< Matteus 10 >

1 So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
U Yesu abhakwizya abhanafunzi bhakwe kumi na bhabhele peka nahupele amamulaka juu yimpepo imbibhi, hubha khalipile na habhadigizye na ponyle iayina zyonti zimagonjwa ni ayina zi mpongo.
2 So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
Amatawa kumi na gabhele gatumwa. Lyawhande u Simeoni (ambaye tena agiziwaga yu Petro), nu Andrea ukolo wakwe, u Yakobo umwana wa Zebedayo, nu Yohana ukolo wakwe:
3 Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
U Philipo, nu Bartelemayo, Thomaso, nu Mathayo usonkolezya uwushuru, u Yakobo umwana wa Alfayo, nu Tadeo,
4 Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
U Simoni mkananayo, nu Yuda Iskariote, walisaliti.
5 Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
Ebha kumi na bhabhele u Yesu abha sontelezezye. Nape abhaelekezezye ayanjile “Msahabhale isehemu uhabhakhala amataifa na msahinjile mizikhaya zya Bhasamalia.
6 Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
Badala yakwe, mubhale hungole zizitejile ziyumba yi Israeli.
7 Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
Na lwamubhala lumbililaji na yanje uwumwene wa humwanya upalamiye.'
8 Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
Bhaponylaji abhabhinu, zyosyaji abhafwe, safisyaji bhiukoma na digizye impepo. Mposheleye wene fumyaji wene.
9 Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
Usaheje iwe lihela, ialmasi au ishaba mumpogoso zyenyu.
10 ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
Usaheje imbugulu katika isafari yenyu, au amenda giziada, vilyato au endesa, afatanaje umombi ahanziwa ishalye shakwe.
11 Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
Ikhaya yoyonti au ishijiji shamwayihijila, anzi wahubhafaa na mukhale epo hadi lwamwayisogola.
12 Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
Lwamwayihinjila munyumba lamubhi,
13 og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
nkesho inyumba ifaa, uwinza wenyu u syale epo, ila nkesho inyumba sigiifwa, uwinza wusogole peka namwe,
14 Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
Na whabhala bhasaga bhahubhaposhela amwe au atejelezye amazu genyu, isala zyamusogola hunyumba au hukhaya eyo, jipukuti masuto gilwayo lwenyu pamahali epo.
15 det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
Lyoli ihumbawozya, gayibha gajimbe hani amiji gi Sodoma ni Gomorah whisiku lilongwe kuliko umuji ago.
16 Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
Enyi, ihubhatuma hansi ingole pakasi yimbwalonde, eshi bhanje nuwelewa hansi inzoha na bhapomakati hansi enjebha.
17 Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
Mubhanje bhenyelezi na bhantu bhanza hubhatwale humabaraza, na hubhakhome muvibhanza.
18 og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
Na mwayiletwa whilongolela lyabha gosi na bhamwene husabu yane, hansi usimisizyo humwawo na humataifa.
19 Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
Hubala lwabhayituhumu, musahabhe niwasiwasi shinamunawele shayanje, afwatanaje ishintu shayanje mwayipewa husala eyo.
20 For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
Afwatanaje sagamwemwe mwayiyanga, ila Upepo wa Baba wenyu ayiyanga muhanti yenyu.
21 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
Uholo ayihumwinushila uholo wakwe hugoje, baba whamwana wakwe. Abhana bhayiwhemelela dhidi ya pafi, na hubasababisizye ufwe.
22 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
Namwe mwanyivitilwa na kila muntu husabu yitawa lyane. Ila wowonti wayijimbilila hadi humwisho umuntu oyo ayiauliha.
23 Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
Isala yabhahubhatesa katikaikhaya ene, shembelelaji ikhaya yifatila, lyoli ihabhawozya, zyonti zi Israeli kabla ya mwana wa Adamu sagawelile.
24 Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
Umwanafunzi saga gosi ashile umwalimu wakwe, wala umutumwa walihumwanya ya Gosi wakwe.
25 Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
Itosya wha mwanafunzi aje abhe hansi umwalimu wakwe, nu mutumishi hansi u Gosi wakwe. Nkesho bhan'kwizizye Ugosi winyumba Belzabuli, hushiasi wele hani bhanzahubha kashifu bhinyumba yakwe!
26 Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
Esho basi musawogope abhene, afwatanaje hamuna ijambo lyasagalyayi kwinkuliwa, nalimo lilifishe lyasagalyaimanyiha.
27 Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
Shila shihubhawozya muhisi, shiyangaji umuzelu na shamushevwa huulayini mumakutu genyu mshitangazye lwamuli pamwanya yinyumba.
28 Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
Mubawogope bhala bhabhagogo obele ila sagabhalinuwuwezo wagoje umwoyo. Badala yakwe, mogopaji ola wawezya ahangamizye ubele nu moyo hula whilongo. (Geenna g1067)
29 Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
Eshi ikaziwa husenti indodo? Hata shesho enemo yiwezya agwe pansi bila ubaba wenyu amanye.
30 Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
Ila hata iidadi yinsisi zyenyu zi bhaziwilwe.
31 So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
Mugaje abhe niwoga, afwatanaje mlinithani hani kuliko ikasuku inyinji.
32 Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
Esho basi kila weka wayihuneteha whilongolela lya bhantu, nane tena nayihumweteha whilongolela lya Baba wane walihumwanya.
33 Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
Ila uwene wayihukhana whilongolela lya bhantu, nane tena nayihukhana whilongolela lya Baba wane walihumwanya.
34 De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
Musasebhe aje enenzele alete uwinza panse. Saganahenzele aete uwinza, ila ipanga.
35 Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
Afwatanaje nahenzele ahumehse umuntu ashindane nubaba wakwe, nu mwale dhidi ya maye wakwe, ukhoyi dhidi ya khoyi wakwe.
36 og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
Umibhi wa muntu bhanzabhe bhabhala bha munyumba yakwe.
37 Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
Uwene wagene ubaba au umaye hani kuliko ane oyo saga ahufhaa. Nu wene wagene ovwele au umwale hani kuliko ane oyo sagaahufhaa.
38 og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
Uwene wasaga bhawhangate ikhobhehanyo na hufhate ane saga ahufhaa.
39 Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
Uwene wayiwhanza ukhalo ayihugatezya. Ila uwene wayitezya ukhalo kwa ajili yane ayihwuwaga.
40 Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
Uwene wayihubhakaribisya ankalibisizye nene, nu mwene wayihunkalibisya ane ankalibisizye iwene wantumile ane.
41 Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
Nu mwene wayihunkalibisya ukuwe kwa sababu kuwe ayiposhela ithawabu ya kuwe. Nuwene wayihunkalibisya uwihaki kwa sababu muntu wihaki ayiposhela isawabu ya muntu wi haki.
42 Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
Wowonti ayihupela weka wa dodo ebha, hata ishikombe shimenze gamwele gagakhateye, kwa sababu uwene yumwanafunzi, lyoli ihumbawozya, uwene sagayiwezya akose whidala lyolyonti ithawabu yakwe.”

< Matteus 10 >