Markus 6
1 So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
Leaving that place He came into His own country, accompanied by His disciples.
2 Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
On the Sabbath He proceeded to teach in the synagogue; and many, as they heard Him, were astonished. "Where did he acquire all this?" they asked. "What is this wisdom that has been given to him? And what are these marvellous miracles which his hands perform?
3 Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
Is not this the carpenter, Mary's son, the brother of James and Joses, Jude and Simon? And do not his sisters live here among us?" So they turned angrily away.
4 Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
But Jesus said to them, "There is no Prophet without honour except in his own country, and among his own relatives, and in his own home."
5 Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
And He could not do any miracle there, except that He laid His hands on a few who were out of health and cured them; and
6 Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
He wondered at their unbelief. So He went round the adjacent villages, teaching.
7 Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
Then summoning the Twelve to Him, He proceeded to send them out by twos, and gave them authority over the foul spirits.
8 Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
He charged them to take nothing for the journey except a stick; no bread, no bag, and not a penny in their pockets,
9 sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
but to go wearing sandals. "And do not," He said, "put on an extra under garment.
10 «Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
Wherever you enter a house, make it your home till you leave that place.
11 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
But wherever they will not receive you or listen to you, when you leave shake off the very dust from under your feet to bear witness concerning them."
12 So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
So they set out, and preached in order that men might repent.
13 Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
Many demons they expelled, and many invalids they anointed with oil and cured.
14 Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
King Herod heard of all this (for the name of Jesus had become widely known), and he kept saying, "John the Baptizer has come back to life, and that is why these miraculous Powers are working in him."
15 andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
Others asserted that He was Elijah. Others again said, "He is a Prophet, like one of the great Prophets."
16 Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
But when Herod heard of Him, he said, "The John, whom I beheaded, has come back to life."
17 For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
For Herod himself had sent and had had John arrested and had kept him in prison in chains, for the sake of Herodias, his brother Philip's wife; because he had married her.
18 men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
For John had repeatedly told Herod, "You have no right to be living with your brother's wife."
19 Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
Therefore Herodias hated him and wished to take his life, but could not;
20 For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
for Herod stood in awe of John, knowing him to be an upright and holy man, and he protected him. After listening to him he was in great perplexity, and yet he found a pleasure in listening.
21 Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
At length Herodias found her opportunity. Herod on his birthday gave a banquet to the nobles of his court and to the tribunes and the principal people in Galilee,
22 Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
at which Herodias's own daughter came in and danced, and so charmed Herod and his guests that he said to her, "Ask me for anything you please, and I will give it to you."
23 Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
He even swore to her, "Whatever you ask me for I will give you, up to half my kingdom."
24 So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
She at once went out and said to her mother: "What shall I ask for?" "The head of John the Baptizer," she replied.
25 Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
The girl immediately came in, in haste, to the King and made her request. "My desire is," she said, "that you will give me, here and now, on a dish, the head of John the Baptist."
26 Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
Then the King, though intensely sorry, yet for the sake of his oaths, and of his guests, would not break faith with her.
27 Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
He at once sent a soldier of his guard with orders to bring John's head. So he went and beheaded him in the prison,
28 Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
and brought his head on a dish and gave it to the young girl, who gave it to her mother.
29 Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
When John's disciples heard of it, they came and took away his body and laid it in a tomb.
30 Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
When the Apostles had re-assembled round Jesus, they reported to Him all they had done and all they had taught.
31 Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
Then He said to them, "Come away, all of you, to a quiet place, and rest awhile." For there were many coming and going, so that they had no time even for meals.
32 So for dei åleine i båten til ein øydestad.
Accordingly they sailed away in the boat to a solitary place apart.
33 Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
But the people saw them going, and many knew them; and coming by land they ran together there from all the neighbouring towns, and arrived before them.
34 og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
So when Jesus landed, He saw a vast multitude; and His heart was moved with pity for them, because they were like sheep which have no shepherd, and He proceeded to teach them many things.
35 Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
By this time it was late; so His disciples came to Him, and said, "This is a lonely place, and the hour is now late:
36 Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
send them away that they may go to the farms and villages near here and buy themselves something to eat."
37 «Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
"Give them food yourselves," He replied. "Are we," they asked, "to go and buy two hundred shillings' worth of bread and give them food?"
38 «Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
"How many loaves have you?" He inquired; "go and see." So they found out, and said, "Five; and a couple of fish."
39 Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
So He directed them to make all sit down in companies on the green grass.
40 So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
And they sat down in rows of hundreds and of fifties.
41 Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
Then He took the five loaves and the two fish, and lifting His eyes to Heaven He blessed the food. Then He broke the loaves into portions which He went on handing to the disciples to distribute; giving pieces also of the two fish to them all.
42 Då alle hadde ete og var mette,
All ate and were fully satisfied.
43 samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
And they carried away broken portions enough to fill twelve baskets, besides pieces of the fish.
44 Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
Those who ate the bread were 5,000 adult men.
45 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
Immediately afterwards He made His disciples go on board the boat and cross over to Bethsaida, leaving Him behind to dismiss the crowd.
46 Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
He then bade the people farewell, and went away up the hill to pray.
47 Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
When evening was come, the boat was half way across the Lake, while he Himself was on shore alone.
48 Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
But when He saw them distressed with rowing (for the wind was against them), towards morning He came towards them walking on the Lake, as if intending to pass them.
49 Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
They saw Him walking on the water, and thinking that it was a spirit they cried out;
50 for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
for they all saw Him and were terrified. He, however, immediately spoke to them. "There is no danger," He said; "it is I; be not alarmed."
51 So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
Then He went up to them on board the boat, and the wind lulled; and they were beside themselves with silent amazement.
52 For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
For they had not learned the lesson taught by the loaves, but their minds were dull.
53 Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
Having crossed over they drew to land in Gennesaret and came to anchor.
54 Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
But no sooner had they gone ashore than the people immediately recognized Him.
55 og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
Then they scoured the whole district, and began to bring Him the sick on their mats wherever they heard He was.
56 Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And enter wherever He might--village or town or hamlet--they laid their sick in the open places, and entreated Him to let them touch were it but the tassel of His robe; and all, whoever touched Him, were restored to health.
