Lukas 21
1 Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
Respiciens autem, vidit eos qui mittebant munera sua in gazophylacium, divites.
2 og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
Vidit autem et quamdam viduam pauperculam mittentem æra minuta duo.
3 Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
Et dixit: Vere dico vobis, quia vidua hæc pauper plus quam omnes misit.
4 For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
Nam omnes hi ex abundanti sibi miserunt in munera Dei: hæc autem ex eo quod deest illi, omnem victum suum quem habuit, misit.
5 Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
Et quibusdam dicentibus de templo quod bonis lapidibus et donis ornatum esset, dixit:
6 «Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
Hæc quæ videtis, venient dies in quibus non relinquetur lapis super lapidem, qui non destruatur.
7 «Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
Interrogaverunt autem illum, dicentes: Præceptor, quando hæc erunt, et quod signum cum fieri incipient?
8 Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
Qui dixit: Videte ne seducamini: multi enim venient in nomine meo, dicentes quia ego sum: et tempus appropinquavit: nolite ergo ire post eos.
9 Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
Cum autem audieritis prælia et seditiones, nolite terreri: oportet primum hæc fieri, sed nondum statim finis.
10 So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
Tunc dicebat illis: Surget gens contra gentem, et regnum adversus regnum.
11 store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
Et terræmotus magni erunt per loca, et pestilentiæ, et fames, terroresque de cælo, et signa magna erunt.
12 Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
Sed ante hæc omnia injicient vobis manus suas, et persequentur tradentes in synagogas et custodias, trahentes ad reges et præsides propter nomen meum:
13 Då skal de koma til å vitna.
continget autem vobis in testimonium.
14 Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
Ponite ergo in cordibus vestris non præmeditari quemadmodum respondeatis:
15 Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
ego enim dabo vobis os et sapientiam, cui non poterunt resistere et contradicere omnes adversarii vestri.
16 Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
Trademini autem a parentibus, et fratribus, et cognatis, et amicis, et morte afficient ex vobis:
17 og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
et eritis odio omnibus propter nomen meum:
18 Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
et capillus de capite vestro non peribit.
19 Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
In patientia vestra possidebitis animas vestras.
20 Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
Cum autem videritis circumdari ab exercitu Jerusalem, tunc scitote quia appropinquavit desolatio ejus:
21 Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
tunc qui in Judæa sunt, fugiant ad montes, et qui in medio ejus, discedant: et qui in regionibus, non intrent in eam,
22 For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
quia dies ultionis hi sunt, ut impleantur omnia quæ scripta sunt.
23 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
Væ autem prægnantibus et nutrientibus in illis diebus! erit enim pressura magna super terram, et ira populo huic.
24 Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
Et cadent in ore gladii, et captivi ducentur in omnes gentes, et Jerusalem calcabitur a gentibus, donec impleantur tempora nationum.
25 Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
Et erunt signa in sole, et luna, et stellis, et in terris pressura gentium præ confusione sonitus maris, et fluctuum:
26 Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
arescentibus hominibus præ timore, et exspectatione, quæ supervenient universo orbi: nam virtutes cælorum movebuntur:
27 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
et tunc videbunt Filium hominis venientem in nube cum potestate magna et majestate.
28 Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
His autem fieri incipientibus, respicite, et levate capita vestra: quoniam appropinquat redemptio vestra.
29 So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
Et dixit illis similitudinem: Videte ficulneam, et omnes arbores:
30 So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
cum producunt jam ex se fructum, scitis quoniam prope est æstas.
31 Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
Ita et vos cum videritis hæc fieri, scitote quoniam prope est regnum Dei.
32 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
Amen dico vobis, quia non præteribit generatio hæc, donec omnia fiant.
33 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Cælum et terra transibunt: verba autem mea non transibunt.
34 Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
Attendite autem vobis, ne forte graventur corda vestra in crapula, et ebrietate, et curis hujus vitæ, et superveniat in vos repentina dies illa:
35 For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
tamquam laqueus enim superveniet in omnes qui sedent super faciem omnis terræ.
36 Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
Vigilate itaque, omni tempore orantes, ut digni habeamini fugere ista omnia quæ futura sunt, et stare ante Filium hominis.
37 Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
Erat autem diebus docens in templo: noctibus vero exiens, morabatur in monte qui vocatur Oliveti.
38 Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
Et omnis populus manicabat ad eum in templo audire eum.
