< Lukas 21 >

1 Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
E, olhando ele, viu os ricos lançarem as suas ofertas na arca do tesouro;
2 og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
E viu também uma pobre viúva lançar ali duas pequenas moedas;
3 Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
E disse: Em verdade vos digo que lançou mais do que todos esta pobre viúva;
4 For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
Porque todos aqueles deitaram para as ofertas de Deus, do que lhes sobeja; mas esta, da sua pobreza, deitou todo o sustento que tinha.
5 Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
E, dizendo alguns a respeito do templo, que estava ornado de formosas pedras e dádivas, disse:
6 «Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
Quanto a estas coisas que vêdes, dias virão em que se não deixará pedra sobre pedra, que não seja derribada.
7 «Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
E perguntaram-lhe, dizendo: Mestre, quando serão pois estas coisas? E que sinal haverá quando estas coisas estiverem para acontecer?
8 Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
Disse então ele: vede não vos enganem, porque virão muitos em meu nome, dizendo: Eu sou o Cristo, e já o tempo está próximo; não vades portanto após eles.
9 Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
E, quando ouvirdes de guerras e sedições, não vos assusteis. Porque é necessário que estas coisas aconteçam primeiro, mas o fim não será logo.
10 So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
Então lhes disse: levantar-se-a nação contra nação, e reino contra reino;
11 store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
E haverá em vários lugares grandes terremotos, e fomes e pestilências; haverá também coisas espantosas, e grandes sinais do céu.
12 Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
Mas antes de todas estas coisas lançarão mão de vós, e vos perseguirão, entregando-vos às sinagogas e às prisões, e conduzindo-vos à presença de reis e presidentes, por amor do meu nome.
13 Då skal de koma til å vitna.
E sobrevir-vos-a isto para testemunho.
14 Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
Proponde pois em vossos corações não premeditar como haveis de responder,
15 Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
Porque eu vos darei boca e sabedoria a que não poderão contradizer nem resistir todos quantos se vos opuserem.
16 Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
E até pelos pais, e irmãos, e parentes, e amigos sereis entregues; e matarão alguns de vós.
17 og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
E por todos sereis aborrecidos por amor do meu nome.
18 Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
Mas não perecerá nem um cabelo da vossa cabeça.
19 Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
Na vossa paciência possui as vossas almas.
20 Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
Porém, quando virdes Jerusalém cercada de exércitos, sabei então que já é chegada a sua assolação.
21 Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
Então, os que estiverem na Judeia, fujam para os montes; e, os que estiverem no meio dela, saiam: e, os que nos campos, não entrem nela.
22 For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
Porque dias de vingança são estes, para que se cumpram todas as coisas que estão escritas.
23 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
Mas ai das grávidas, e das que criarem naqueles dias! porque haverá grande aperto na terra, e ira sobre este povo.
24 Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
E cairão ao fio da espada, e para todas as nações serão levados cativos; e Jerusalém será pisada pelos gentios, até que os tempos dos gentios se completem.
25 Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
E haverá sinais no sol, e na lua e nas estrelas; e na terra aperto das nações em perplexidade, pelo bramido do mar e das ondas;
26 Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
Homens desmaiando de terror, na expectação das coisas que sobrevirão ao mundo. Porque as virtudes do céu serão abaladas.
27 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
E então verão vir o Filho do homem numa nuvem, com poder e grande glória.
28 Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
Ora, quando estas coisas começarem a acontecer, olhai para cima, e levantai as vossas cabeças, porque a vossa redenção está próxima.
29 So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
E disse-lhes uma parábola: olhai para a figueira, e para todas as árvores;
30 So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
Quando já tem brotado, vós sabeis por vós mesmos, vendo-as, que perto está já o verão.
31 Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
Assim também vós, quando virdes acontecer estas coisas, sabei que o reino de Deus está perto.
32 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
Em verdade vos digo que não passará esta geração até que tudo aconteça.
33 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Passará o céu e a terra, mas as minhas palavras não hão de passar.
34 Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
E olhai por vós, não aconteça que os vossos corações se carreguem de glutonaria, embriaguez, e dos cuidados desta vida, e venha sobre vós de improviso aquele dia.
35 For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
Porque virá como um laço sobre todos os que habitam sobre a face de toda a terra.
36 Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
Vigiai pois em todo o tempo, orando, para que sejais havidos por dignos de evitar todas estas coisas que hão de acontecer, e de estar em pé diante do Filho do homem.
37 Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
E de dia ensinava no templo, e à noite, saindo, ficava no monte chamado das Oliveiras.
38 Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
E todo o povo ia ter com ele ao templo, de manhã cedo, para o ouvir.

< Lukas 21 >