< Markus 5 >

1 So kom dei yver til hi sida av sjøen, til Gerasenarbygdi,
ⲁ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲒ ⲈⲘⲎⲢ ⲈⲪⲒⲞⲘ ⲈⲦⲬⲰⲢⲀ ⲚⲦⲈⲚⲒⲄⲈⲢⲄⲈⲤⲎⲚⲞⲤ
2 og med det same han steig utor båten, kom ein mann med ei urein ånd imot honom frå gravholorne.
ⲃ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲒ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲠⲒϪⲞⲒ ⲤⲀⲦⲞⲦϤ ⲀϤⲒ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲈϨⲢⲀϤ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲚⲒⲘϨⲀⲨ ⲚϪⲈⲞⲨⲢⲰⲘⲒ ⲈϤϦⲈⲚ ⲞⲨⲠⲚⲈⲨⲘⲀⲚⲀⲔⲀⲐⲀⲢⲦⲞⲚ
3 Mannen hadde tilhald i graverne, og ingen kunde lenger få bunde honom, ikkje ein gong med lekkjor;
ⲅ̅ⲪⲎ ⲈⲚⲀⲢⲈ ⲠⲈϤⲘⲀⲚϢⲰⲠⲒ ϢⲞⲠ ϦⲈⲚⲚⲒⲘϨⲀⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲞⲨⲆⲈ ϦⲈⲚⲚⲒⲔⲈϨⲀⲖⲨⲤⲒⲤ ⲘⲘⲞⲚ ϢϪⲞⲘ ⲚϨⲖⲒ ⲠⲈ ⲈⲤⲞⲚϨϤ
4 for han hadde ofte vore bunden med fotjarn og lekkjor, men slite lekkjorne og brote sund fotjarni, og ingen var god til å døyva honom.
ⲇ̅ⲈⲐⲂⲈϪⲈ ⲚⲈⲀⲨⲤⲞⲚϨϤ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ ⲚⲤⲞⲠ ⲚϨⲀⲚⲠⲈⲆⲎⲤ ⲚⲈⲘ ϨⲀⲚϨⲀⲖⲨⲤⲒⲤ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲦⲈϤⲤⲰⲖⲠ ⲚⲚⲒϨⲀⲖⲨⲤⲒⲤ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲒⲦⲞⲦϤ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲤⲈϦⲞⲘϦⲈⲘ ⲚϪⲈⲚⲒⲠⲈⲆⲎⲤ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲈⲘⲘⲞⲚ ϢϪⲞⲘ ⲚⲦⲈϨⲖⲒ ⲈⲢⲆⲀⲘⲀⲌⲒⲚ ⲘⲘⲞϤ
5 Allstødt både natt og dag var han i graverne og på fjelli og hua og slo seg sjølv med steinar.
ⲉ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲤⲎⲞⲨ ⲚⲒⲂⲈⲚ ⲘⲠⲒⲈϪⲰⲢϨ ⲚⲈⲘ ⲠⲒⲈϨⲞⲞⲨ ⲈϤⲬⲎ ϦⲈⲚⲚⲒⲘϨⲀⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤⲬⲎ ϦⲈⲚⲚⲒⲦⲰⲞⲨ ⲠⲈ ⲈϤⲰϢ ⲈⲂⲞⲖ ⲞⲨⲞϨ ⲈϤϢⲰⲦ ⲘⲘⲞϤ ⲚϨⲀⲚⲰⲚⲒ.
6 Då han no såg Jesus langt burte, kom han springande og kasta seg ned for føterne hans,
ⲋ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲚⲀⲨ ⲈⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲒⲤϪⲈⲚ ϨⲒⲪⲞⲨⲈⲒ ⲀϤϬⲞϪⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲞⲨⲰϢⲦ ⲘⲘⲞϤ
7 og ropa høgt: «Kva vil du meg, Jesus, son åt den høgste Gud? For Guds skuld: pin meg ikkje!»
ⲍ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲰϢ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲞⲨⲚⲒϢϮ ⲚⲤⲘⲎ ⲞⲨⲞϨ ⲠⲈϪⲀϤ ϪⲈ ⲀϦⲞⲔ ⲚⲈⲘⲎⲒ ϨⲰⲔ ⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲠϢⲎⲢⲒ ⲘⲪⲚⲞⲨϮ ⲈⲦϬⲞⲤⲒ ϮⲦⲀⲢⲔⲞ ⲘⲘⲞⲔ ⲘⲪⲚⲞⲨϮ ⲘⲠⲈⲢϮϬⲖⲀⲔ ⲚⲎⲒ.
8 For Jesus sagde til honom: «Far ut or mannen, du ureine ånd!»
ⲏ̅ⲚⲀϤϪⲰ ⲄⲀⲢ ⲘⲘⲞⲤ ⲠⲈ ϪⲈ ⲀⲘⲞⲨ ⲈⲂⲞⲖ ⲠⲒⲠⲚⲈⲨⲘⲀⲚⲀⲔⲀⲐⲀⲢⲦⲞⲚ ϦⲈⲚⲠⲒⲢⲰⲘⲒ.
9 «Kva er namnet ditt?» spurde Jesus. «Legion er namnet mitt, » svara han; «for me er mange.»
ⲑ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤϢⲒⲚⲒ ⲘⲘⲞϤ ϪⲈ ⲚⲒⲘ ⲠⲈ ⲠⲈⲔⲢⲀⲚ ⲞⲨⲞϨ ⲠⲈϪⲀϤ ⲚⲀϤ ϪⲈ ⲖⲈⲄⲒⲰⲚ ⲠⲈ ⲠⲀⲢⲀⲚ ϪⲈ ⲦⲈⲚⲈⲢⲞⲨⲘⲎϢ
10 Og han naudbad Jesus, at han ikkje vilde driva deim ut or bygdi.
ⲓ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤϮϨⲞ ⲈⲢⲞϤ ⲚϨⲀⲚⲘⲎϢ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈϤϢⲦⲈⲘⲞⲨⲞⲢⲠ ⲤⲀⲂⲞⲖ ⲚϮⲬⲰⲢⲀ.
11 No var det ein stor svineflokk som gjekk på beite der innmed fjellet;
ⲓ̅ⲁ̅ⲚⲈ ⲞⲨⲞⲚ ⲞⲨⲀⲄⲈⲖⲎ ⲆⲈ ⲚⲢⲒⲢ ⲈⲤⲞϢ ⲘⲘⲀⲨ ⲠⲈ ⲈⲤⲘⲞⲚⲒ ϦⲀⲦⲈⲚ ⲠⲒⲦⲰⲞⲨ
12 so bad dei honom: «Send oss burt i svineflokken, og lat oss få fara inn i deim!»
ⲓ̅ⲃ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨϮϨⲞ ⲈⲢⲞϤ ⲈⲨϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲞⲨⲞⲢⲠⲦⲈⲚ ⲈⲚⲒⲢⲒⲢ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈⲚϢⲈ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲈⲢⲰⲞⲨ
13 Det gav han deim lov til. So for dei ureine åndene ut og for i svini. Og heile flokken, um lag tvo tusund svin, sette utyver stupet ned i sjøen og druknast.
ⲓ̅ⲅ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲞⲨⲀϨⲤⲀϨⲚⲒ ⲚⲰⲞⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀⲨⲒ ⲈⲂⲞⲖ ⲚϪⲈⲚⲒⲠⲚⲈⲨⲘⲀⲚⲀⲔⲀⲐⲢⲦⲞⲚ ⲀⲨϢⲈ ⲚⲰⲞⲨ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲈⲚⲒⲈϢⲀⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤϨⲈⲒ ⲈϦⲢⲎⲒ ⲚϪⲈϮⲀⲄⲈⲖⲎ ϦⲀⲦⲈⲚ ⲠⲒϪⲀϪⲢⲒⲘ ⲈⲪⲒⲞⲘ ⲈⲨⲈⲢ ϢⲞ ⲤⲚⲀⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨⲰϪϨ ⲘⲘⲰⲞⲨ ϦⲈⲚⲪⲒⲞⲘ.
14 Dei som gjætte svini, rømde og sagde frå um det i byen og på gardarne, og folk tok ut og vilde sjå kva det var som hadde hendt.
ⲓ̅ⲇ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲎ ⲈⲚⲀⲨⲘⲞⲚⲒ ⲘⲘⲰⲞⲨ ⲀⲨⲪⲰⲦ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨϪⲞⲤ ϦⲈⲚϮⲂⲀⲔⲒ ⲚⲈⲘ ϦⲈⲚⲦⲔⲞⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲒ ⲈⲚⲀⲨ ϪⲈ ⲞⲨ ⲠⲈ ⲪⲎ ⲈⲦⲀϤϢⲰⲠⲒ.
15 Då dei so kom til Jesus, fekk dei sjå at den forgjorde sat der klædd, og med sitt fulle vit, han som hadde havt djevleheren i seg. Og dei vart ottefulle.
ⲓ̅ⲉ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲒ ϨⲀ ⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲀⲨⲚⲀⲨ ⲈⲪⲎ ⲈⲚⲀⲢⲈ ⲚⲒⲆⲈⲘⲰⲚ ⲚⲈⲘⲀϤ ⲈϤϨⲈⲘⲤⲒ ⲈⲢⲈ ⲚⲈϤϨⲂⲰⲤ ⲦⲞⲒ ϨⲒⲰⲦϤ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲢⲈ ⲠⲈϤϨⲎⲦ ⲘⲘⲞϤ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲈⲢϨⲞϮ.
16 Og då dei som hadde set det, fortalde korleis det hadde gjenge med den forgjorde, og um svini,
ⲓ̅ⲋ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲤⲀϪⲒ ϦⲀⲦⲞⲦⲞⲨ ⲚϪⲈⲚⲎ ⲈⲦⲀⲨⲚⲀⲨ ϪⲈ ⲈⲦⲀⲤϢⲰⲠⲒ ⲚⲀϢ ⲚⲢⲎϮ ⲘⲪⲎ ⲈⲚⲀⲢⲈ ⲚⲒⲆⲈⲘⲰⲚ ⲚⲈⲘⲀϤ ⲚⲈⲘ ⲈⲐⲂⲈ ⲚⲒⲢⲒⲢ
17 tok dei til å beda Jesus at han vilde fara burt frå grensorne deira.
ⲓ̅ⲍ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲈⲢϨⲎⲦⲤ ⲚϮϨⲞ ⲈⲢⲞϤ ϪⲈ ⲚⲦⲈϤϢⲈ ⲚⲀϤ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲚⲞⲨⲐⲞϢ
18 Då Jesus gjekk i båten, bad den forgjorde um han måtte vera med honom.
ⲓ̅ⲏ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲀⲖⲎⲒ ⲈⲠⲒϪⲞⲒ ⲚⲀϤϮϨⲞ ⲈⲢⲞϤ ⲚϪⲈⲪⲎ ⲈⲚⲀϤⲞⲒ ⲚⲆⲈⲘⲰⲚ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈϤⲞϨⲒ ⲚⲈⲘⲀϤ
19 Men Jesus let honom ikkje få lov, og sagde: «Gakk heim til folket ditt, og seg med deim kor mykje Herren hev gjort for deg, og kor god han hev vore med deg!»
ⲓ̅ⲑ̅ⲞⲨⲞϨ ⲘⲠⲈϤⲬⲀϤ ⲀⲖⲖⲀ ⲠⲈϪⲀϤ ⲚⲀϤ ϪⲈ ⲘⲀϢⲈ ⲚⲀⲔ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲈⲠⲈⲔⲎⲒ ϨⲀ ⲚⲎ ⲈⲦⲈⲚⲞⲨⲔ ⲞⲨⲞϨ ⲘⲀⲦⲀⲘⲰⲞⲨ ⲈⲚⲎ ⲈⲦⲀ ⲠϬⲞⲒⲤ ⲀⲒⲦⲞⲨ ⲚⲀⲔ ⲈⲀϤⲚⲀⲒ ⲚⲀⲔ
20 So gjekk mannen og tok til å gjera kunnigt kring i Dekapolis kor mykje Jesus hadde gjort for honom. Og alle undra seg.
ⲕ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤϨⲰⲖ ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲈⲢϨⲎⲦⲤ ⲚϨⲒⲰⲒϢ ϦⲈⲚⲐⲘⲎϮ ⲚϮⲂⲀⲔⲒ ⲘⲠⲈⲦⲀϤⲀⲒϤ ⲚⲀϤ ⲚϪⲈⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨⲈⲢϢⲪⲎⲢⲒ ⲦⲎⲢⲞⲨ ⲠⲈ
21 Då Jesus hadde fare yver til hi sida att med båten, og endå var nedmed sjøen, samla det seg ein stor folkehop kringum honom.
ⲕ̅ⲁ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲒ ⲞⲚ ⲚϪⲈⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲈⲘⲎⲢ ϦⲈⲚⲠⲒϪⲞⲒ ⲀⲨⲐⲰⲞⲨϮ ⲚϪⲈⲞⲨⲘⲎϢ ⲈϤⲞϢ ϨⲀⲢⲞϤ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤⲬⲎ ⲠⲈ ϦⲀⲦⲈⲚ ⲪⲒⲞⲘ
22 Då kom ein av synagoge-forstandarane, som heitte Jairus, og med det same han såg Jesus, kasta han seg ned for føterne hans
ⲕ̅ⲃ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤⲒ ϨⲀⲢⲞϤ ⲚϪⲈⲞⲨⲀⲒ ⲚⲦⲈⲚⲒⲀⲢⲬⲎⲤⲨⲚⲀⲄⲰⲄⲞⲤ ⲈⲠⲈϤⲢⲀⲚ ⲠⲈ ⲒⲀⲒⲢⲞⲤ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲚⲀⲨ ⲈⲢⲞϤ ⲀϤϨⲒⲦϤ ϦⲀⲢⲀⲦⲞⲨ ⲚⲚⲈϤϬⲀⲖⲀⲨϪ
23 og bad honom mykje og sagde: «Vesle dotter mi ligg på det siste - um du vilde koma og leggja henderne på henne, so ho kann bergast og liva!»
ⲕ̅ⲅ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤϮϨⲞ ⲈⲢⲞϤ ⲚϨⲀⲚⲘⲎϢ ⲈϤϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲀⲦⲀϢⲈⲢⲒ ⲀⲤϦⲰⲚⲦ ⲈⲪⲘⲞⲨ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈⲔⲒ ⲚⲦⲈⲔⲬⲀ ⲦⲈⲔϪⲒϪ ⲈϪⲰⲤ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈⲤⲚⲞϨⲈⲘ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲦⲈⲤⲰⲚϦ
24 Jesus gjekk med honom, og ein stor folkehop fylgde etter, og trengde seg um honom.
ⲕ̅ⲇ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤϢⲈ ⲚⲀϤ ⲚⲈⲘⲀϤ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲘⲞϢⲒ ⲚⲤⲰϤ ⲚϪⲈⲞⲨⲘⲎϢ ⲈϤⲞϢ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨϨⲞϪϨⲈϪ ⲘⲘⲞϤ ⲠⲈ.
25 Millom deim var ei kvinna som hadde havt blodflod i tolv år.
ⲕ̅ⲉ̅ⲞⲨⲞϨ ⲒⲤ ⲞⲨⲤϨⲒⲘⲒ ⲀⲤⲈⲢ ⲒⲂ ⲚⲢⲞⲘⲠⲒ ⲈⲢⲈ ⲞⲨⲞⲚ ⲞⲨⲤⲚⲞϤ ϦⲀⲢⲞⲤ.
26 Ho hadde søkt mange lækjarar, og prøvt mange råder, og kosta ut alt ho åtte; men det hadde ikkje muna; ho var heller vorti verre.
ⲕ̅ⲋ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤϬⲒ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ ⲚϦⲒⲤⲒ ⲚⲦⲞⲦⲞⲨ ⲚⲚⲒⲘⲎϢ ⲚⲤⲎⲒⲚⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤϬⲈ ⲚⲈⲦⲈⲚⲦⲀⲤ ⲚⲒⲂⲈⲚ ⲈⲂⲞⲖ ⲞⲨⲞϨ ⲘⲠⲈⲤϪⲈⲘϨⲎⲞⲨ ⲚϨⲖⲒ ⲀⲖⲖⲀ ⲘⲀⲖⲖⲞⲚ ⲀⲤⲦϨⲞ ⲚϨⲞⲨⲞ.
27 Ho hadde høyrt ordet um Jesus, og no kom ho midt i folkehopen og tok attantil i kjolen hans.
ⲕ̅ⲍ̅ⲈⲦⲀⲤⲤⲰⲦⲈⲘ ⲆⲈ ⲈⲐⲂⲈ ⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲀⲤⲒ ϦⲈⲚⲠⲒⲘⲎϢ ϨⲒⲪⲀϨⲞⲨ ⲀⲤϬⲒ ⲚⲈⲘ ⲠⲈϤϨⲂⲞⲤ
28 «Kann eg få taka um so berre i klædi hans, vert eg god att, » tenkte ho.
ⲕ̅ⲏ̅ⲚⲀⲤϪⲰ ⲄⲀⲢ ⲘⲘⲞⲤ ⲠⲈ ϪⲈ ⲔⲀⲚ ⲀⲒϢⲀⲚϬ ⲒⲚⲈⲘ ⲚⲈϤϨⲂⲰⲤ ϮⲚⲀⲚⲞϨⲈⲘ.
29 Og med ein gong stana blodflodi, og ho kjende det i likamen at ho var lækt for sjukdomen.
ⲕ̅ⲑ̅ⲞⲨⲞϨ ⲤⲀⲦⲞⲦⲤ ⲀⲤϢⲰⲞⲨⲒ ⲚϪⲈϮⲘⲞⲨⲘⲒ ⲚⲦⲈⲠⲈⲤⲤⲚⲞϤ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤⲈⲘⲒ ϦⲈⲚⲠⲈⲤⲤⲰⲘⲀ ϪⲈ ⲀⲤⲞⲨϪⲀⲒ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲀ ϮⲘⲀⲤⲦⲒⲄⲜ
30 Jesus kjende straks på seg at det for ei kraft ut ifrå honom; han snudde seg um i hopen og spurde: «Kven var det som tok i klædi mine?»
ⲗ̅ⲞⲨⲞϨ ⲤⲀⲦⲞⲦϤ ⲀϤⲈⲘⲒ ⲚϪⲈⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲚϦⲢⲎ ⲒⲚϦⲎⲦϤ ⲈϮϪⲞⲘ ⲈⲦⲀⲤⲒ ⲈⲂⲞⲖ ⲘⲘⲞϤ ⲈⲦⲀϤⲪⲞⲚϨϤ ϦⲈⲚⲠⲒⲘⲎϢ ⲚⲀϤϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲚⲒⲘ ⲠⲈⲦⲀϤϬⲒ ⲚⲈⲘ ⲚⲀϨⲂⲰⲤ
31 «Du ser folket trengjer deg på alle kantar, » svara læresveinarne, «og so spør du kven det var som tok i deg!»
ⲗ̅ⲁ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ⲚⲀϤ ⲚϪⲈⲚⲈϤⲘⲀⲐⲎ ⲦⲎⲤ ϪⲈ ⲬⲚⲀⲨ ⲈⲠⲒⲘⲎϢ ⲈϤϨⲞϪϨⲈϪ ⲘⲘⲞⲔ ⲞⲨⲞϨ ⲔϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲚⲒⲘ ⲠⲈⲦⲀϤϬⲒ ⲚⲈⲘⲎⲒ.
32 Då såg han seg ikring etter den som hadde gjort det.
ⲗ̅ⲃ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀϤϪⲞⲨϢⲦ ⲠⲈ ⲈⲚⲀⲨ ⲈⲐⲎ ⲈⲦⲀⲤⲈⲢ ⲪⲀⲒ
33 Og kvinna, som var so rædd at ho skalv, av di ho visste kva som hadde hendt henne, ho kom og kasta seg ned for føterne hans, og sagde honom alt som det var.
ⲗ̅ⲅ̅ϮⲤϨⲒⲘⲒ ⲆⲈ ⲈⲦⲀⲤⲈⲢϨⲞϮ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤⲤⲐⲈⲢⲦⲈⲢ ⲈⲤⲈⲘⲒ ⲈⲪⲎ ⲈⲦⲀϤϢⲰⲠⲒ ⲘⲘⲞⲤ ⲀⲤⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤϨⲒⲦⲤ ⲈϦⲢⲎⲒ ϦⲀⲢⲀⲦϤ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤϪⲈ ϮⲘⲈⲐⲘⲎⲒ ⲦⲎⲢⲤ ⲚⲀϤ
34 Då sagde han til henne: «Trui di hev hjelpt deg, dotter mi. Gakk heim og hav det godt, og ver fri sjukdomen din!»
ⲗ̅ⲇ̅ⲚⲐⲞϤ ⲆⲈ ⲠⲈϪⲀϤ ⲚⲀⲤ ϪⲈ ⲦⲀϢⲈⲢⲒ ⲠⲈⲚⲀϨϮ ⲠⲈⲦⲀϤⲚⲀϨⲘⲒ ⲘⲀϢⲈ ⲚⲈϦⲈⲚⲞⲨϨⲒⲢⲎ ⲚⲎ ⲞⲨⲞϨ ϢⲰⲠⲒ ⲈⲞⲨⲞⲨϪⲀⲒ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲀ ⲦⲈⲘⲀⲤⲦⲒⲄⲜ.
35 Fyrr han hadde tala ut, kom det folk frå huset åt synagoge-forstandaren og sagde: «Dotter di hev slokna. Umaka ikkje meisteren lenger!»
ⲗ̅ⲉ̅ⲈⲦⲒ ⲈϤⲤⲀϪⲒ ⲀⲨⲒ ϨⲀ ⲠⲒⲀⲢⲬⲎⲤⲨⲚⲀⲄⲰⲄⲞⲤ ⲈⲨϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲀⲦⲈⲔϢⲈⲢⲒ ⲘⲞⲨ ⲈⲐⲂⲈⲞⲨ ⲈⲔϮϦⲒⲤⲒ ⲘⲠⲒⲢⲈϤϮⲤⲂⲰ
36 Jesus høyrde kva dei tala um, og sagde til synagoge-forstandaren: «Ottast ikkje! Berre tru!»
ⲗ̅ⲋ̅ⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲆⲈ ⲈⲦⲀϤⲤⲰⲦⲈⲘ ⲈⲠⲒⲤⲀϪⲒ ⲈⲦⲞⲨϪⲰ ⲘⲘⲞϤ ⲠⲈϪⲀϤ ⲘⲠⲒⲀⲢⲬⲎⲤⲨⲚⲀⲄⲰⲄⲞⲤ ϪⲈ ⲘⲠⲈⲢⲈⲢϨⲞϮ ⲘⲞⲚⲞⲚ ⲚⲀϨϮ
37 Han let ingen fylgja seg utan Peter og Jakob og Johannes, bror åt Jakob.
ⲗ̅ⲍ̅ⲞⲨⲞϨ ⲘⲠⲈϤⲬⲀ ϨⲖⲒ ⲚⲈⲘⲀϤ ⲈϤⲘⲞϢⲒ ⲚⲤⲰϤ ⲈⲂⲎⲖ ⲈⲠⲈⲦⲢⲞⲤ ⲚⲈⲘ ⲒⲀⲔⲰⲂⲞⲤ ⲚⲈⲘ ⲒⲰⲀⲚⲚⲎⲤ ⲠⲤⲞⲚ ⲚⲒⲀⲔⲰⲂⲞⲤ
38 Og då dei kom heim til synagoge-forstandaren, og han såg for eit ståk der var, og høyrde folk gret og våla,
ⲗ̅ⲏ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲒ ⲈⲠⲎⲒ ⲘⲠⲒⲀⲢⲬⲎⲤⲨⲚⲀⲄⲰⲄⲞⲤ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲚⲀⲨ ⲈⲢⲰⲞⲨ ⲈⲨϢⲐⲈⲢⲐⲰⲢ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲨⲢⲒⲘⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲨϢⲖⲎⲖⲞⲨⲒ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ.
39 gjekk han inn og sagde: «Kva ståkar og græt de for? Barnet hev ikkje slokna; det søv.»
ⲗ̅ⲑ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲒ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲠⲈϪⲀϤ ⲚⲰⲞⲨ ϪⲈ ⲈⲐⲂⲈⲞⲨ ⲦⲈⲦⲈⲚϢⲦⲈⲢⲐⲰⲢ ⲞⲨⲞϨ ⲦⲈⲦⲈⲚⲢⲒⲘⲒ ⲘⲠⲈⲤⲘⲞⲨ ⲚϪⲈϮⲀⲖⲞⲨ ⲀⲖⲖⲀ ⲀⲤⲚⲔⲞⲦ
40 Då log dei åt honom. Men han dreiv deim ut alle saman, og sjølv tok han med seg far og mor åt barnet, og fylgjesveinarne sine, og gjekk inn der barnet låg.
ⲙ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨⲤⲰⲂⲒ ⲘⲘⲞϤ ⲚⲐⲞϤ ⲆⲈ ⲈⲦⲀϤϨⲒ ⲠⲦⲎⲢϤ ⲈⲂⲞⲖ ⲀϤⲰⲖⲒ ⲚⲈⲘⲀϤ ⲘⲪⲒⲰⲦ ⲚϮⲀⲖⲞⲨ ⲚⲈⲘ ⲦⲈⲤⲘⲀⲨ ⲚⲈⲘ ⲚⲎ ⲈⲐⲚⲈⲘⲀϤ ⲞⲨⲞϨ ⲀϤϢⲈ ⲚⲀϤ ⲈϦⲞⲨⲚ ⲈⲠⲒⲘⲀ ⲈⲚⲀⲢⲈ ϮⲀⲖⲞⲨ ⲬⲎ ⲘⲘⲞϤ.
41 Og han tok barnet i handi og sagde: «Talita kumi!» det er det same som: «Vesle gjenta, eg segjer deg: Ris upp!»
ⲙ̅ⲁ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲦⲀϤⲀⲘⲞⲚⲒ ⲚⲦϪⲒϪ ⲚϮⲀⲖⲞⲨ ⲠⲈϪⲀϤ ⲚⲀⲤ ϪⲈ ⲦⲀⲖⲒⲐⲀ ⲔⲞⲨⲘ ⲈⲦⲈ ⲪⲀⲒ ⲠⲈ ϪⲈ ϮⲀⲖⲞⲨ ⲀⲒϪⲈ ⲈⲢⲞ ⲦⲰⲚⲒ
42 Og straks reis veslegjenta upp og gjekk ikring; for ho var tolv år. Då vart dei straks reint som dei var frå seg.
ⲙ̅ⲃ̅ⲞⲨⲞϨ ⲤⲀⲦⲞⲦⲤ ⲀⲤⲦⲰⲚⲤ ⲚϪⲈϮⲀⲖⲞⲨ ⲞⲨⲞϨ ⲀⲤⲘⲞϢⲒ ⲚⲀⲤϦⲈⲚ ⲒⲂ ⲄⲀⲢ ⲚⲢⲞⲘⲠⲒ ⲠⲈ ⲞⲨⲞϨ ⲚⲀⲨⲈⲢϢⲪⲎⲢⲒ ⲤⲀⲦⲞⲦⲞⲨ ⲠⲈ ϦⲈⲚⲞⲨⲚⲒϢϮ ⲚϢⲪⲎⲢⲒ
43 Men han forbaud deim strengt å lata nokon få vita det, og sagde dei skulde gjeva henne mat.
ⲙ̅ⲅ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀϤϨⲞⲚϨⲈⲚ ⲚⲰⲞⲨ ⲚϨⲀⲚⲘⲎϢ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲈϢⲦⲈⲘ ϨⲖⲒ ⲈⲘⲒ ⲈⲪⲀⲒ ⲞⲨⲞϨ ⲀϤϪⲞⲤ ⲚⲦⲞⲨϮⲞⲨⲰⲘ ⲚⲀⲤ.

< Markus 5 >