Markus 5
1 So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi,
And they came to the other side of the sea, into the country of the Gadarenes.
2 og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne.
And when He was come out of the ship, immediately there met Him from the tombs,
3 Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor;
a man with an impure spirit, who kept among the tombs; and no one could bind him, not even with chains:
4 for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom.
for he had often been bound with fetters and chains, and the chains had been pulled asunder by him, and the fetters broken; and no man could tame him:
5 Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar.
and he was always night and day upon the hills and among the sepulchres bawling, and gashing himself with stones.
6 Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans,
But when he saw Jesus afar off, he ran and worshipped Him,
7 og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!»
and crying out with a loud voice said, Jesus thou Son of the most high God, what have I to do with thee? I adjure thee by God, that thou wouldst not torment me:
8 For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!»
(for He said to him, Thou impure spirit, come out of the man.)
9 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt, » svara han; «for me er mange.»
And He asked him, What is thy name? And he answered, saying, My name is Legion: for we are many.
10 Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi.
And he earnestly intreated Him, that He would not send them out of that country.
11 No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet;
Now there was a great herd of swine feeding upon the mountains:
12 so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!»
and all the demons intreated Him, saying, Send us to the swine, that we may enter into them.
13 Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast.
And immediately Jesus permitted them: and the impure spirits went out of the man, and entered into the swine; and the herd (which were about two thousand, ) ran violently down a precipice into the sea, and were suffocated.
14 Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt.
And they that were feeding the swine fled, and told it in the city, and in the country. And they went out to see what was done:
15 Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle.
and they come to Jesus, and see the demoniac, who had been possessed by the legion, sitting and clothed, and in his right mind; and they were afraid.
16 Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini,
And when those that saw it told them what had happened to the demoniac,
17 tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira.
and concerning the swine, they intreated Him to depart from their borders.
18 Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom.
And as He went into the ship, the demoniac intreated Him that he might be with Him:
19 Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!»
but Jesus did not permit him; but saith to him, Go home to thy friends, and tell them how great things the Lord hath done for thee, and hath had compassion on thee:
20 So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg.
and he departed, and published in Decapolis, how great things Jesus had done for him, and they were all amazed.
21 Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom.
And when Jesus passed over again in the ship to the other side, a great multitude was gathered unto Him, nigh unto the sea.
22 Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans
And behold, there cometh one of the rulers of the synagogue, named Jairus; and as soon as he saw Him, he fell at his feet,
23 og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!»
and earnestly intreated Him, saying, My little daughter is at the point of death, I beseech thee that thou wouldst come and lay thy hands on her, that she may be healed, and she will live.
24 Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom.
So Jesus went with him, and a great multitude followed Him, and pressed about Him.
25 Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år.
And a woman who had been in a flux twelve years,
26 Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre.
and had suffered a great deal from many physicians, and spent all that she had, and received no benefit, but rather grew worse,
27 Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans.
when she heard of Jesus, came behind Him in the croud, and touched his garment; for she said,
28 «Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att, » tenkte ho.
If I can but touch his clothes, I shall be cured.
29 Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen.
And immediately the fountain of her blood was dried up; and she felt within herself that she was healed of the disorder.
30 Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?»
And immediately Jesus, knowing in Himself that power was gone out of Him, turned about in the croud and said, Who touched my clothes?
31 «Du ser folket trengjer deg på alle kantar, » svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!»
And his disciples said unto Him, Thou seest the multitude crouding about thee, and dost thou ask, Who touched me?
32 Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det.
and He looked round about to see who had done it.
33 Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var.
But the woman being afraid and trembling, as knowing what had been done in her, came and prostrated herself to Him, and told Him all the truth:
34 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!»
and He said to her, Daughter, thy faith has saved thee; go in peace, and be healed of thy disorder.
35 Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
While He was yet speaking, there came some from the ruler of the synagogue's house, saying, Thy daughter is dead, why dost thou trouble the Master any more?
36 Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!»
But Jesus hearing the word that was spoken, immediately saith to the ruler of the synagogue, Fear not, only believe:
37 Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob.
and He suffered none to go along with Him, but Peter, and James, and John the brother of James.
38 Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla,
And He cometh to the house of the ruler of the synagogue, and seeth a tumult, people weeping and lamenting greatly:
39 gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.»
and when He was come in, He saith unto them, Why do ye take on thus and weep? the child is not dead, but asleep.
40 Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg.
And they laughed at Him: but when He had turned them all out, He taketh the father, and the mother of the child, and those three that were with Him, and goes in where the child was laid:
41 Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!»
and taking hold of her hand, He saith unto her, Talitha, cumi, which is, being interpreted, Damsel, (I say unto thee) arise:
42 Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg.
and immediately the damsel rose up and walked; for she was twelve years old; and they were struck with great astonishment.
43 Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat.
And He strictly charged them, that no one should know it: and bid them give her something to eat.
