Markus 9
1 Det segjer eg dykk for sant, » sagde han: «Sume av deim som her stend, skal ikkje smaka dauden fyrr dei ser at Guds rike hev kome med velde.»
He went on to say, "In solemn truth I tell you that some of those who are standing here will certainly not taste death till they have seen the Kingdom of God already come in power."
2 Seks dagar etter tok Jesus Peter og Jakob og Johannes med seg upp på eit høgt fjell; der var dei åleine for seg sjølve. Då vart han forklåra for augo deira,
Six days later, Jesus took with Him Peter, James, and John, and brought them alone, apart from the rest, up a high mountain; and in their presence His appearance underwent a change.
3 og klædi hans vart skinande kvite, so ingen bleikjar i verdi kunde ha gjort deim so kvite.
His garments also became dazzling with brilliant whiteness--such whiteness as no bleaching on earth could give.
4 Og Elia synte seg for deim saman med Moses; dei stod og tala med Jesus.
Moreover there appeared to them Elijah accompanied by Moses; and the two were conversing with Jesus,
5 Då tok Peter til ords og sagde til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hytter, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!»
when Peter said to Jesus, "Rabbi, we are thankful to you that we are here. Let us put up three tents--one for you, one for Moses, and one for Elijah."
6 Han visste ikkje kva han skulde segja; for dei var fulle av otte.
For he knew not what to say: they were filled with such awe.
7 So kom det ei sky og skygde yver deim, og or skyi kom det ei røyst: «Dette er Son min, han som eg elskar. Høyr på honom!»
Then there came a cloud spreading over them, and a voice issued from the cloud, "This is my Son, dearly loved: listen to Him."
8 Men best dei skoda ikring seg, såg dei ingen meir utan Jesus - han var åleine hjå deim.
Instantly they looked round, and now they could no longer see any one, but themselves and Jesus.
9 Då dei gjekk ned av fjellet, sagde han med deim at dei ikkje måtte tala til nokon um det dei hadde set, fyrr Menneskjesonen var staden upp frå dei daude.
As they were coming down from the mountain, He very strictly forbad them to tell any one what they had seen "until after the Son of Man has risen from among the dead."
10 Det ordet merka dei seg, men undrast seg imillom kva det skulde tyda: «standa upp frå dei daude».
So they kept the matter to themselves, although frequently asking one another what was meant by the rising from the dead.
11 So spurde dei honom: «Segjer ikkje dei skriftlærde at fyrst lyt Elia koma?»
They also asked Him, "How is it that the Scribes say that Elijah must first come?"
12 Ja, fyrst kjem Elia og set alt i rett lag att, svara han; «og kva er det som stend skrive um Menneskjesonen? At han skal lida mykje og agtast for inkje!
"Elijah," He replied, "does indeed come first and reforms everything; but how is it that it is written of the Son of Man that He will endure much suffering and be held in contempt?
13 Men eg segjer dykk at Elia og er komen, og dei gjorde med honom slikt dei vilde, som skrive er um honom.»
Yet I tell you that not only has Elijah come, but they have also done to him whatever they chose, as the Scriptures say about him."
14 Då dei kom til læresveinarne, såg dei ein stor folkehop kringum deim, og nokre skriftlærde som var i ordkast med deim.
As they came to rejoin the disciples, they saw an immense crowd surrounding them and a party of Scribes disputing with them.
15 Og med same folkemengdi fekk sjå honom, vart dei reint forstøkte, og sprang imot honom og helsa.
Immediately the whole multitude on beholding Him were astonished and awe-struck, and yet they ran forward and greeted Him.
16 «Kva er det de dregst med deim um?» spurde han.
"What is the subject you are discussing?" He asked them.
17 Då svara ein av folket: «Meister, eg er komen til deg med son min. Han hev ei mållaus ånd i seg;
"Rabbi," answered one of the crowd, "I have brought you my son. He has a dumb spirit in him;
18 når ho tek honom, riv ho og slit i honom, so fraudi stend utor munnen, og han skjer tenner og visnar burt. Eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut, men dei var’kje god til.»
and wherever it comes upon him, it dashes him to the ground, and he foams at the mouth and grinds his teeth, and he is pining away. I begged your disciples to expel it, but they had not the power."
19 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk? Kor lenge skal eg tola dykk? Kom hit til meg med honom!»
"O unbelieving generation!" replied Jesus; "how long must I be with you? how long must I have patience with you? Bring the boy to me."
20 So leidde dei guten burt til honom, og med same han såg Jesus, reiv åndi i honom, so han stupte i marki og velte seg og togg fraud.
So they brought him to Jesus. And the spirit, when he saw Jesus, immediately threw the youth into convulsions, so that he fell on the ground and rolled about, foaming at the mouth.
21 «Kor lenge hev han havt det so?» spurde Jesus. «Frå han var eit lite barn, » svara faren;
Then Jesus asked the father, "How long has he been like this?" "From early childhood," he said;
22 «og ofte hev åndi kasta honom både i elden og i vatnet, og vilja gjort ende på honom. Men er det mogelegt for deg, so gjer sælebot på oss og hjelp oss!»
"and often it has thrown him into the fire or into pools of water to destroy him. But, if you possibly can, have pity on us and help us."
23 «Um det er mogelegt for meg -?» svara Jesus. «Alt er mogelegt for den som trur!»
"'If I possibly can!'" replied Jesus; "why, everything is possible to him who believes."
24 Og straks ropa far åt barnet: «Eg trur! Hjelp mi vantru!»
Immediately the father cried out, "I do believe: strengthen my weak faith."
25 Då Jesus såg at folket strøymde til, truga han den ureine åndi og sagde: «Du mållause og dauve ånd, far utor honom, segjer eg, og far aldri i honom meir!»
Then Jesus, seeing that an increasing crowd was running towards Him, rebuked the foul spirit, and said to it, "Dumb and deaf spirit, I command you, come out of him and never enter into him again."
26 Då hua ho og reiv hardt i guten og for ut. Og han vart som eit lik, so dei fleste sagde: «Han hev slokna!»
So with a loud cry he threw the boy into fit after fit, and came out. The boy looked as if he were dead, so that most of them said he was dead;
27 Men Jesus tok honom i handi og vekte honom; då reiste han seg upp.
but Jesus took his hand and raised him up, and he stood on his feet.
28 Då Jesus var komen i hus, og læresveinarne var åleine med honom, spurde dei: «Kvi kunde ikkje me driva ut åndi?»
After the return of Jesus to the house His disciples asked Him privately, "How is it that we could not expel the spirit?"
29 Han svara: «Dette slaget kann ikkje drivast ut på anna vis enn med bøn og fasta.»
"An evil spirit of this kind," He answered, "can only be driven out by prayer."
30 So tok dei ut derifrå og for gjenom Galilæa. Men han vilde ikkje nokon skulde vita det;
Departing thence they passed through Galilee, and He was unwilling that any one should know it;
31 for han lærde sveinarne sine og sagde: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender, og dei skal drepa honom; og tri dagar etter han er drepen, skal han standa upp att.
for He was teaching His disciples, and telling them, "The Son of Man is to be betrayed into the hands of men, and they will put Him to death; and after being put to death, in three days He will rise to life again."
32 Men dei skyna’kje det ordet, og torde ikkje spyrja honom.
They, however, did not understand what He meant, and were afraid to question Him.
33 So kom dei til Kapernaum, og då han var heime att, spurde han deim: «Kva var det de tala um på vegen?»
So they came to Capernaum; and when in the house He asked them, "What were you arguing about on the way?"
34 Dei tagde; for på vegen hadde dei tala med einannan um kven som var størst.
But they remained silent; for on the way they had debated with one another who was the chief of them.
35 Då sette han seg og kalla til seg dei tolv, og sagde med deim: «Vil nokon vera den fyrste, so skal han vera den siste av alle og tenar for alle!»
Then sitting down He called the Twelve, and said to them, "If any one wishes to be first, he must be last of all and servant of all."
36 So tok han eit lite barn og sette midt imillom deim og tok det i fang og sagde til deim:
And taking a young child He made him stand in their midst, then threw His arms round him and said,
37 «Den som tek imot eit sovore barn for mitt namn skuld, han tek imot meg; og den som tek imot meg, tek ikkje imot meg, men den som sende meg.»
"Whoever for my sake receives one such young child as this, receives me; and whoever receives me, receives not so much me as Him who sent me."
38 Johannes sagde til honom: «Meister, me såg at ein som ikkje er i fylgje med oss, dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje var i fylgje med oss.»
"Rabbi," said John to Him, "we saw a man making use of your name to expel demons, and we tried to hinder him, on the ground that he did not follow us."
39 «De skal ikkje forbjoda honom det, » sagde Jesus, «for den som gjer eit under i mitt namn, kann ikkje so snart tala vondt um meg;
"You should not have tried to hinder him," replied Jesus, "for there is no one who will use my name to perform a miracle and be able the next minute to speak evil of me.
40 den som ikkje er imot oss, held med oss.
He who is not against us is for us;
41 For den som gjev dykk ei skål med vatn for di de høyrer Kristus til, han skal ikkje missa si løn, det segjer eg dykk for visst.
and whoever gives you a cup of water to drink because you belong to Christ, I solemnly tell you that he will certainly not lose his reward.
42 Men den som legg ei snara for ein av desse små som trur, for honom var det mykje betre um det var lagt ein kvernstein um halsen hans, og han var kasta i havet.
"And whoever shall occasion the fall of one of these little ones who believe, he would be better off if, with a millstone round his neck, he were lying at the bottom of the sea.
43 Dersom handi di freistar deg, so hogg henne av! Det er betre du gjeng vanfør inn til livet, enn at du hev båe henderne dine og kjem i helvite, i den usløkkjande elden, (Geenna g1067)
If your hand should cause you to sin, cut it off: it would be better for you to enter into Life maimed, than remain in possession of both your hands and go away into Gehenna, into the fire which cannot be put out. (Geenna g1067)
44 der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
45 Og dersom foten din freistar deg, so hogg honom av! Det er betre du gjeng einføtt inn til livet, enn at du hev båe føterne dine og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
Or if your foot should cause you to sin, cut it off: it would be better for you to enter into Life crippled, than remain in possession of both your feet and be thrown into Gehenna. (Geenna g1067)
46 der ormen deira ikkje døyr, og elden ikkje sloknar.
47 Og dersom auga ditt freistar deg, so riv det ut! Det er betre du gjeng einøygd inn i Guds rike, enn at du hev tvo augo og vert kasta i helvite, (Geenna g1067)
Or if your eye should cause you to sin, tear it out. It would be better for you to enter into the Kingdom of God half-blind than remain in possession of two eyes and be thrown into Gehenna, (Geenna g1067)
48 der ormen deira ikkje døyr og elden ikkje sloknar.
where their worm does not die and the fire does not go out.
49 For kvart menneskje skal saltast med eld, liksom kvart offer vert salta med salt.
Every one, however, will be salted with fire.
50 Salt er ein godt; men vert saltet saltlaust, kva vil de då salta det med? Hav salt i dykk sjølve, og haldt fred med kvarandre!»
Salt is a good thing, but if the salt should become tasteless, what will you use to give it saltness? Have salt within you and live at peace with one another."
