Markus 3
1 Då Jesus ein annan gong gjekk inn i ei synagoga, var der ein mann som hadde ei nomi hand,
And again, he entered into the synagogue. And there was a man there who had a withered hand.
2 og dei gjætte på honom um han vilde lækja mannen på kviledagen, so dei kunde få noko å klaga honom for.
And they observed him, to see if he would cure on the Sabbaths, so that they might accuse him.
3 Då sagde han til mannen med den nomne handi: «Reis deg upp og kom fram!»
And he said to the man who had the withered hand, “Stand up in the middle.”
4 Og til dei andre sagde han: «Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt - berga eit liv eller drepa?» Dei tagde.
And he said to them: “Is it lawful to do good on the Sabbaths, or to do evil, to give health to a life, or to destroy?” But they remained silent.
5 Då såg han rundt ikring på deim, både harm og sorgfull for di dei var so harde og stride. So sagde han til mannen: «Rett fram handi!» Då rette han henne fram, og handi hans vart like god att.
And looking around at them with anger, being very saddened over the blindness of their hearts, he said to the man, “Extend your hand.” And he extended it, and his hand was restored to him.
6 Men farisæarane gjekk ut og tok straks til å samråda seg med Herodes-mennerne korleis dei skulde få gjort ende på honom.
Then the Pharisees, going out, immediately took counsel with the Herodians against him, as to how they might destroy him.
7 So for Jesus med læresveinarne sine burt til sjøen, og ein stor folkehop frå Galilæa fylgde med; og frå Judaland
But Jesus withdrew with his disciples to the sea. And a great crowd followed him from Galilee and Judea,
8 og Jerusalem og Idumea og bygderne på hi sida Jordan og kring Tyrus og Sidon kom dei til honom i flokketal, då dei høyrde um alt det han gjorde.
and from Jerusalem, and from Idumea and across the Jordan. And those around Tyre and Sidon, upon hearing what he was doing, came to him in a great multitude.
9 Då sagde han til læresveinarne at det skulde liggja ein båt ferdig til honom for folkemengdi skuld, so dei ikkje skulde trengja honom;
And he told his disciples that a small boat would be useful to him, because of the crowd, lest they press upon him.
10 for han lækte mange, so alle som hadde eikor plåga, trengde seg innpå honom, og vilde få taka i honom.
For he healed so many, that as many of them as had wounds would rush toward him in order to touch him.
11 Og kvar gong dei ureine ånderne såg honom, kasta dei seg ned for føterne hans og ropa: «Du er Guds Son!»
And the unclean spirits, when they saw him, fell prostrate before him. And they cried out, saying,
12 Men han forbaud deim både tidt og strengt å gjera honom kjend.
“You are the Son of God.” And he strongly admonished them, lest they make him known.
13 So gjekk han upp i fjellet, og kalla til seg deim han sjølv vilde, og dei kom til honom.
And ascending onto a mountain, he called to himself those whom he willed, and they came to him.
14 Og han valde ut tolv som skulde vera med honom, og som han vilde senda ut til å tala for folket,
And he acted so that the twelve would be with him, and so that he might send them out to preach.
15 og vilde gjeva magt til å driva ut djevlar.
And he gave them authority to cure infirmities, and to cast out demons:
16 Det var Simon - honom kalla han Peter -
and he imposed on Simon the name Peter;
17 og Jakob, son åt Sebedæus, og Johannes, bror hans Jakob - deim kalla han Boanerges, det er Toresveinarne -
and also he imposed on James of Zebedee, and John the brother of James, the name ‘Boanerges,’ that is, ‘Sons of Thunder;’
18 og Andreas og Filip og Bartolomæus og Mattæus og Tomas og Jakob, son åt Alfæus, og Taddæus og Simon Kananæus
and Andrew, and Philip, and Bartholomew, and Matthew, and Thomas, and James of Alphaeus, and Thaddeus, and Simon the Canaanite,
19 og Judas Iskariot, han som sidan sveik honom.
and Judas Iscariot, who also betrayed him.
20 Med det same han kom heim, samla folket seg i hop att, so dei kunde ikkje ein gong få seg mat.
And they went to a house, and the crowd gathered together again, so much so that they were not even able to eat bread.
21 Då hans eige folk fekk høyra det, for dei heimantil og vilde få tak i honom; «han må vera frå vitet!» sagde dei.
And when his own had heard of it, they went out to take hold of him. For they said: “Because he has gone mad.”
22 Men dei skriftlærde som var komne ned frå Jerusalem, sagde: «Be’elsebul hev fare i honom! og: «Det er djevlehovdingen sjølv som hjelper honom til å driva ut djevlar.»
And the scribes who had descended from Jerusalem said, “Because he has Beelzebub, and because by the prince of demons does he cast out demons.”
23 Då kalla han deim til seg og tala til deim i likningar: «Korleis kann Satan driva ut Satan?»
And having called them together, he spoke to them in parables: “How can Satan cast out Satan?
24 Kjem eit rike i strid med seg sjølv, so kann det riket ikkje standa,
For if a kingdom is divided against itself, that kingdom is not able to stand.
25 og kjem eit hus i strid med seg sjølv, so stend det huset ikkje med lag.
And if a house is divided against itself, that house is not able to stand.
26 Set no Satan seg upp mot seg sjølv og kjem i strid med seg sjølv, so kann han ikkje standa seg; då er det ute med honom.
And if Satan has risen up against himself, he would be divided, and he would not be able to stand; instead he reaches the end.
27 Men ingen kann ganga inn i huset til ei kjempa og rana eignaluterne hans, hev han ikkje fyrst lagt kjempa i band; då kann han plundra huset.
No one is able to plunder the goods of a strong man, having entered into the house, unless he first binds the strong man, and then he shall plunder his house.
28 Det segjer eg dykk for sant: Alt skal tilgjevast menneskjeborni, både synder og spottord, kor mykje dei spottar;
Amen I say to you, that all sins will be forgiven the sons of men, and the blasphemies by which they will have blasphemed.
30 det var for di dei sagde: «Han hev ei urein ånd i seg.»
For they said: “He has an unclean spirit.”
31 So kom mor hans og brørne hans; dei vart standande utanfor, og sende bod til honom um han vilde koma ut.
And his mother and brothers arrived. And standing outside, they sent to him, calling him.
32 Det sat ein stor flokk kringum honom, og dei sagde til honom: «Sjå, mor di og brørne dine stend utanfor og spør etter deg!»
And the crowd was sitting around him. And they said to him, “Behold, your mother and your brothers are outside, seeking you.”
33 Kven er mor mi og brørne mine? svara han.
And responding to them, he said, “Who is my mother and my brothers?”
34 So såg han rundt på deim som sat i ein ring kringum honom, og sagde: «Sjå det er mor mi og brørne mine!
And looking around at those who were sitting all around him, he said: “Behold, my mother and my brothers.
35 Den som gjer det Gud vil, han er bror min og syster mi og mor mi.»
For whoever has done the will of God, the same is my brother, and my sister and mother.”
