolv læresveinarne på minne, for han burt att, og tok til å læra folk og tala for dei kring i byarne.
A OKI ae la ka Iesu ao ana aku i kana poe haumana he umikumamalua, hele aku la ia malaila aku, e ao a e olelo aku iloko o ko lakou mau kulanakauhale.
2 Johannes fekk høyra i fengslet um gjerningarne åt Kristus. Då sende han bod med læresveinarne sine, og spurde honom:
Lohe ae la o Ioane iloko o ka halepaahao i na hana a Kristo, hoouna mai la ia i na haumana ana elua.
3 «Er du den som skal koma, eller lyt me venta ein annan?»
Ninau aku la ia ia, O oe io no anei ka mea e hele mai ana; e kali anei makou i kekahi mea e ae?
4 Jesus svara: «Gakk og seg Johannes kva de høyrer og ser:
Olelo mai la Iesu, i mai la ia laua, Ou hoi olua, e hai aku ia Ioane i na mea a olua i lohe, a i ike iho nei.
5 Blinde fær syni si, og halte gjeng ikring, spillsjuke vert reine, og dauve høyrer, daude stend upp att, og fatige fær høyra evangeliet,
Ua ike na makapo, ua hele na oopa, ua huikalaia na lepero, ua lohe na kuli, ua hoalaia ua make, a ua haiia'ku ka euanelio i ka poe ilihune.
6 og sæl er den som ikkje styggjest ved meg.»
Pomaikai hoi ka mea i hoohihia ole ia no'u.
7 Då dei gjekk burt, tok Jesus til å tala til folket um Johannes: «Kvi gjekk de ut i øydemarki? Vilde de sjå ei røyr som svagar att og fram i vinden?
A hala aku la laua, hoomaka aku la Iesu e olelo i ka poe kanaka no Ioane, i aku la, I hele la oukou i ka waonahele e ike i ke aha? I ka ohe anei i luli i ka makani?
8 Kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein mann med fine klæde? Nei, dei som gjeng i fine klæde, held til i kongsgardarne.
I hele hoi oukou e ike i ke aha? He kanaka anei i kahikoia i ke kapa pahee? Aia no ka poe i kahikoia i ke kapa pahee iloko o na hale o na'lii.
9 Men kvi gjekk de då der ut? Vilde de sjå ein profet? Ja, segjer eg dykk, og det ein som er meir enn profet.
I hele hoi oukou e ike i ke aha? He kaula anei? Oia, ke hai aku nei au ia oukou, o ka mea hoi e oi aku i ke kaula.
10 Det er um honom det er skrive: «Framfyre deg min ærendsvein eg sender; der du vil fara, skal han vegen rydja.»
Oia no ka mea i palapalaia nona, Aia hoi, ke hoouna aku nei au i ka'u elele mamua ou, nana e hoomakaukau i kou alanui mamua ou.
11 Det segjer eg dykk for sant: Aldri hev det stige fram nokon større millom menneskjeborni enn Johannes døyparen; og endå er den minste i himmelriket større enn han.
He oiaio ka'u e olelo aku nei ia oukou, O na mea a na wahine i hanau ai, aole kekahi o lakou i oi aku imua o Ioane Bapetite: aka, o ka mea liilii loa iloko o ke aupuni o ka lani, ua oi aku ia imua ona.
12 Men frå Johannes døyparens tid og til denne stund bryt folk seg med magt inn i himmelriket, og dei som bryt seg inn, riv det til seg.
Mai ka wa ia Ioane Bapetite mai a hiki ia nei, ua imi ikaika ia ke aupuni o ka lani, a ua laweia e ka poe ikaika no lakou.
13 For alle profetarne og lovi spådde alt til Johannes kom;
Ua wanana mai ka poe kaula a pau a me ke kanawai, a hiki mai ai o Ioane.
14 og vil de tru det, so er han Elia som skulde koma.
Ina e hiki ia oukou ke hoomaopopo, oia nei no ua Elia la, ka mea e hele mai ana.
15 Høyr etter, kvar som høyra kann!
O ka mea pepeiao lohe la, e hoolohe ia.
16 Kven skal eg likna denne ætti med? Dei likjest born som sit på torget og ropar til andre born:
Me ke aha la au e hoohalike ai i keia hanauna? Ua like no ia me na kamalii e noho ana i kahi kuai, a e kahea aku ana i ko lakou mau hoa,
17 «Me let i fløyta for dykk, og de dansa ikkje; me song eit syrgjekvæde, og de øya ikkje.»
I ka i ana aku, E, ua hookiokio aku makou ia oukou, aole oukou i haa mai; ua makena aku makou ia oukou, aole hoi oukou i uwe mai.
18 For fyrst kom Johannes, og korkje åt eller drakk; då sagde dei: «Han må vera forgjord!»
No ka mea, i hele mai nei o Ioane me ka ai ole a me ka inu ole, a ke olelo nei lakou, He daimonio kona.
19 So kom Menneskjesonen; han et og drikk, og so segjer dei: «Sjå for ein etar og drikkar! Han er godvener med tollmenner og syndarar!» Men visdomen hev prova si rettferd med sine gjerningar.»
I hele mai nei ke Keiki a ke kanaka me ka ai ana a me ka inu ana, a ke olelo nei lakou, Aia hoi, he kanaka pakela ai, pakela inu waina, a he hoalauna no na lunaauhau a me na lawehala. Aka, ua hoaponoia ka naauao e kana poe keiki.
20 So tok han til å lasta dei byarne som han hadde gjort flest under i, for di dei ikkje vende um:
Ilaila kana hoomaka ana e hoohewa aku i na kulanakauhale, kahi i hanaia'i ka nui loa o kana mau hana mana; no ka mea, aole lakou i mihi.
21 «Ve yver deg, Korasin! Ve yver deg, Betsaida! Hadde dei underi som eg gjorde i dykk, vore gjorde i Tyrus og Sidon, so hadde dei longe angra og havt på seg sekk og oska.
Auwe oe, e Korazina! Auwe oe, e Betesaida! no ka mea, ina i hanaia ma Turo a me Sidona na hana mana i hanaia'ku ai io olua la, ina ua mihi e lakou, iloko o ke kapa ino a me ka lehu ahi.
22 Men det segjer eg dykk: På domedag skal det ganga Tyrus og Sidon likare enn dykk.
Ke olelo aku nei au ia oukou, E aho no ka hewa ana o Turo a me Sidona i ko olua, i ka la e hookolokolo ai.
23 Og du, Kapernaum, som hev vore lyft upp til himmelen, til helheimen skal du støytast ned! For hadde dei underi som er gjorde i deg, vore gjorde i Sodoma, so hadde han stade til denne dag. (Hadēs g86)
O oe hoi, e Kaperenauma, ka i hookiekieia'e i ka lani, e kiolaia oe ilalo i ka po; no ka mea, ina i hanaia ma Sodoma na hana mana i hanaia'ku ai iloko ou, ina ua koe ia a hiki i neia manawa. (Hadēs g86)
24 Men det segjer eg dykk: På domedag skal det ganga Sodomalandet likare enn dykk.»
Aka hoi, ke olelo aku nei au ia oukou, E aho no ka hewa ana o Sodoma i kou i ka la e hookolokolo ai.
25 I den same tidi tok Jesus til ords og sagde: «Eg lovar deg, Fader, du som råder yver himmelen og jordi, at du hev løynt dette for dei lærde og kloke, og openberra det for dei ulærde og barnslege!
Ia wa la, olelo aku la o Iesu, i aku la, Ke aloha aku nei au ia oe, e ka Makua, ka Haku o ka lani a me ka honua; no ka mea, na huna oe i keia mau mea i ka poe akamai a me ka poe maalea, a ua hoike mai oe ia mau mea i na keiki uuku.
26 Ja, Fader, for soleis tykte du det best!
Oia no, e ka Makua, no ka mea, o ka pono no ia ia oe.
27 Alt hev far min gjeve i mine hender. Og ingen kjenner Sonen utan Faderen, og ingen kjenner Faderen utan Sonen og dei som Sonen vil openberra det for.
Ua haawiia mai ia'u na mea a pau o ko'u Makua; aohe kanaka i ike i ke Keiki, o ka Makua wale no; aole hoi he kanaka i ike i ka Makua, o ke Keiki wale no, a me ka mea ia ia e hoike aku ai ke Keiki.
28 Kom til meg, alle de som slit og hev tungt å bera! hjå meg skal de få kvila dykk ut.
E hele mai oukou a pau loa io'u nei, e ka poe luhi a me ka poe kaumaha, na'u oukou e hoomaha aku.
29 Tak mitt ok på dykk, og lær av meg! for eg er mild og mjuk i hjarta, og de skal finna kvild for sjælerne dykkar.
E amo oukou i ka'u auamo maluna iho o oukou, a e aoia oukou e au: no ka mea, ua akahai au, na haahaa kuu naau, a e loaa ia oukou ka maha no ko oukou mau uhane.
30 For mitt ok er godt, og mi byrd er lett.»
No ka mea, he oluolu ka'u auamo, he mama hoi ka'u ukana.
