Markus 2
1 Då det leid um nokre dagar, kom han til Kapernaum att, og det spurdest at han var heime.
And after some days He went again into Capernaum; and it being heard that He was in the house,
2 Då samla der seg so mykje folk at det ikkje var rom åt fleire, ikkje ein gong framfor døri, og han tala Guds ord til deim.
great numbers were immediately gathered together, so that there was no more room to contain them, not even about the door: and as he was preaching the word unto them,
3 Best det var, kom fire mann berande med ein som var lam,
there came some to Him, bringing a paralytic who was carried by four men:
4 og då dei ikkje kunde koma fram til Jesus for folkestimen, tok dei burt taksteinarne der som han var og braut hol i taket og fira ned sengi som den lame låg i.
and not being able to come near to Him for the croud, they uncovered the roof where He was, and when they had made an openning, they let down the couch on which the paralytic was laid.
5 Og då Jesus såg trui deira, sagde han til den lame: «Son, synderne dine er tilgjevne!»
And Jesus, seeing their faith, saith to him that had the palsy, Son, thy sins are forgiven thee.
6 No var det nokre skriftlærde som sat der; dei tenkte med seg:
But there were some of the scribes sitting there, and reasoning in their hearts,
7 «Kvi talar den mannen so? Han spottar Gud! Kven kann tilgjeva synder utan ein - Gud?»
Why doth this man thus speak blasphemies? who can forgive sins but God?
8 Jesus kjende straks i hugen sin at dei tenkte so, og han sagde: «Kvi hyser de slike tankar i hjarta?
And Jesus, who knew immediately in his spirit that they were thus reasoning within themselves, said unto them, Why do ye dispute these things in your hearts?
9 Kva er lettast å segja til den lame: «Synderne dine er tilgjevne!» eller å segja: «Statt upp, tak sengi di og gakk?»
Which is easier, to say to the paralytic, Thy sins are forgiven; or to say, Rise, take up thy couch, and walk?
10 Men so de skal vita at Menneskjesonen hev magt til å tilgjeva synder på jordi, so segjer eg deg» - sagde han til den lame -:
But that ye may know, that the Son of man hath power on earth to forgive sins,
11 «Statt upp, tak sengi di og gakk heim att!»
I say unto thee (saith He to the paralytic, ) Arise, and take up thy couch, and go thy way to thine own house.
12 Då stod han upp, tok sengi si i same stund og gjekk ut for alle manns augo, so dei alle vart mest frå seg av undring, og lova Gud og sagde: «Slikt hev me aldri set fyrr!»
And he instantly arose, and taking up his couch, went out before them all, so that they were all amazed, and glorified God, saying, we never saw the like.
13 So gjekk han ut til sjøen att. Då kom alt folket til honom, og han lærde deim.
And He went out again towards the sea-side, and all the people resorted to Him, and He taught them.
14 Som han no gjekk frammed der, fekk han sjå Levi Alfæusson - han sat på tollbudi - og Jesus sagde til honom: «Fylg meg!» Då reiste han seg og fylgde honom.
And as He went along, He saw Levi the son of Alpheus, sitting at the receit of custom, and saith unto him, Follow me: and he rose up and followed Him.
15 So hende det at Jesus var til bords i huset hans, og mange tollmenner og syndarar sat saman med honom og læresveinarne hans; for dei var mange, og dei fylgde honom.
And as He sat at table in his house, many publicans and sinners also sat down with Jesus and his disciples: for there were many, and they followed Him.
16 Og då dei skriftlærde millom farisæarane såg at han åt i lag med syndarar og tollmenner, sagde dei til læresveinarne hans: «Et han i lag med tollmenner og syndarar?»
And the scribes and pharisees, when they saw Him eating with publicans and sinners, said to his disciples, What is the meaning that He eateth with publicans and sinners?
17 Jesus høyrde det og sagde til deim: «Det er’kje dei friske som treng lækjar, men dei som hev vondt. Eg er ikkje komen for å kalla rettferdige, men syndarar.»
Which Jesus hearing, saith unto them, They that are in health have no need of a physician, but they that are ill: I came not to call the righteous, but sinners.
18 Både læresveinarne åt Johannes og læresveinarne åt farisæarane heldt fasta. Og folk kom og spurde Jesus: «Korleis hev det seg at læresveinarne åt Johannes og åt farisæarane fastar, men dine læresveinar fastar ikkje?»
And as the disciples of John, and of the pharisees used to fast, they came to Him, saying, Why do the disciples of John and of the pharisees fast, but thy disciples fast not?
19 «Kann brudlaupsfolket fasta med brudgomen er hjå deim?» svara Jesus; «so lenge dei hev brudgomen hjå seg, kann dei då ikkje fasta.
And Jesus said unto them, Can the bridemen fast, when the bridegroom is with them? while the bridegroom is with them, they cannot fast:
20 Men skal kjem ei tid då brudgomen vert teken ifrå deim; då, når den dagen kjem, skal dei fasta.
but the days will come, when the bridegroom shall be taken from them; and then shall they fast.
21 Ingen saumar ein lapp av ustampa ty på eit gamalt klædeplagg; elles riv boti burt noko av plagget - det nye tyet av det gamle - og rifti vert større.
No man seweth a piece of new cloth on an old garment; otherwise, it's new patch teareth from the old, and the rent is made worse:
22 Og ingen hev ny vin på gamle lerflaskor; elles sprengjer vinen flaskorne og vinen øydest, og flaskorne med: Nei - ny vin på nye lerflaskor!»
nor does any one put new wine into old vessels; otherwise the new wine bursteth the vessels, and the wine is spilt, and the vessels are destroyed: but new wine should be put into new vessels.
23 Ein gong bar det so til at han gjekk yver åkrarne på kviledagen, og læresveinarne tok til å riva av aks, med dei gjekk etter vegen.
And as He was going thro' the corn-fields on the sabbath-day, his disciples began as they went along to pluck the ears of corn.
24 Då sagde farisæarane med honom: «Sjå kva dei gjer på kviledagen! det som ingen hev lov til!»
And the pharisees said to Him, See, why do they what is not lawful to be done on the sabbath-day?
25 Han svara: «Hev de aldri lese kva David gjorde då han leid naud og svalt, han og dei som var med honom?
And He said unto them, Have ye never read what David did, in his necessity, when he was hungry, himself and those that were with him?
26 korleis han gjekk inn i Guds hus den tid Abjatar var øvsteprest, og åt skodebrødi - dei som ingen utan prestarne hev lov til å eta - og gav fylgjet sitt med seg?»
how he went into the house of God in the days of Abiathar, who was afterwards the high priest, and did eat the shew-bread, which it is not lawful for any to eat, but the priests, and gave also to them that were with him!
27 So sagde han til deim: «Kviledagen vart til for menneskja skuld, og ikkje menneskja for kviledagen skuld.
And He said moreover unto them, The sabbath was made for man, not man for the sabbath:
28 Difor råder Menneskjesonen yver kviledagen og.»
and therefore the Son of man is Lord even of the sabbath.
