Markus 6
1 So for han burt derifrå og kom til fødesheimen sin, og læresveinarne var med honom.
And he went out from thence, and cometh into his own country; and his disciples follow him.
2 Då kviledagen kom, tok han til å læra folket i synagoga, og dei mange som høyrde på honom, var reint upp i under og sagde: «Kvar hev han dette frå? Kva er det for visdom han hev fenge? Og slike underverk som han gjer!
And when the sabbath was come, he began to teach in the synagogue. And most people when they heard him were astonished, saying, Whence hath this man these things? And what is the wisdom which is given him? And how is it that such miracles are wrought by his hands?
3 Er’kje dette timbremannen, son åt Maria og bror åt Jakob og Joses og Judas og Simon? Og bur’kje systerne hans her i grendi?» Og dei stygdest ved honom.
Is not this the carpenter, the son of Mary, and brother of James, and Joses, and Judah, and Simon? And are not his sisters here with us? And they took offence at him.
4 Men Jesus sagde til deim: «Ein profet er ikkje vanvyrd utan i si eige grend og hjå sitt eige folk og i sin eigen heim!»
And Jesus said to them, A prophet is not without honor except in his own country, and among his own kindred, and in his own house.
5 Han kunde ikkje gjera noko under der, so nær som at han lagde henderne på nokre få helselause og lækte deim.
And he could not do any miracle there, except that he laid his hand upon a few sick persons, and cured them.
6 Og han undra seg yver vantrui deira. Sidan gjekk han frå grend til grend og lærde folket.
And he wondered at their want of faith. And he went about the surrounding villages teaching.
7 Og han kalla dei tolv til seg, og tok til å senda deim ut, tvo og tvo, og gav dei magt yver dei ureine ånderne.
And he calleth to him the twelve, and began to send them forth by two and two; and gave them power over the unclean spirits;
8 Han sagde til deim at dei skulde’kje hava anna med seg på ferdi enn ein stav, ikkje brød, ikkje skreppa, ikkje kopar i beltet;
and commanded them that they should take nothing for the way but a staff only; no bread, no bag, no money in their girdle;
9 sandalar kunde dei ganga med, men dei måtte’kje hava på seg meir enn ei trøya.
but to be shod with sandals; and, Do not put on two coats.
10 «Kvar gong de kjem inn i eit hus, » sagde han, «so ver der til de fer burt frå den bygdi.
And he said to them, Wherever ye enter a house, there abide fill ye leave that place.
11 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk og ikkje vil høyra på dykk, so gakk dykkar veg og rist moldi av føterne dykkar! det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And whatever place shall not receive you, nor hear you, when ye go thence, shake off the dust under your feet as a testimony to them.
12 So tok dei i vegen og tala for folket og mana deim til å venda um.
And they went out and preached that men should repent;
13 Og dei dreiv ut mange djevlar, og salva mange helselause med olje og lækte deim.
and they cast out many demons, and anointed with oil many sick persons, and healed them.
14 Kong Herodes fekk og høyra um dette; for Jesus hadde vorte namnspurd, og folk sagde: «Det er Johannes, døyparen! Han hev stade upp frå dei daude; difor ter det seg so underfulle krafter i honom; »
And king Herod heard of him (for his name was spread abroad), and he said, John the Baptizer hath risen from the dead, and therefore do these powers work in him. But others said, It is Elijah.
15 andre sagde: «Det er Elia; » endå andre: «Det er ein profet, som ein av dei gamle profetarne.»
And others said, It is a prophet, as one of the prophets.
16 Men då Herodes høyrde det, sagde han: «Det er Johannes, han som eg let deim hogga hovudet av; no hev han stade upp att!»
But Herod hearing of it said, John, whom I beheaded, hath risen again.
17 For Herodes hadde sjølv sendt ut folk til å gripa Johannes og lagt honom i band og lekkjor, og det valda Herodias, kona åt Filip, bror hans. For henne hadde Herodes gift seg med;
For Herod himself had sent forth and seized John, and bound him in prison, on account of Herodias, his brother Philip's wife; for he had married her.
18 men Johannes sagde til honom: «Du må ikkje hava brorkona di!»
For John had said to Herod, It is not lawful for thee to have thy brother's wife.
19 Difor bar Herodias hat til honom, og vilde at han skulde drepast, men fekk det’kje fram.
And Herodias was enraged against him, and wished to put him to death, but could not.
20 For Herodes hadde age for Johannes, av di han visste han var ein rettferdig og heilag mann, og han heldt handi yver honom; når han høyrde honom, kom han i tvil um mangt og mykje, og han høyrde honom gjerne.
For Herod feared John, knowing that he was a righteous and holy man, and was regardful of him; and on hearing him, was in much anxiety, and listened to him gladly.
21 Men so kom det ei lagleg tid: det var då Herodes på årmålsdagen sin gjorde eit gjestebod for stormennerne sine og herhovdingarne og dei gjævaste i Galilæa.
And a convenient day having come, when Herod on his birthday made a supper for his nobles and chief captains and the principal men of Galilee,
22 Då kom dotter åt Herodias inn og dansa. Herodes og gjesterne hans tykte gildt i dansen hennar, og kongen sagde til henne: «Bed meg um kva du vil, so skal eg gjeva deg det!»
and the daughter of Herodias came in and danced, she pleased Herod and those at table with him; and the king said to the damsel, Ask of me whatever thou wilt, and I will give it thee.
23 Og han svor at ho skulde få det ho bad um - um det so var halve riket hans.
And he swore to her, Whatever thou shalt ask of me, I will give thee, to the half of my kingdom.
24 So gjekk ho ut og spurde mor si: «Kva skal eg beda um?» «Hovudet åt Johannes døyparen!» svara mori.
And she went out and said to her mother, What shall I ask? And she said, The head of John the Baptizer.
25 Då skunda ho seg straks inn til kongen og bar fram ynskjet sitt. «Eg vil at du no med det same skal gjeva meg hovudet åt Johannes døyparen på eit fat, » sagde ho.
And she came in immediately with haste to the king, and asked, saying, I desire that thou wilt give me immediately on a platter the head of John the Baptist.
26 Kongen vart reint ille ved; men for di han hadde svore, og for gjesterne skuld vilde han ikkje svara nei.
And the king was exceedingly sorry; but on account of his oaths, and of those at table with him, he would not refuse her.
27 Han sende straks ein av livvakti av stad og bad honom henta hovudet åt Johannes.
And the king immediately sent one of his guards, and ordered his head to be brought. And he went and beheaded him in the prison,
28 Mannen gjekk til fengslet og hogg hovudet av Johannes, kom med det på eit fat og gav det til gjenta, og ho gav det til mor si.
and brought his head on a platter, and gave it to the damsel; and the damsel gave it to her mother.
29 Då læresveinarne åt Johannes fekk høyra det, kom dei og tok liket hans og lagde det i ei grav.
And his disciples, when they heard of it, came and took up his body, and laid it in a tomb.
30 Apostlarne samla seg atter hjå Jesus, og sagde frå um alt dei hadde gjort, og alt dei hadde lært folket.
And the apostles gather together to Jesus, and told him all which they had done and taught.
31 Då sagde han til deim: «Kom no de åleine med meg til ein øydestad og kvil dykk litt!» For det var mange som kom og gjekk, og dei fekk ikkje ein gong matro.
And he saith to them, Come ye by yourselves apart into a desert place, and rest a while. For there were many coming and going; and they had no leisure, even to eat.
32 So for dei åleine i båten til ein øydestad.
And they went away into a desert place in the boat apart.
33 Men folk såg deim fara burt, og mange kjende deim att, og sprang landveges dit frå alle byarne og kom fyre deim,
And many saw them departing, and knew them, and ran together on foot thither from all the cities, and arrived before them.
34 og då Jesus steig i land, fekk han sjå ein stor folkehop. Han tykte hjarteleg synd i deim; for dei var som ein saueflokk utan hyrding; og han tok til å læra deim mykje.
And when he came forth, he saw a great multitude, and was moved with compassion for them, because they were as sheep not having a shepherd; and he began to teach them many things.
35 Då dagen tok til å lida, kom læresveinarne til honom og sagde: «Det er audt her, og dagen lid.
And late in the day his disciples came to him, and said, This is a desert place, and it is now late;
36 Send deim frå deg, so dei kann ganga burt i gardarne og grenderne her kringum og kjøpa seg mat!»
send them away, that they may go into the surrounding fields and villages, and buy themselves something to eat.
37 «Gjev de dei mat!» svara han. «Skal me ganga av og kjøpa brød for eit halvt hundrad dalar, og gjeva deim?» sagde dei då.
But he answering said to them, Give ye them to eat. And they say to him, Shall we go and buy two hundred denaries' worth of bread, and give them to eat?
38 «Kor mykje brød hev de?» spurde han; «gakk og sjå etter!» Då dei so hadde fenge greida på det, sagde dei: «Fem leivar og tvo fiskar.»
He saith to them, How many loaves have ye? Go and see. And when they knew, they say, Five, and two fishes.
39 Då sagde han at dei skulde lata alle setja seg i det grøne graset, bordlag og bordlag.
And he ordered them to make all lie down in companies upon the green grass.
40 So let dei seg ned i flokkar, sume på hundrad og sume på femti.
And they lay down in ranks, by hundreds, and by fifties.
41 Og han tok dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne og såg upp imot himmelen og velsigna deim; so braut han brødet og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for deim, og dei tvo fiskarne skifte han og ut åt deim alle.
And taking the five loaves and the two fishes, he looked up to heaven and blessed, and broke the loaves, and gave them to the disciples to set before them; and the two fishes he divided among them all.
42 Då alle hadde ete og var mette,
And they all ate, and were filled.
43 samla dei upp tolv korger fulle med brødstykke og noko fisk.
And they took up twelve baskets full of the fragments, and of the fishes.
44 Og det var fem tusund mann som hadde fenge mat.
And they who ate of the loaves were five thousand men.
45 Med same dette var gjort, nøydde han læresveinarne til å ganga i båten og fara fyre yver sjøen, til Betsaida, medan han sjølv bad farvel med folket.
And he immediately constrained his disciples to get into the boat, and to go before to the other side to Bethsaida, while he sent the multitude away.
46 Og då han hadde skilst med deim, gjekk han upp i fjellet og vilde beda.
And when he had taken leave of them, he went away into the mountain to pray.
47 Då det leid på kvelden, var båten midt utpå sjøen, og sjølv var han åleine på land.
And when evening came, the boat was in the midst of the lake; and he was alone on the land.
48 Då såg han at det gjekk tungt for deim med roren; for dei hadde vinden imot seg. Og ikring den fjorde nattevakti kom han gangande burtimot deim på sjøen, og vilde ganga framum deim.
And when he saw them toiling hard in rowing, for the wind was against them, about the fourth watch of the night he cometh to them, walking upon the lake. And he would have passed by them;
49 Då dei såg at han gjekk på sjøen, tenkte dei at det var eit skrymt, og dei sette i et skrik;
but they, seeing him walking upon the lake, thought it was a spectre, and cried out.
50 for dei såg honom alle og vart fælne. Men i det same tala han til deim og sagde: «Ver hugheile! Det er eg! Ver’kje rædde!»
For they all saw him, and were terrified. But he immediately spoke with them, and saith to them, Be of good cheer; it is I, be not afraid.
51 So steig han upp i båten til deim, og vinden stilna. Men dei var so forstøkte at dei var reint ifrå seg.
And he went up to them into the boat, and the wind ceased. And they were exceedingly astonished, beyond measure.
52 For dei hadde ikkje vitrast av det som var hendt med brødet; so seige og tungnæme var dei.
For they did not consider the matter of the loaves; but their heart was hardened.
53 Då dei hadde fare yver til hitt landet, kom dei til Gennesaret og lagde til der.
And crossing over, they came to land, to Gennesaret; and anchored there.
54 Med det same han steig utor båten, kjende folk honom att,
And when they had come out of the boat, the people immediately knowing who he was,
55 og dei sprang rundt i heile grannelaget og tok til å bera dei sjuke kring i sengjerne sine dit som dei høyrde han var.
ran through all that region, and began to carry about on beds those that were sick to the place where they heard he was.
56 Og kvar han kom, til grender eller byar eller gardar, lagde dei sine sjuke på tunet, og bad um dei måtte få taka um so berre i falden på kjolen hans, og alle som kom nær honom, vart gode att.
And wherever he entered into villages or cities or the open country, they laid the sick in the market-places, and besought him that they might touch if it were but the fringe of his garment; and as many as touched him were made well.
