Matteus 10
1 So kalla han til seg dei tolv læresveinarne sine, og gav deim magt yver ureine ånder, so dei kunde driva deim ut, og kraft til å lækja all sjukdom og vanhelsa.
And he called his. xii. disciples vnto hym and gave them power over vnclene sprites to cast them oute and to heale all maner of sicknesses and all maner of deseases.
2 So er namni på dei tolv apostlarne: Fyrst Simon, han som kallast Peter, so Andreas, bror hans, og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans,
The names of the. xii. Apostles are these. The fyrst Simon called also Peter: and Andrew his brother. Iames the sonne of zebede aud Ihon his brother.
3 Filip og Bartolomæus, Tomas og Mattæus, tollmannen, Jakob, son åt Alfæus, og Lebbæus,
Philip and Bartlemew. Thomas and Mathew the Publican. Iames the sonne of Alphe and Lebbeus otherwyse called Taddeus.
4 Simon Kananæus og Judas Iskariot, den same som sveik honom.
Simon of Cane and Iudas Iscarioth which also betrayed hym.
5 Desse tolv var det Jesus sende ut, og han rettleidde deim og sagde: «Tak ikkje vegen til heidningarne, og gakk ikkje inn i nokon av samaritan-byarne!
These. xii. sent Iesus and comaunded them sayinge: Go not in to ye wayes yt leade to the gentyls and in to ye cities of ye Samaritans enter ye not.
6 Gakk heller til dei forkomne lambi av Israelshuset!
But go rather to ye lost shepe of the housse of Israel.
7 Og kvar de kjem, so gjer kunnigt at himmelriket er nær!
Go and preach sayinge: yt the kyngdome of heve is at hande.
8 Læk helselause, vekk upp daude, gjer spillsjuke reine, driv ut djevlar! For inkje hev de fenge det, for inkje skal de gjeva det.
Heale the sicke clense the lepers rayse the deed caste oute the devils. Frely ye have receved frely geve agayne.
9 Tak ikkje med dykk gull eller sylv eller kopar i belti dykkar,
Posses not golde nor silver nor brassse yn youre gerdels
10 ikkje ferdaskreppa, ikkje tvo trøyor, ikkje skor, ikkje stav! For ein arbeidsmann er kosten sin verd.
nor yet scrip towardes your iorney: nether two cotes nether shues nor yet a staffe. For the workma is worthy to have his meate.
11 Kvar gong de kjem til ein by eller ei grend, so høyr etter kven der er som er verd å taka imot dykk, og hjå honom skal de vera til de tek ut att.
In to whatsoever cite or toune ye shall come enquyre who ys worthy yn it and there abyde till ye goo thence.
12 Når de kjem inn i eit hus, so lys velsigning yver det,
And whe ye come in to an housse salute ye same.
13 og er huset verdt det, so skal det få den velsigningi de hev lyst, men er det ikkje verdt det, so skal velsigningi koma attende til dykk.
And yf the housse be worthy youre peace shall come apon it. But yf it be not worthy youre peace shall retourne to you agayne.
14 Og er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på ordi dykkar, so gakk ut att or det huset eller den byen, og rist dusti av føterne dykkar!
And whosoever shall not receave you nor will heare youre preachynge: when ye departe oute of yt housse or that cite shake of the duste of youre fete.
15 det segjer eg dykk for visst: På domedag skal det ganga Sodoma- og Gomorralandet likare enn den byen.
Truly I say vnto you: it shalbe easier for the londe of zodoma and Gomorra in the daye of iudgement then for that cite.
16 Sjå no eg sender dykk liksom sauer inn i ulveflokken; ver då kloke som ormen og godtrugne som duva!
Beholde I sende you forthe as shepe amoge wolves. Be ye therfore wyse as serpetes and innocent as doves.
17 Tak dykk i vare for folk! For dei kjem til å gjeva dykk yver til domstolarne og hudfletta dykk i synagogorne sine,
Beware of men for they shall deliver you vp to ye cousels and shall scourge you in their synagoges.
18 og for kongar og landshovdingar skal dei føra dykk fram for mi skuld, so de skal vitna for deim og for heidningarne.
And ye shall be brought to the heed rulers and kynges for my sake in witnes to them and to the gentyls.
19 Men når dei dreg dykk for retten, so syt ikkje for korleis eller kva de skal tala! Ordi de skal tala, skal de få i same stundi.
But when they delyver you vp take no thought how or what ye shall speake for yt shalbe geve you eve in that same houre what ye shall saye.
20 For det er ikkje de som talar; det er åndi åt far dykkar som talar i dykk.
For it is not ye that speke but ye sprite of your father which speaketh in you.
21 Bror skal senda bror i dauden, og faren barnet sitt, og born skal standa fram mot foreldri sine, og valda at dei lyt døy.
The brother shall betraye the brother to deeth and the father the sonne. And the chyldre shall aryse agaynste their fathers and mothers and shall put them to deethe:
22 Og alle skal hata dykk for mitt namn skuld: men den som held ut til endes, han skal verta frelst.
and ye shall be hated of all me for my name. But he that endureth to the ende shalbe saved.
23 Når dei då søkjer etter dykk i ein by, so røm til ein annan! For det segjer eg dykk for visst: De vinn ikkje vitja alle byarne i Israel fyrr Menneskjesonen kjem.
When they persecute you in one cite flye in to another. I tell you for a treuth ye shall not fynysshe all yt cities of Israel tyll ye sonne of man be come.
24 Læresveinen er ikkje yver meisteren, og tenaren er ikkje yver husbonden sin.
The disciple ys not above hys master: nor yet ye servaut above his lorde.
25 Det lyt vera nok for læresveinen at han vert som meisteren sin, og for tenaren at han vert som husbonden. Hev dei kalla husbonden Be’elsebul, kann so husfolket venta det betre?
It is ynough for the disciple to be as hys master ys and that the servaunt be as his lorde ys. yf they have called the lorde of the housse beelzebub: how moche more shall they call them of his housholde so?
26 Ver då ikkje rædde deim! For ingen ting er løynt anna det ein gong kjem upp, og ingen ting dult anna det ein gong vert kjent.
Feare the not therfore. There is no thinge so close that shall not be openned and no thinge so hyd that shall not be knowen.
27 Det som eg segjer dykk i myrkret, skal de tala i ljoset, og det som vert kviskra i øyra på dykk, skal de ropa ut på taki.
What I tell you in dercknes that speake ye in lyght. And what ye heare in the eare that preache ye on the housse toppes.
28 Ottast ikkje dei som drep likamen, men ikkje kann drepa sjæli! Ottast heller honom som kann tyna både sjæl og likam i helvite! (Geenna g1067)
And feare ye not them which kyll the body and be not able to kyll the soule. But rather feare hym which is able to destroye bothe soule and body into hell. (Geenna g1067)
29 Sel dei ikkje tvo sporvar for ein skilling? Og ikkje ein av deim fell ned på jordi utan Far dykkar vil.
Are not two sparowes solde for a farthinge? And none of them dothe lyght on the grounde with out youre father.
30 Og jamvel alle håri på hovudet dykkar er talde.
And now are all the heeris of youre heedis numbred.
31 So ver ikkje rædde! De er meir enn mange sporvar.
Feare ye not therfore: ye are of more value then many sparowes.
32 Den som då kjennest ved meg for folk, honom skal eg og kjennast ved for far min i himmelen;
Who soever therfore shall knowledge me before men hym will I knowledge also before my father which is in heuen.
33 Men den som avneittar meg for folk, honom skal eg og avneitta for far min i himmelen.
But whoso ever shall denye me before men hym will I also denye before my father which is in heven.
34 De må’kje tru eg er komen for å føra fred ned på jordi! Eg er’kje komen med fred, men med sverd.
Thynke not that I am come to sende peace into the erth. I came not to send peace but a swearde.
35 Eg er komen for å setja ufred millom far og son, og millom mor og dotter, og millom vermor og sonekona,
For I am come to set a man at varyaunce ageynst hys father and the doughter ageynst hyr mother and the doughterlawe ageynst her motherlawe:
36 og mannen skal få sin eigen huslyd til uven.
And a mannes fooes shalbe they of hys owne housholde.
37 Den som hev far eller mor kjærare enn meg, er ikkje verd meg, og den som hev son eller dotter kjærare enn meg, er ikkje verd meg,
He that lovith hys father or mother more then me is not mete for me. And he that loveth his sonne or doughter more then me is not mete for me.
38 og den som ikkje tek krossen sin og fylgjer etter meg, er ikkje verd meg.
And he yt taketh not his crosse and foloweth me ys not mete for me.
39 Den som vinn livet sitt, skal missa det, og den som misser livet for mi skuld, skal vinna det.
He that fyndeth hys lyfe shall lose it: and he that losith hys lyfe for my sake shall fynde it.
40 Den som tek imot dykk, tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot honom som sende meg.
He that receavith you receavith me: and he that receavith me receavith him that sent me.
41 Den som tek imot ein profet for di han er ein profet, skal få same løni som ein profet, og den som tek imot ein rettferdig for di han er rettferdig, skal få same løni som ein rettferdig.
He that receavith a prophet in ye name of a prophet shall receave a prophetes rewarde. And he that receavith a righteous man in the name of a righteous man shall receave the rewarde of a righteous man.
42 Og den som gjev ein av desse små um det er’kje anna enn ei skål med kaldt vatn, for di han er min læresvein, han skal på ingen måte missa løna si, det segjer eg dykk for visst.»
And whosoever shall geve vnto one of these lytle ones to drincke a cuppe of colde water only in the name of a disciple: I tel you of a trueth he shall not lose his rewarde.
