Lukas 6
1 Den næstfyrste kviledagen bar det so til at han gjekk gjenom ein åker, og læresveinarne hans reiv av aks og gnudde deim millom henderne og åt.
It happened on an after saboth that he went thorow the corne felde and that his disciples plucked the eares of corne and ate and rubbed them in their hondes.
2 Då sagde nokre av farisæarane: «Kvi gjer de slikt som ingen hev lov til å gjera på kviledagen?»
And certayne of the Pharises sayde vnto them: Why do ye that which is not laufull to do on the saboth dayes?
3 Men Jesus tok til ords og sagde til deim: «Hev de då’kje lese kva David gjorde då han og mennerne hans var svoltne?
And Iesus answered them and sayde: Have ye not redde what David dyd when he him sylfe was anhungred and they which were with him:
4 korleis han gjekk inn i Guds hus og tok skodebrødi og åt, og gav mennerne sine! Og dei brødi hev ingen lov til å eta utan berre prestarne.»
how he went into the housse of God and toke and ate the loves of halowed breed and gave also to them which were with him: which was not laufull to eate but for the prestes only.
5 So sagde han til deim: «Menneskjesonen råder yver kviledagen og.»
And he sayde vnto them: The sonne of man is Lorde of the saboth daye.
6 Ein annan kviledag bar det so til at han gjekk inn i synagoga og lærde. Der var det ein mann som den høgre handi hans var nomi,
And it fortuned in a nother saboth also that he entred in to ye sinagoge and taught. And ther was a ma whose right honde was dryed vp.
7 og dei skriftlærde og farisæarane gjætte på honom, um han vilde lækja på kviledagen, so dei kunde finna noko å klaga honom for.
And ye Scribes and Pharises watched him to se whether he wolde heale on the Saboth daye that they myght fynde an accusacion agaynst him.
8 Men han kjende tankarne deira, og sagde til mannen som hadde den nomne handi: «Reis deg upp, og kom fram!» Då reiste han seg upp og gjekk fram,
But he knewe their thoughtes and sayde to the man which had ye wyddred honde: Ryse vp and stonde forthe in the myddes. And he arose and stepped forthe.
9 og Jesus sagde til deim: «Eg spør dykk: Er det rett å gjera godt på kviledagen eller å gjera vondt, berga liv eller øyda liv?»
Then sayde Iesus vnto them: I will axe you a question: Whether is it laufull on the saboth dayes to do good or to do evill? to save lyfe or for to destroye it?
10 So såg han rundt ikring på deim alle og sagde til mannen: «Rett fram handi di!» Han so gjorde, og handi hans vart god att.
And he behelde them all in copasse and sayd vnto ye man: Stretche forth thy honde. And he dyd so and his honde was restored and made as whoole as the other.
11 Men dei vart so vonde at dei var reint frå vitet, og tala med kvarandre um kva dei skulde gjera med Jesus.
And they were filled full of madnes and comuned one with another what they myght do to Iesu.
12 I dei dagarne hende det, at han gjekk upp i fjellet og vilde beda, og han var der heile natti i bøn til Gud.
And it fortuned in thoose dayes that he went out into a mountayne for to praye and cotinued all nyght in prayer to god.
13 Då det vart dag, kalla han til seg læresveinarne sine og valde ut tolv; deim kalla han apostlar.
And assone as it was daye he called his disciples and of the he chose twelve which also he called apostles.
14 Det var Simon - honom kalla han og Peter - og Andreas, bror hans, og Jakob, og Johannes, og Filip, og Bartolomæus,
Simon who he named Peter: and Andrew his brother. Iames and Iho Philip and Bartlemew
15 og Mattæus, og Tomas, og Jakob, son åt Alfæus, og Simon, som dei kalla Zelotes,
Mathew and Thomas Iames the sonne of Alpheus and Simon called zelotes
16 og Judas, son åt Jakob, og Judas Iskariot, han som vart svikar.
and Iudas Iames sonne and Iudas Iscarioth which same was the traytour.
17 So gjekk han nedyver i lag med deim, og vart standande på ei sletta. Der var ein heil flokk av læresveinarne hans, og ei stor mengd med folk frå heile Jødeland og Jerusalem og frå sjøbygderne ved Tyrus og Sidon,
And he came doune with them and stode in the playne felde with the company of his disciples and agreate multitude of people out of all parties of Iurie and Ierusalem and from the see cooste of Tire and Sidon which came to heare hym and to be healed of their diseases:
18 som var komne for å høyra på honom og lækjast for sjukdomarne sine. Då vart dei gode att dei som var plåga av ureine ånder;
and they also that were vexed with foule spretes and they were healed.
19 og alt folket freista å koma nær honom, for det gjekk ei kraft ut ifrå honom og lækte alle.
And all the people preased to touche him: for there went vertue out of him and healed them all.
20 Då lyfte han upp augo og såg på læresveinarne sine og sagde: «Sæle de som fatige er! Guds rike er dykkar!
And he lifted vp his eyes apon the disciples and sayde: Blessed be ye poore: for yours is the kyngdome of God.
21 Sæle de som no svelt! De skal mettast! Sæle de som no græt! De skal koma til å læ!
Blessed are ye that honger now: for ye shalbe satisfied. Blessed are ye yt wepe now: for ye shall laugh.
22 Sæle er de når folk hatar dykk, og når dei stengjer dykk ute og spottar dykk, og bannlyser namnet dykkar som noko vondt for Menneskjesonen skuld.
Blessed are ye when men hate you and thrust you oute of their companye and rayle and abhorre youre name as an evyll thinge for the sonne of manes sake.
23 Den dagen må de gleda dykk, ja, de må hoppa av gleda; stor er løni som ventar dykk i himmelen; for på same vis for federne deira åt mot profetarne.
Reioyse ye then and be gladde: for beholde youre rewarde is greate in heven. After this manner their fathers entreated the Prophetes.
24 Men ve yver dykk, de som rike er! De hev alt fenge hugnaden dykkar!
But wo be to you that are ryche: for ye have therin youre consolacion.
25 Ve yver dykk, de som no er mette! De skal koma til å svelta! Ve yver dykk som no lær! De skal syrgja og gråta!
Wo be to you yt are full: for ye shall honger. Wo be to you that now laugh: for ye shall wayle and wepe.
26 Ve, når alle folk talar vel um dykk! For på same vis for federne deira åt med dei falske profetarne.
Wo be to you when all men prayse you: for so dyd their fathers to the false prophetes.
27 Men åt dykk segjer eg, de som høyrer: «Elska fiendarne dykkar! Gjer vel mot deim som hatar dykk!
But I saye vnto you which heare: Love youre enemyes. Do good to the which hate you.
28 Velsigna deim som bannar dykk! Bed for deim som talar ille um dykk!
Blesse the that course you. And praye for the which wrongfully trouble you.
29 Slær nokon deg på den eine kinni, so bjod den andre og fram! Tek nokon kjolen din frå deg, so neitta honom ikkje trøya heller!
And vnto him that smyteth the on the one cheke offer also ye other. And him that taketh awaye thy goune forbid not to take thy coote also.
30 Gjev kvar som bed deg, og tek nokon det som ditt er, so krev det ikkje att!
Geve to every man that axeth of the. And of him that taketh awaye thy goodes axe them not agayne.
31 Gjer mot anna folk som de vil at dei skal gjera mot dykk!
And as ye wolde that men shuld doo to you: so do ye to them lyke wyse.
32 Um de elskar deim som elskar dykk, kva er det å takka dykk for? syndarane elskar då og deim som deim elskar.
If ye love the which love you: what thanke are ye worthy of? For the very synners love their lovers.
33 Og um de gjer vel mot deim som gjer vel mot dykk, kva er det å takka dykk for? so gjer syndarane og.
And yf ye do for them which do for you: what thanke are ye worthy of? For the very synners do even the same.
34 Og um de låner til deim som de ventar å få att av, kva er det å takka dykk for? syndarane låner og til syndarar på den måten at dei skal få like mykje att.
If ye lende to them of whome ye hoope to receave: what thanke shall ye have: for the very synners lende to synners to receave as moch agayne.
35 Nei, elska fiendarne dykkar, gjer vel og lån burt, og venta ikkje å få noko att! Då skal løni de fær vera stor, og de skal vera borni åt den Høgste; for han er god mot dei utakksame og vonde.
Wherfore love ye youre enemys do good and lende lokynge for nothinge agayne and youre rewarde shalbe greate and ye shalbe the chyldren of the hyest: for he is kynde vnto the vnkynde and to the evyll.
36 Ver miskunnsame, som Far dykkar er!
Be ye therfore mercifull as youre father is mercifull.
37 Døm ikkje, so skal de ikkje dømast! Fordøm ingen, so skal ingen fordøma dykk! Tilgjev, so skal de få tilgjeving!
Iudge not and ye shall not be Iudged. Condemne not: and ye shall not be condemned. Forgeve and ye shalbe forgeven.
38 Gjev, so skal dei gjeva dykk! Eit godt, stappa, sikka og yverfullt mål skal dei gjeva dykk i fanget. For det målet de mæler med, skal dei mæla att åt dykk med.»»
Geve and yt shalbe geven vnto you: good measure pressed doune shaken to geder and runnynge over shall men geve into youre bosomes. For with what measure ye mete with ye same shall men mete to you agayne.
39 Han sagde deim og ei likning: «Kann ein blind leida ein blind? kjem dei’kje båe til å falla i grefti?
And he put forthe a similitude vnto the: Can the blynde leade ye blynde? Do they not both then fall into ye dyche?
40 Læresveinen er ikkje yver meisteren; men er han heilt utlært, so vert han lik meisteren sin.
The disciple is not above his master. Every ma shalbe perfecte even as his master is.
41 Kvi ser du flisi i auga åt bror din, men bjelken i ditt eige auga vert du ikkje var?
Why seyst thou a moote in thy brothers eye considerest not ye beame yt is in thyne awne eye?
42 Korleis kann du segja med bror din: «Bror, lat meg taka ut flisi som sit i auga ditt!» du som ikkje ser bjelken i ditt eige auga? Hyklar! Tak fyrst bjelken ut or ditt auga, då kann du sjå å taka flisi ut or auga åt bror din.
Ether how canest thou saye to thy brother: Brother let me pull out ye moote that is in thyne eye: when thou perceavest not the beame that is in thyne awne eye? Ypocrite cast out ye beame out of thyne awne eye fyrst and then shalt thou se perfectly to pull out the moote out of thy brothers eye.
43 For det finst ikkje noko godt tre som ber låk frukt, ikkje heller noko låkt tre som ber god frukt;
It is not a good tree that bringeth forthe evyll frute: nether is that an evyll tree that bringeth forthe good frute
44 for treet kjenner me på den frukti det ber; ingen kann sanka fikor av tistlar eller plukka druvor av klunger.
For every tree is knowen by his frute. Nether of thornes gader men fygges nor of busshes gader they grapes.
45 Ein god mann ber fram berre godt av det gode han gøymer i hjarta sitt, og ein vond mann ber fram berre vondt av det vonde han gøymer på. For frå munnen hans kjem det som hjarta er fullt av.
A good man out of the good treasure of his hert bringeth forthe that which is good. And an evyll man out of the evyll treasure of his hert bringeth forthe that which ys evyll. For of the aboundaunce of ye her his mouthe speakethe.
46 Men kvi kallar de meg «Herre, Herre, » og gjer ikkje det som eg segjer?
Why call ye me Master Master: and do not as I bid you?
47 Eg skal syna dykk kven han er lik, den som kjem til meg og høyrer ordi mine, og gjer etter deim:
whosoever cometh to me and heareth my sayinges and dothe the same I will shewe you to whome he ys lyke.
48 han er lik ein mann som vilde byggja seg eit hus, og som grov djupt i tufti og lagde grunnsteinarne på berget. Då det so kom ein flaum, og straumen braut imot huset, vann han ikkje å rikka det, av di det var godt bygt.
He is like a man which bilt an housse: and digged depe and layde the foundacio on a rocke. Whe the waters arose the fludde bet apo that housse and coulde not move yt. For it was grounded apon a rocke.
49 Men den som høyrer, og ikkje gjer etter det han høyrer, han er lik ein mann som bygde seg eit hus på berre marki, forutan grunnsteinar. Då so straumen braut imot huset, datt det i hop med ein gong, og det vart eit stort fall då det huset datt.»
But he that heareth and doth not is lyke a man that with out foundacion bylt an housse apon the erth agaynst which the fludde did bet: and it fell by and by. And ye fall of yt housse was greate.
