Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Isus u čimat pă dvanaest apostolur la jăl šă jăl lju dat pučeri šă autoritet pă toc drašj, šă pučeri să ăntremi bičišugur.
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
Atunšje Isus lju mănat afară šă să proglasalaskă kraljevstva alu Dimizov šă să ozdravalaskă pă bičež.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
Isus lju zăs alor: “Nu loc njimika ku voj pă kalje avostră, njiš botă, njiš taškă, njiš mănkari, njiš banj. Njime să nu je maj una kămašă ku jăl.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
Ăm kari gođe kasa măržjec, fijec akulo păn šje nu fužjec dăm varuš.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
Hunđi gođe nu vă punji ureči, fužjec dăm ala varuš šă ăm znak dă upozorenje kă ăl laš la sudbina aluj, skutărăcăvă prašina dă pă pišjori.”
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
Aša jej sur lot afară să mergă dăm sat ăm sat să propovjedalaskă Hir fălos šă ozdravalaskă pă bičež pă hunđi gođ meržji.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Vladar Herod u auzăt dă kutotu šje Isus u făkut, šă are zăbunjit kă orikic zăšje kă Ivan Krstitelj u uskrnulit dăm morc.
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
Šă orikic zăšje kă prorok Ilija su arătat pă pămănt kănd alci gănđe kă unu prorok dă kănva u vinjit ăm kust.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
Ali Herod u zăs: “Ju am tijet kapu alu Ivan, ali šinji ăj omusta dă kari aud dăstafele vorbi?” Jăl da be šćipta să vadă pă Isus.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
Kănd sor ăntors apostoli ur spus alu Isus kutotu šje ur făkut. Atunšje Isus lju dus pă lok pustulot apropi dă varuš Betsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
Lume ur saznalit šă ur sljedilit pă Isus. Aša lju apukat la jăl šă lju spus dă kraljevstva alu Dimizov šă u ozdravalit pă eje kari asre bičež.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
Mar kitră dă sara Dvanaest apostolur ur vinjit la Isus šă ur zăs: “Mănă pă lumi ăndărăt, aša să mergă să ăš aflji lok dă kulkat šă dă mănkat kă noj šćenj ăm pustinjă ajišje.”
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
Isus lju zăs: “Voj dăđecălji šjeva dă mănkat.” Jej ur ăntors vorba: “Noj avenj čar pet darabur dă pită šă doj pešć. Noj săngur să mărženj šă să kumpărănj mănkari dă totă lumesta?”
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
Jej ur umărat hunđiva pet hiljada dă bărbec, Isus u zăs alu učenici aluj: “Punjecălji să šadă ăm grupur po pedeset lumi să šadă una.”
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
Šă apostoli ur făkut kum lju zăs, lju pus pă toc să šadă žjos.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Atunšje Isus u lot pet dărabur dă pită šă doj dărabur dă pešć šă su ujtat sus ăm nor, Isus u blagoslovulit šă u ruptă ăm dărăbelji, atunšje u dat alu učenici aluj să pujă dădănenći alu lumi.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
Šă jej toc ur mănkat šă asre sătulj. Šă jej ur akuljes dvanaest košarur dă dărăbelji šje ur rămas.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
Undată kănd su ăntors Isus pum parći să să aroži, učenici asre ku jăl šă Isus u ăntribat: “Šje zăšji lume šinji mes ju?”
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
Jej ur ăntors vorba: “Ivan šje Bučază, makar orikic zăšji Ilija prorok a hejelanc kă ješć prorok dă kănva kari u uskrsnulit dăm morc.”
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
Isus u ăntribat: “A voj? Šje zăšjec voj, šinji mes ju?” Petar u ăntors vorba: “Tu ješć Krist kari ăj mănat dă la Dimizov!”
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
Isus u dat atunšje zapovjed mari, šje lji branale să spujă asta alu šjinjiva kă jăl ăj Mesija.
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
Atunšje Isus u zăs: “Ju, Fišjoru alu Omuluj trăbă să păc mulći patnjur. Bătărnji kari ăs glavni ăntri židovur, mari popur šă učitelju dă zakonu alu Mojsije mu odbacali. Jej mur amură, a ju treći zuă uj uskrsnuli.”
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
Atunšje Isus u zăs alu toc: “Dakă šinjiva gănđešći să mă sljedălaskă pă minji, elši trăbă să odbijalaskă să kušči dă pă žăndurlje aluj, jăl săngur să ăš je krušje aluj totă zua šă să mă sljedălaskă pă minji.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
Šinji gođ gănđešći să ăš spasalaskă kustuš ala lu perđi do kraja, šă šinji gođe šu perđi kustuš păntru minji ala su spasalisă vječno.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
Šje ari benji om dăm aje dakă kapătă celi svet, a jăl ăj uništilit ili părdut?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
Dakă ăj alu šjinjiva rušunji dă minji ili dă vorbilje amelji, šă ju Fišjoru alu Omuluj ju fi rušănji dă ala om, kănd uj vinji ăm slava aluj, ăm slava alu tatusu šă ăm slava alu svănc anđeji.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
Anume ju zăk, ăs orikic kari stă ajišje kari nor muri majnti dă šje nor viđe kraljevstva alu Dimizov.”
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
Hunđiva osam zălji dă pă ešće svatur Isus u lot pă Petar, Ivan šă pă Jakov ku jăl, šă u mers sus pă đal să să aroži.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
Atunšje kum să aruga, ubrazu aluj u ščimbat tari, šă coljilje aluj sur ščimbat am alb dă svitlăze.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
Doj ominj su pojavalit, svite ku Isus. Eje asre Mojsije šă prorok Ilija.
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
Jej su arătat ăm slavă šă jej svite dă morči aluj šje u fi ăm Jeruzalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
Pă Petar šă pă urtašji aluj lju furat somnu ali jej sur skulat šă lor văzut pă Isus ăm slava aluj ku doj ominj šje stăće ku Isus.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
Kănd jej fužje, Petar u zăs alu Isus: “Domnu, anovă nji benji ajiše! Lasă făšjenj tri koljibur: unu păntru činji, šă unu păntru Mojsije šă unu păntru prorok Ilija.” Jăl nu šćije šje svitešći, sămăna kă bulunzešči.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
Šă kănd Petar svite, oblak u vinjit dasupra pă Petar šă pă urtašji aluj šă jej su ănfrikušat.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
Atunšje su ăuzăt graj dăm oblak: “Asta ăj Fišjoru amnjov, ju lam izabralit! Punjec ureći la jăl!”
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
Kănd graju su auzăt, Isus are săngur. Učenici ur tăkut šă nor spus alu njime šje ur văzut.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
Hajelantă ză Isus šă učenici aluj ur vinjit žjos dă pă đal šă ăl ašćipta gărmadă dă lumi.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
Ăm gărmade are om kari mužje: “Učitelju, ju mă arog, ujtăći pă fišjorum daje kă jăl ăj jedini kupilu amnjov!
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
Ujtăći, duh ăl napadalešći šă jăl dăm turdată căpă, ăl skutără ăm gărčur šă fašji spumi la gură šă dabe fužji dă la jăl, ku mukă ăm ăl baći.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
Ju mam arugat la učenici atej kari as re ku noj dakă ar puće jej să măjă pă draku afară ali jej nu puće.”
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
Isus u ăntors vorba: “O voj nevjernă šă ubraznikă generacijă! Kită dobă trăbă să fjuv ku voj? Kită dobă trăbă să vă trpălesk? Adăl pă fišjoruc ajišje!”
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
Kănd kupilula u vinjit la Isus, draku lu vărljit žjos šă ăl skutura am gărčur. Isus lu mužjit pă duhu rov šă pă kupilu lu ozdravalit, šă ăm napoj lu dat la tatusu.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
Jej asre toc ămirac la autoritetu aluj šă kit ăj dă mari Dimizov. Atunšje kănd inka toc să ămira šje u făkut, Isus u svătit ku učenici aluj:
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
“Zapamtalecă vorbilješće, šă ăngănđecăvă dă jelji.” Isus u zăs: “Ju, Fišjoru alu Omuluj uj fi dat ăm mănjilje alu omuluj.”
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
Jej nor prišjiput šje u gănđit jăl ku aje să zăkă. Značenje are askunsă dă la jej, a alor lji are frikă să ăl ăntrebi pă jăl dă aje.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
Učenici su apukat să raspravljalaskă šinji dăm jej ar puće să fijă maj mari.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
Isus lji šćije găndu ăm sufljičilje alor atunšje Isus u lot pă kupil mik šă lu pus lăngă jăl
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
atunšje lju zăs: “Šinji gođe apukă pă kupilusta mik ăm numilje amnjov apukă pă minji. Šă šinji gođe apukă pă minji, apukă isto šă pă ala kari mu mănat. Daje kă maj mik ăntri voj ăj maj mari.”
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
Ivan u zăs: “Domnu noj anj văzut pă unu om kari ăm numilje atov mănă drašj afară dăm ominj šă noj anj zăs să nu fakă aje, daje kă jăl nu ăj unu dăm noj.”
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
Isus u zăs aluj: “Nu ăj branalec, kă šinji gođe nuj protiv dă voj, ăj dă voj.”
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
Vreme are apropi kănd Isus trăbuje să fijă dus napoj ăm nor, atunšje tari su odlučulit să mergă ăm Jeruzalem.
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
Isus u mănat glasnišj ăm nenći la jăl a jej ur vinjit ăm unu sat ăm Samarija să pripremalaskă lok păntru jăl.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
Ali lume akulo nu lu apukat ăm benji, daje kă are pă kalje dă Jeruzalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
Kănd ur văzut učenici Jakov šă Ivan ur ăntribat: “Domnu, gănđešć să čimănj fok dăm nor să lji uništălaskă?”
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
Isus su ăntors la jej šă lju făkut dă njimika pă Jakov šă pă Ivan.
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
Šă jej ur mers ăm altu sat.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
Kum măržje Isus šă učenici pă kalji, šjeva ka omu u zăs alu Isus: “Ju uj meržji ku činji hunđi gođ vi meržji šă tu!”
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
Isus u zăs: “Lisicurlje ari sklonište šă vrăbujilje ari gnjezdurlje alor, ali Ju Fišjoru alu Omuluj nam lok hunđi să ăm pujă kapu.”
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
Isus alu altuje u zăs: “Sljedilešći mă!” Omu u zăs: “Domnje, lasămă elši să mă dukă să ăngrop pă tata amnjov.”
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
Isus u zăs aluj: “Lasă pă morc să ăš ăngropi pă morc, ali tu dući šă propovjedalešći kraljevstva alu Dimizov!”
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
Akulo are inka unu om kari zăšje: “Ju čuj sljedili pă činji, Domnu ali elši lasămă să mă pozdravalesk ku toc akasă.”
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
Šă Isus ju ăntors vorba: “Njime kari punji măna pă plug šă să ujtă ăm napoj dă pă jăl, nuj bun dă kraljevstva alu Dimizov.”
