< Lukas 22 >

1 No leid det nær innåt søtebrødhelgi, som dei kallar påske.
La fête des pains sans levain, appelée la Pâque, approchait.
2 Og øvsteprestarne og dei skriftlærde grunda på korleis dei skulde bera seg åt for å få rudt honom or vegen; for dei var rædde folket.
Et les principaux sacrificateurs et les scribes cherchaient comment ils pourraient faire mourir Jésus; car ils craignaient le peuple.
3 Då for Satan i Judas, han som dei kalla Iskariot, og som var ein av dei tolv;
Or, Satan entra dans Judas, nommé Iscariote, qui était du nombre des Douze.
4 han gjekk av stad og tala med øvsteprestarne og hovdingarne for tempelvakti um korleis han skulde få gjeve Jesus yver til deim.
Judas alla trouver les principaux sacrificateurs et les chefs des gardes, pour s'entendre avec eux sur les moyens de le leur livrer.
5 Dei vart glade og lova honom pengar.
Ceux-ci, remplis de joie, lui promirent de lui donner de l'argent.
6 Han slo til, og sidan leita han etter eit laglegt høve til å gjeva han yver til deim utan uppstyr.
Il se mit d'accord avec eux, et il cherchait une occasion favorable pour livrer Jésus à l'insu de la foule.
7 So kom søtebrødsdagen, den dagen då påskelambet skulde slagtast.
Le jour des pains sans levain, où l'on devait immoler la Pâque, étant arrivé,
8 Då sende han Peter og Johannes i veg og sagde: «Gakk av stad og stell til påskemålet åt oss, so me kann halda måltid!»
Jésus envoya Pierre et Jean, et il leur dit: Allez nous préparer la Pâque, afin que nous la mangions.
9 «Kvar vil du me skal stella det til?» spurde dei.
Ils lui dirent: Où veux-tu que nous la préparions?
10 «Høyr her!» svara han; «når de kjem inn i byen, møter de ein mann som ber ei krukka med vatn. Honom skal de fylgja til han gjeng inn i eit hus,
Il leur répondit: Lorsque vous entrerez dans la ville, vous rencontrerez un homme portant une cruche d'eau; suivez-le dans la maison où il entrera,
11 og so skal de segja til huseigaren: «Meisteren helsar: Kvar er romet der eg kann halda påskemåltid med læresveinarne mine?»
et dites au maître de la maison: Le Maître te fait dire: Où se trouve la salle dans laquelle je dois manger la Pâque avec mes disciples?
12 Då syner han dykk ein stor sal med duka bord. Der skal de stella til.
Et il vous montrera une grande chambre haute, toute meublée; préparez-y ce qu'il faut.
13 So gjekk dei, og fann det so som han hadde sagt, og dei stelte til påskemålet.
Ils s'en allèrent et trouvèrent les choses comme Jésus le leur avait dit; et ils préparèrent la Pâque.
14 Då tidi kom, sette han seg til bords, og apostlarne med honom.
Quand l'heure fut venue, il se mit à table, et les apôtres avec lui.
15 Og han sagde til deim: Eg hev lengta so etter å eta dette påskemålet i lag med dykk, fyrr eg skal lida;
Puis il leur dit: J'ai fort désiré de manger cette Pâque avec vous, avant que je souffre.
16 for eg segjer dykk: Eg kjem aldri til å eta det meir, fyrr det hev fenge fullnaden sin i Guds rike.»
Car, je vous le déclare, je ne la mangerai plus, jusqu'à ce qu'elle soit accomplie dans le royaume de Dieu.
17 So tok han ein kalk i handi, og takka og sagde: «Tak dette og skift det imillom dykk!
Et, ayant pris une coupe et rendu grâces, il dit: Prenez ceci, et partagez-le entre vous.
18 For eg segjer dykk: Heretter skal eg aldri drikka av druvesafti fyrr Guds rike er kome.»
Car, je vous le déclare, désormais je ne boirai plus du fruit de la vigne, jusqu'à ce que le royaume de Dieu soit venu.
19 Og han tok brødet, takka, og braut det, og gav deim og sagde: «Dette er likamen min, som vert gjeven for dykk! Gjer dette til minne um meg!»
Puis il prit du pain, et, après avoir rendu grâces, il le rompit et le leur donna, en disant: Ceci est mon corps, qui est donné pour vous; faites ceci en mémoire de moi.
20 Like eins kalken etter dei hadde ete kveldverden, og sagde: «Denne kalken er den nye pakt i blodet mitt, det som renn for dykk.
De même, après avoir soupé, il leur donna la coupe, en disant: Cette coupe est la nouvelle alliance en mon sang, qui est répandu pour vous.
21 Men sjå: svikaren held handi si framyver bordet med meg!
Au reste, la main de celui qui me trahit est près de moi: il est assis à cette table!
22 Menneskjesonen gjeng fulla burt; for so er det laga. Men ve yver den mannen som veld at han vert gjeven i fiendehand!»
En ce qui concerne le Fils de l'homme, il s'en va, conformément à ce qui a été arrêté; mais malheur à cet homme, par qui il est trahi!
23 Då tok dei til å dryfta seg imillom kven av deim det kunde vera som skulde koma til å gjera dette.
Alors ils se mirent à se demander les uns aux autres, quel était donc celui d'entre eux qui ferait cela.
24 Det vart og ein ordstrid millom deim um kven av deim som skulde gjelda for den største.
Il s'éleva aussi parmi eux une contestation, pour savoir lequel d'entre eux devait être regardé comme le plus grand.
25 Då sagde han til deim: «Kongarne råder yver folki sine, og dei som held deim i age, vert kalla velgjerdsmenner.
Mais Jésus leur dit: Les rois des nations leur commandent en maîtres, et ceux qui exercent l'autorité sur elles sont appelés bienfaiteurs.
26 So må det ikkje vera med dykk; men den som er største ibland dykk, skal vera som han var yngst, og styraren som han var tenar.
Pour vous, ne faites pas ainsi; mais, que le plus grand parmi vous soit comme le plus petit, et celui qui gouverne, comme celui qui sert.
27 For kven er størst, den som sit til bords, eller den som ber på bordet? Er det’kje den som sit til bords? Men eg er berre som ein bordsvein ibland dykk.
Car lequel est le plus grand, celui qui est à table, ou celui qui sert? N'est-ce pas celui qui est à table? Moi pourtant, je suis au milieu de vous comme celui qui sert.
28 De er dei som heldt ut hjå meg i røyningarne mine,
Quant à vous, vous avez persévéré avec moi dans mes épreuves,
29 og eg eignar dykk kongedøme, liksom far min eigna meg det;
et je dispose du royaume en votre faveur, comme mon Père en a disposé pour moi,
30 de skal eta og drikka ved bordet mitt i mitt rike, og sitja i kvar sitt høgsæte og styra dei tolv Israels-ætterne.
afin que vous mangiez et que vous buviez à ma table dans mon royaume, et que vous soyez assis sur des trônes, jugeant les douze tribus d'Israël.
31 Simon, Simon, høyr kva eg segjer: Satan kravde å få sælda dykk liksom korn.
Simon, Simon, voici que Satan a demandé à vous passer au crible comme le blé.
32 Men eg hev bede for deg at trui di ikkje må trjota, og når du ein gong vender um, so styrk brørne dine!»
Mais j'ai prié pour toi, afin que ta foi ne défaille point. Toi donc, quand tu seras converti, affermis tes frères.
33 «Herre, » sagde Peter, «med deg gjeng eg gjerne både i fangehus og i dauden.»
Pierre lui dit: Seigneur, je suis prêt à aller avec toi, et en prison et à la mort!
34 «Eg segjer deg, Peter, » svara Herren: «Hanen gjel ikkje i natt, fyrr du tri gonger hev neitta at du kjenner meg.»
Jésus répondit: Pierre, je te le déclare, le coq ne chantera pas aujourd'hui, que tu n'aies par trois fois nié de me connaître.
35 So sagde han til deim: «Då eg sende dykk i veg forutan pung og skreppa og skor, vanta de då nokon ting?» «Ingen ting, » svara dei.
Puis il ajouta: Lorsque je vous ai envoyés sans bourse, sans sac et sans chaussures, avez-vous manqué de quelque chose? Ils répondirent: De rien.
36 «Men no lyt den som hev pung taka honom med, » sagde han, «og like eins den som hev skreppa, og den som ikkje hev noko sverd, lyt selja kjolen sin og kjøpa seg eit.
Mais maintenant, leur dit-il, que celui qui a une bourse, la prenne, et de même, celui qui a un sac; et que celui qui n'a point d'épée, vende son manteau et en achète une.
37 For eg segjer dykk at på meg lyt det sannast det ordet som stend skrive: «Og han vart rekna millom brotsmenner.» For med meg lid det mot enden.»
Car, je vous le déclare, il faut que s'accomplisse en ma personne ce qui est écrit: «Il a été mis au rang des malfaiteurs.» En effet, ce qui me concerne touche à sa fin.
38 «Herre, » sagde dei, «sjå her er tvo sverd.» «Det er nok, » svara han.
Ils dirent: Seigneur, voici deux épées. Il leur répondit: Cela suffit.
39 So gjekk han ut og tok vegen til Oljeberget, som han var van ved; og læresveinarne fylgde og med.
Puis, Jésus sortit et alla, selon sa coutume, à la montagne des Oliviers; et les disciples le suivirent.
40 Då han var komen dit, sagde han til deim: «Bed at de ikkje må koma i freisting!»
Quand il fut arrivé en ce lieu, il leur dit: Priez, afin que vous ne tombiez pas dans la tentation.
41 Han drog seg ifrå deim so langt som eit steinkast og lagde seg på kne og bad:
Alors il s'éloigna d'eux d'un jet de pierre environ, et, s'étant mis à genoux, il priait,
42 «Fader, um du vilde taka denne skåli ifrå meg! Men lat det ikkje vera som eg vil, berre som du vil!»
disant: Père, si tu voulais éloigner de moi cette coupe! Toutefois, que ta volonté soit faite et non la mienne!
43 Ein engel frå himmelen synte seg for honom og styrkte honom.
Et un ange lui apparut du ciel, qui le fortifiait.
44 Og i si såre hjartekvida bad han endå heitare, og sveiten hans vart som blodsdråpar, som fall ned på jordi.
Étant en agonie, il priait plus instamment, et sa sueur devint comme de grosses gouttes de sang qui tombaient à terre.
45 So reiste han seg frå bøni. Då han kom til læresveinarne, såg han at dei hadde sovna av sorg.
Après avoir prié, il se leva et revint vers les disciples, qu'il trouva endormis de tristesse.
46 Då sagde han til deim: «Kvi søv de? Statt upp, og bed at de ikkje må koma i freisting!»
Et il leur dit: Pourquoi dormez-vous? Levez-vous, et priez, afin que vous ne tombiez pas dans la tentation.
47 Fyrr han hadde tala ut, fekk han sjå ein flokk som kom; han som heitte Judas - ein av dei tolv - gjekk fyre deim og kom burtåt Jesus, vilde kyssa honom.
Comme il parlait encore, une troupe parut. Celui qu'on nommait Judas, l'un des Douze, marchait devant elle, et il s'approcha de Jésus pour lui donner un baiser.
48 Då sagde Jesus til honom: «Judas, svik du Menneskjesonen med ein kyss?»
Jésus lui dit: Judas, tu trahis le Fils de l'homme par un baiser!
49 Då dei som var ikring honom såg korleis det bar i veg, sagde dei: «Herre, skal me slå til med sverdet?»
Alors ceux qui étaient avec lui, voyant ce qui allait arriver, lui dirent: Seigneur, frapperons-nous de l'épée?
50 Og ein av deim hogg til tenaren åt øvstepresten, og sneidde av honom det høgre øyra.
Et l'un d'eux frappa le serviteur du souverain sacrificateur, et il lui emporta l'oreille droite.
51 Då tok Jesus til ords og sagde: «Lat det vera nok med det!» Og han tok burtpå øyra hans og lækte honom.
Mais Jésus, prenant la parole, dit: Arrêtez un moment! Et, ayant touché l'oreille de cet homme, il le guérit.
52 So sagde han til deim som var komne og skulde taka honom, øvsteprestarne og tempelhovdingarne og styresmennerne: «De kjem med sverd og stavar som eg skulde vera ein røvar!
Puis Jésus dit aux principaux sacrificateurs, aux chefs des gardes du temple et aux anciens, qui étaient venus vers lui: Vous êtes sortis avec des épées et des bâtons, comme après un brigand.
53 Den tid eg var saman med dykk i templet dag etter dag, då baud de’kje til å gripa meg. Men no er det dykkar time, no er det myrkret som råder.»
J'étais tous les jours dans le temple avec vous, et vous n'avez pas mis la main sur moi. Mais c'est ici votre heure et la puissance des ténèbres.
54 So tok dei honom og førde honom burt og inn i garden åt øvstepresten; og Peter fylgde eit langt stykke etter.
Alors, ils le saisirent et l'emmenèrent; et ils le firent entrer dans la maison du souverain sacrificateur, Pierre suivait de loin.
55 Dei hadde gjort upp ein eld midt i gardsromet og sett seg ikring, og Peter sette seg midt ibland deim.
Ils allumèrent du feu au milieu de la cour et s'assirent ensemble; et Pierre s'assit parmi eux.
56 Med han sat der i ljoset, vart ei tenestgjenta var honom; ho stirde på honom og sagde: «Denne var og med honom!»
Une servante, le voyant assis près du feu et le regardant attentivement, dit: Cet homme était aussi avec lui.
57 Men han neitta og sagde: «Eg kjenner honom ikkje, kvinna!»
Mais il renia Jésus, en disant: Femme, je ne le connais point!
58 Eit lite bil etter vart ein annan var honom og sagde: «Du er og ein av deim!» «Nei, mann, det er eg ikkje!» svara Peter.
Un peu après, un autre, l'ayant vu, lui dit: Toi aussi, tu es de ces gens-là! Pierre répondit à cet homme: Je n'en suis pas!
59 Då um lag ein time var liden, var det ein til som sanna det og sagde: «Jau visst var denne og med honom; han er då ein galilæar.»
Environ une heure plus tard, un autre assurait la même chose et disait: Certainement, cet homme était aussi avec lui; car il est Galiléen.
60 «Eg veit’kje kva du talar um, mann!» sagde Peter. Og straks, fyrr han hadde tala ut, gol hanen.
Mais Pierre reprit: homme, je ne sais ce que tu veux dire! Au même instant, comme il parlait encore, le coq chanta;
61 Då vende Herren seg og såg på Peter; og Peter kom i hug det ordet Herren hadde sagt til honom: «Fyrr hanen gjel i natt, hev du avneitta meg tri gonger.»
et le Seigneur, s'étant retourné, regarda Pierre. Pierre se ressouvint de la parole que le Seigneur lui avait dite: Avant que le coq chante aujourd'hui, tu me renieras trois fois.
62 Og han gjekk ut og gret sårt.
Et étant sorti, il pleura amèrement.
63 Dei mennerne som heldt Jesus, spotta honom og slo honom.
Or, ceux qui gardaient Jésus se moquaient de lui et le frappaient;
64 Dei kasta eit klæde yver honom og spurde: «Kven var det som slo deg? Seg oss det, du som er ein profet!»
et, lui ayant couvert le visage, ils lui disaient: Prophétise, devine qui t'a frappé!
65 Og mange andre hædingsord tala dei til honom.
Et ils proféraient beaucoup d'autres injures contre lui.
66 Då det vart dag, kom styresmennerne åt folket i hop, og øvsteprestarne og dei skriftlærde; dei førde honom fram i rådsmøtet sitt
Quand le jour fut venu, les anciens du peuple, les principaux sacrificateurs et les scribes se réunirent, et ils le firent venir dans leur Sanhédrin.
67 og sagde: «Er du Messias, so seg oss det!» «Um eg segjer det åt dykk, trur de det ikkje, » svara han,
Ils lui dirent: Si tu es le Christ, déclare-le-nous. Il leur répondit: Si je le disais, vous ne le croiriez pas;
68 «og um eg spør, svarar de ikkje.
et si je vous interrogeais, vous ne me répondriez pas.
69 Men heretter skal Menneskjesonen sitja ved høgre handi åt Guds allmagt.»
Mais désormais le Fils de l'homme sera assis à la droite du Dieu tout-puissant.
70 Då spurde dei alle: «Er du då Guds Son?» Han svara: «De segjer det, og eg er det.»
Ils dirent tous: Tu es donc le Fils de Dieu? Il leur répondit: Vous dites vous-mêmes que je le suis.
71 «Kva skal me med fleire vitnemål?» sagde dei då; «no høyrde me det av hans eigen munn!»
Alors ils s'écrièrent: Qu'avons-nous encore besoin de témoignage? Nous venons nous-mêmes de l'entendre de sa propre bouche!

< Lukas 22 >