Markus 11
1 Då dei kom burtimot Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sende Jesus tvo av læresveinarne sine i veg og sagde til deim:
When they came near to Jerusalem, to Bethsphage and Bethany, at the Mount of Olives, he sent two of his disciples
2 «Gakk burt i den grendi som ligg beint framfor dykk! Med det same de kjem der, finn de ein fole som stend bunden, og som det endå aldri hev sete noko menneskje på; den skal de løysa og koma hit med!
and said to them, “Go your way into the village that is opposite you. Immediately as you enter into it, you will find a young donkey tied, on which no one has sat. Untie him and bring him.
3 Og dersom nokon segjer med dykk: «Kvi gjer de det?» so skal de svara: «Herren treng um honom, og sender honom straks attende.»»
If anyone asks you, ‘Why are you doing this?’ say, ‘The Lord needs him;’ and immediately he will send him back here.”
4 So gjekk dei og fann folen; han stod bunden uti gata attmed ei dør, og dei løyste honom.
They went away, and found a young donkey tied at the door outside in the open street, and they untied him.
5 Nokre folk som stod der, sagde til deim: «Kva gjer de? løyser de folen?»
Some of those who stood there asked them, “What are you doing, untying the young donkey?”
6 Dei svara so som Jesus hadde sagt; då let folket deim ganga.
They said to them just as Jesus had said, and they let them go.
7 So kom dei til Jesus med folen og lagde kjolarne sine på honom, og Jesus sette seg uppå.
They brought the young donkey to Jesus and threw their garments on it, and Jesus sat on it.
8 Og mange breidde klædi sine på vegen, andre strådde lauv, som dei hadde henta frå marki.
Many spread their garments on the way, and others were cutting down branches from the trees and spreading them on the road.
9 Og dei som gjekk fyre, og dei som fylgde etter, ropa: «Hosianna! Velsigna vere han som kjem i Herrens namn!
Those who went in front and those who followed cried out, “Hosanna! Blessed is he who comes in the name of the Lord!
10 Velsigna vere vår fader Davids rike som kjem! Hosianna i det høgste!»
Blessed is the kingdom of our father David that is coming in the name of the Lord! Hosanna in the highest!”
11 So kom han til Jerusalem og gjekk inn i templet. Der såg han seg ikring allstad; men då det tok til å kvelda, gjekk han ut til Betania med dei tolv.
Jesus entered into the temple in Jerusalem. When he had looked around at everything, it being now evening, he went out to Bethany with the twelve.
12 Dagen etter, då dei gjekk frå Betania, kjende han seg svolten.
The next day, when they had come out from Bethany, he was hungry.
13 Langt burte såg han eit fiketre med lauv på; han gjekk burtåt, og vilde sjå um han kunde finna noko på det; men då han kom dit, fann han’kje anna enn lauv; for det var ikkje tidi for fikor.
Seeing a fig tree afar off having leaves, he came to see if perhaps he might find anything on it. When he came to it, he found nothing but leaves, for it was not the season for figs.
14 Då tala han til treet og sagde: «Gjev aldri i verdi nokon må koma til å eta frukt av deg meir!» Og det høyrde læresveinarne på. (aiōn g165)
Jesus told it, “May no one ever eat fruit from you again!” and his disciples heard it. (aiōn g165)
15 Då dei kom til Jerusalem, gjekk han inn i templet og tok til å driva ut deim som handla i heilagdomen; han velte bordi åt pengevekslarane og krakkarne åt deim som selde duvor,
They came to Jerusalem, and Jesus entered into the temple and began to throw out those who sold and those who bought in the temple, and overthrew the money changers’ tables and the seats of those who sold the doves.
16 og let ingen få lov til å bera nokon reidskap gjenom templet.
He would not allow anyone to carry a container through the temple.
17 Og han lærde deim og sagde: «Stend det’kje skrive: «Mitt hus skal kallast eit bønehus for alle folk?» Men de hev gjort det til eit røvarbol.»
He taught, saying to them, “Isn’t it written, ‘My house will be called a house of prayer for all the nations’? But you have made it a den of robbers!”
18 Dei øvste prestarne og dei skriftlærde fekk høyra det, og lurde på korleis dei skulde få teke livet av honom; dei var rædde honom; for alle folk var hugtekne av læra hans.
The chief priests and the scribes heard it, and sought how they might destroy him. For they feared him, because all the multitude was astonished at his teaching.
19 Men når det leid til kvelds, gjekk han alltid ut or byen.
When evening came, he went out of the city.
20 Då dei tidleg um morgonen gjekk framum fiketreet, såg dei at det hadde turka radt ifrå roti.
As they passed by in the morning, they saw the fig tree withered away from the roots.
21 Peter kom i hug dei ordi Jesus hadde lyst, og sagde: «Meister, sjå fiketreet som du banna, hev turka!»
Peter, remembering, said to him, “Rabbi, look! The fig tree which you cursed has withered away.”
22 Då tok Jesus til ords og sagde: «Hav tru til Gud!
Jesus answered them, “Have faith in God.
23 Det segjer eg dykk for sant: Um nokon segjer til dette fjellet: Lyft deg upp og kasta deg ut i havet! og ikkje hev tvil i hjarta, men trur at det vil ganga som han segjer, so skal det ganga som han vil.
For most certainly I tell you, whoever may tell this mountain, ‘Be taken up and cast into the sea,’ and doesn’t doubt in his heart, but believes that what he says is happening, he shall have whatever he says.
24 Difor segjer eg dykk: Kva de bed um og ynskjer etter, so tru visst at de alt hev fenge det - då fær de det!
Therefore I tell you, all things whatever you pray and ask for, believe that you have received them, and you shall have them.
25 Og når de stend og bed, og hev noko imot einkvan, so tilgjev honom det! Då skal og far dykkar i himmelen tilgjeva dykk for misgjerningarne dykkar!
Whenever you stand praying, forgive, if you have anything against anyone; so that your Father, who is in heaven, may also forgive you your transgressions.
26 Men um de ikkje tilgjev, skal ikkje heller far dykkar i himmelen tilgjeva dykkar misgjerningar.»
But if you do not forgive, neither will your Father in heaven forgive your transgressions.”
27 So kom dei til Jerusalem att. Og med han gjekk ikring i templet, kom dei øvste prestarne og dei skriftlærde og styresmennerne burt til honom
They came again to Jerusalem, and as he was walking in the temple, the chief priests, the scribes, and the elders came to him,
28 og sagde: «Kva rett hev du til å gjera dette, eller kven gav deg retten til å gjera det?»
and they began saying to him, “By what authority do you do these things? Or who gave you this authority to do these things?”
29 «Eg vil spyrja dykk um ein ting, » sagde Jesus. «Svara meg, so skal eg segja dykk kva rett eg hev til å gjera dette:
Jesus said to them, “I will ask you one question. Answer me, and I will tell you by what authority I do these things.
30 Var dåpen åt Johannes frå himmelen eller frå menneskje? Svara meg!»
The baptism of John—was it from heaven, or from men? Answer me.”
31 Då lagde dei yver med kvarandre og sagde: «Svarar me: «Frå himmelen, » so segjer han: «Kvi trudde de honom då ikkje?»
They reasoned with themselves, saying, “If we should say, ‘From heaven;’ he will say, ‘Why then did you not believe him?’
32 Lat oss heller svara: «Frå menneskje!»» men det torde dei ikkje for folket; for alle trudde at Johannes var retteleg ein profet.
If we should say, ‘From men’”—they feared the people, for all held John to really be a prophet.
33 So svara dei honom: «Det veit me ikkje.» «Då segjer ikkje eg dykk heller kva rett eg hev til å gjera dette, » sagde Jesus.
They answered Jesus, “We don’t know.” Jesus said to them, “Neither will I tell you by what authority I do these things.”
