Lukas 9
1 Jesus kalla i hop dei tolv, og gav deim magt og velde yver alle vonde ånder, og til å lækja sjukdomar.
Then he called his twelve disciples together, and gave them power and authority over all demons, and to cure diseases.
2 So sende han deim ut, so dei skulde forkynna Guds rike og gjera sjuke gode att,
And he sent them to preach the kingdom of God, and to heal the sick.
3 og han sagde til deim: «Tak ingen ting med dykk på vegen, ikkje stav, ikkje skreppa, ikkje brød, ikkje pengar! Ikkje heller skal de hava tvo trøyor!
And he said to them, Take nothing for [your] journey, neither staffs, nor bag, neither bread, neither money; neither have two coats apiece.
4 Når de kjem inn i eit hus, so ver der, og flytt ikkje ifrå att, fyrr de fer lenger!
And into whatever house ye enter, there abide, and thence depart.
5 Men er det nokon stad dei ikkje vil taka imot dykk, so far burt frå den bygdi, og rist dusti av føterne dykkar! Det skal vera eit vitnemål mot deim.»
And whoever will not receive you, when ye go out of that city, shake off the very dust from your feet for a testimony against them.
6 So tok dei ut og for ikring frå grend til grend og forkynte evangeliet, og lækte folk kvar dei kom.
And they departed, and went through the towns, preaching the gospel, and healing every where.
7 Herodes, fylkeskongen, fekk høyra um alt det som hende; då visste han ikkje kva han skulde tru; for sume sagde: «Johannes er vekt upp frå dei daude!»
Now Herod the tetrarch heard of all that was done by him: and he was perplexed, because that it was said by some, that John had risen from the dead;
8 sume: «Elia hev synt seg!» andre: «Ein av dei gamle profetarne hev stade upp att!»
And by some, that Elijah had appeared; and by others, that one of the ancient prophets had risen again.
9 «Johannes hev eg hogge hovudet av, » sagde Herodes; «kva er so dette for ein, som eg høyrer sovore um?» Og han freista å få sjå honom.
And Herod said, John have I beheaded; but who is this of whom I hear such things? And he desired to see him.
10 Då apostlarne kom att, fortalde dei Jesus alt dei hadde gjort. Då tok han deim med seg burt til ein by som heiter Betsaida, og vilde vera åleine med deim.
And the apostles, when they had returned, told him all that they had done. And he took them, and went aside privately into a desert place, belonging to the city called Bethsaida.
11 Men folket fekk vita det og fylgde etter honom; og han tok vel imot deim og tala til deim um Guds rike, og lækte deim som lækjedom trong.
And the people, when they knew [it], followed him: and he received them, and spoke to them of the kingdom of God, and healed them that had need of healing.
12 Då dagen tok til å halla, gjekk dei tolv fram til honom og sagde: «Send folket frå deg, so dei kann ganga til grenderne og gardarne her ikring og koma i hus og få seg noko til å liva av! For her er me på ein øydestad.»
And when the day began to decline, then came the twelve, and said to him, Send the multitude away, that they may go into the towns and country around, and lodge, and get victuals: for we are here in a desert place.
13 «Gjev de deim mat!» svara han. «Me hev’kje meir enn fem brødleivar og tvo fiskar, » sagde dei; «eller skal me ganga’stad og kjøpa mat åt alt dette folket?»
But he said to them, Give ye them to eat. And they said, We have no more than five loaves and two fishes; except we should go and buy provisions for all this people.
14 - det var um lag fem tusund mann. Då sagde han til læresveinarne: «Lat deim setja seg ned i bordlag på ikring femti mann!»
For they were about five thousand men. And he said to his disciples, Make them sit down by fifties in a company.
15 Dei so gjorde, og let alle setja seg.
And they did so, and made them all sit down.
16 So tok han dei fem brødleivarne og dei tvo fiskarne, og såg upp imot himmelen og velsigna deim, og han braut deim i molar og gav det til læresveinarne, so dei skulde setja det fram for folket.
Then he took the five loaves, and the two fishes, and looking up to heaven, he blessed them, and broke, and gave to the disciples to set before the multitude.
17 So åt dei; og alle vart mette; og då det vart samla upp det som vart att etter deim, var det tolv korger fulle med molar.
And they ate, and were all satisfied: and there was taken up of fragments that remained to them, twelve baskets.
18 Ein gong som han var åleine og bad, og læresveinarne var med honom, spurde han deim: «Kven segjer folk at eg er?»
And it came to pass, as he was in retirement praying, his disciples were with him; and he asked them, saying, Who say the people that I am?
19 «Johannes døyparen, » svara dei; «men sume segjer: «Elia, » og sume at ein av dei gamle profetarne hev stade upp att.»
They answering, said, John the Baptist; but some [say], Elijah; and others [say], that one of the ancient prophets is risen again.
20 «Kven segjer då de at eg er?» spurde han. Då tok Peter til ords og sagde: «Guds Messias!»
He said to them, But who say ye that I am? Peter answering, said, Christ of God.
21 Men det forbaud han deim strengt å tala til nokon um.
And he strictly charged them, and commanded [them] to tell no man that thing,
22 Og han sagde: «Menneskjesonen lyt lida mykje; styresmennerne og øvsteprestarne og dei skriftlærde kjem til å vanda honom, og han lyt lata livet; men tridje dagen skal han vekkjast upp att.»
Saying, The Son of man must suffer many things, and be rejected by the elders, and chief priests, and scribes, and be put to death, and be raised the third day.
23 So sagde han til alle: «Vil nokon vera i lag med meg, so lyt han gløyma seg sjølv og dag for dag taka krossen sin upp og fylgja etter meg.
And he said to [them] all, If any [man] will come after me, let him deny himself, and take up his cross daily, and follow me.
24 For den som vil berga livet sitt, skal missa det; men den som misser livet for mi skuld, han skal berga det.
For whoever will save his life, shall lose it: but whoever will lose his life for my sake, the same shall save it.
25 Kva gagnar det ein mann, um han vinn heile verdi, men øyder eller taper seg sjølv?»
For what is a man profited, if he shall gain the whole world, and lose himself, or be cast away?
26 «For den som skjemmest ved meg og ordi mine, han skal Menneskjesonen skjemmast ved når han kjem i herlegdomen som skin kring honom og Faderen og dei heilage englarne.
For whoever shall be ashamed of me, and of my words, of him will the Son of man be ashamed, when he shall come in his own glory, and [in that of his] Father, and of the holy angels.
27 Men det segjer eg dykk med sannom: Det er sume av deim som her stend som ikkje skal smaka dauden fyrr dei fær sjå Guds rike.
But I tell you in truth, there are some standing here who shall not taste death till they see the kingdom of God.
28 Um lag åtte dagar etter han hadde tala desse ordi, hende det at han tok Peter og Johannes og Jakob med seg og gjekk upp i fjellet og vilde beda.
And it came to pass, about eight days after these sayings, he took Peter, and John, and James, and went up upon a mountain to pray.
29 Og medan han bad, fekk andlitet hans ein annan dåm, og klædnaden hans vart kvit og blenkte som ljonet.
And as he prayed, the fashion of his countenance was altered, and his raiment [was] white [and] glistening.
30 Og best det var, stod det tvo menner og tala med honom; det var Moses og Elia;
And behold, there talked with him two men, who were Moses and Elijah.
31 dei synte seg i herlegdom, og tala um hans burtgang, som han skulde fullføra i Jerusalem.
Who appeared in glory, and spoke of his decease which he should accomplish at Jerusalem.
32 Peter og felagarne hans var tunge av svevn; men då dei vakna, såg dei herlegdomen som lyste frå Jesus, og såg dei tvo mennerne som stod innmed honom.
But Peter and they that were with him were heavy with sleep: and when they were awake, they saw his glory, and the two men that stood with him.
33 Då so dei skulde skiljast med honom, sagde Peter til Jesus: «Meister, det er godt me er her! Lat oss gjera tri hyttor, ei åt deg, og ei åt Moses, og ei åt Elia!» - han visste ikkje kva han sagde.
And it came to pass, as they departed from him, Peter said to Jesus, Master, it is good for us to be here: and let us make three tabernacles; one for thee, and one for Moses, and one for Elijah: not knowing what he said.
34 Med han tala soleis, kom det ei sky og skygde yver deim, og dei vart rædde då dei kom inn i skyi.
While he was thus speaking, there came a cloud and overshadowed them: and they feared as they entered into the cloud.
35 Då kom det ei røyst utor skyi: «Dette er son min, han som eg hev kåra meg ut! Honom skal de høyra på!»
And there came a voice out of the cloud, saying, This is my beloved Son: hear him.
36 Men då røysti kom, var det ingen å sjå utan Jesus. Dei tagde med dette og tala ikkje den gongen til nokon um noko av det dei hadde set.
And when the voice was past, Jesus was found alone. And they kept [it] close, and told no man in those days any of those things which they had seen.
37 Dagen etter, då dei var komne ned av fjellet, kom ein stor folkehop imot honom.
And it came to pass, that on the next day, when they had come down from the hill, many people met him.
38 Best det var, ropa ein mann utor hopen: «Meister, eg bed deg: Sjå til son min; han er einaste barnet mitt!
And behold, a man of the company cried out, saying, Master, I beseech thee look upon my son: for he is my only child.
39 Rett som det er, grip ei ånd honom, og brått set han i og huar; og åndi slit honom til fraudi stend kring munnen på honom; det er med naudi ho vil sleppa guten, og då gjer ho mest ende på honom;
And lo, a spirit taketh him, and he suddenly crieth out; and it teareth him that he foameth, and bruising him, hardly departeth from him.
40 eg bad læresveinarne dine at dei vilde driva henne ut; men dei kunde ikkje.»
And I besought thy disciples to cast him out, and they could not.
41 Då tok Jesus til ords og sagde: «Å, du vantrune og vrange ætt! Kor lenge skal eg vera hjå dykk og tola dykk? Kom hit med son din!»
And Jesus answering, said, O faithless and perverse generation, how long shall I be with you, and suffer you? Bring thy son hither.
42 Fyrr guten kunde nå fram til Jesus, reiv åndi og sleit i honom. Men Jesus truga den ureine åndi og gjorde guten god att, og gav honom att åt faren.
And as he was yet coming, the demon threw him down, and tore [him]. And Jesus rebuked the unclean spirit, and healed the child, and delivered him again to his father.
43 Og alle var tekne av age og undring yver Guds velde.
And they were all amazed at the mighty power of God. But while they were all wondering at all things which Jesus did, he said to his disciples,
44 Med alle var upp i under yver alt det han gjorde, sagde han til læresveinarne sine: «Høyr vel etter desse ordi, og legg deim på minne: Menneskjesonen skal gjevast yver i menneskjehender!»
Let these sayings sink down into your ears: for the Son of man will be delivered into the hands of men.
45 Men dei skyna ikkje det ordet; det var dult for deim, so dei ikkje fekk tak på det, og dei torde ikkje spyrja honom um det.
But they understood not this saying, and it was hid from them, that they perceived it not: and they feared to ask him concerning that saying.
46 Det kom ein tanke upp i deim um kven av deim som var størst.
Then there arose a reasoning among them, which of them should be greatest.
47 Men Jesus visste kva tankar dei bar i hjarta; han tok eit lite barn og sette innmed seg
And Jesus perceiving the thought of their heart, took a child, and set him by him,
48 og sagde til deim: «Den som tek imot dette barnet for mitt namn skuld, han tek imot meg, og den som tek imot meg, tek imot den som sende meg. For den som er minst av dykk alle, han er stor.»
And said to them, Whoever shall receive this child in my name, receiveth me; and whoever shall receive me, receiveth him that sent me: for he that is least among you all, the same shall be great.
49 Då tok Johannes til ords og sagde: «Meister, me såg ein som dreiv ut vonde ånder i ditt namn, og me forbaud honom det, for di han ikkje er i fylgje med oss.»
And John answered and said, Master, we saw one casting out demons in thy name; and we forbad him, because he followeth not with us.
50 «De skal ikkje forbjoda det, » svara Jesus; «for den som ikkje er imot dykk, er med dykk.»
And Jesus said to him, Forbid [him] not: for he that is not against us, is for us.
51 Då det leid mot den tidi at han skulde takast upp til Gud, vende han augo sine stødt mot Jerusalem; for dit etla han seg.
And it came to pass, when the time was come that he should be received up, he steadfastly set his face to go to Jerusalem,
52 Han sende bod fyre seg; men då ærendsveinarne hans kom til ei samaritanar-grend og skulde tinga hus åt honom,
And sent messengers before his face: and they went and entered into a village of the Samaritans, to make ready for him.
53 vilde folket ikkje taka imot honom, for di han var på veg til Jerusalem.
And they did not receive him, because his face was as though he would go to Jerusalem.
54 Då Jakob og Johannes, læresveinarne hans, såg det, sagde dei: «Herre, vil du me skal segja at det skal fara eld ned frå himmelen og øyda deim, soleis som Elia gjorde?»
And when his disciples James and John saw [this], they said, Lord, wilt thou that we command fire to come down from heaven, and consume them, even as Elijah did?
55 Då snudde han seg og tala strengt til deim og sagde: «Veit det’kje kva ånd de er av?
But he turned, and rebuked them, and said, Ye know not what manner of spirit ye are of.
56 Menneskjesonen er ikkje komen for å øyda menneskjeliv, men for å frelsa.» So gjekk dei til ei onnor grend.
For the Son of man is not come to destroy men's lives, but to save [them]. And they went to another village.
57 Med dei for etter vegen, var det ein som sagde til honom: «Eg vil fylgja deg, kvar du so fer!»
And it came to pass, that as they were going in the way, a certain [man] said to him, Lord, I will follow thee whithersoever thou goest.
58 Jesus svara: Revarne hev hi, og fuglarne i lufti hev reir, men Menneskjesonen hev ingen stad han kann halla sitt hovud nedpå.»
And Jesus said to him, Foxes have holes, and birds of the air [have] nests; but the Son of man hath not where to lay [his] head.
59 Til ein annan sagde han: «Fylg meg!» «Herre, » svara han, «lat meg fyrst få ganga heim og jorda far min.»
And he said to another, Follow me. But he said, Lord, suffer me first to go and bury my father.
60 «Lat dei daude jorda sine daude, » sagde Jesus, «men gakk du i veg og forkynn Guds rike!»
Jesus said to him, Let the dead bury their dead: but go thou and preach the kingdom of God.
61 Det var ein annan og som sagde: «Eg vil fylgja deg, Herre, men lat meg fyrst få beda farvel med deim som heime er!»
And another also said, Lord, I will follow thee; but let me first go [and] bid them farewell who are at my house.
62 Jesus svara: «Ingen som hev lagt handi på plogen, og so ser attum seg, høver for Guds rike.»
And Jesus said to him, No man having put his hand to the plow, and looking back, is fit for the kingdom of God.
