< Lukas 21 >

1 Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
Aufblickend aber sah er die Reichen ihre Gaben in den Schatzkasten legen.
2 og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
Er sah aber auch eine gewisse arme Witwe zwei Scherflein [W. zwei Lepta; s. die Anm. zu Kap. 12,59] daselbst einlegen.
3 Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
Und er sprach: In Wahrheit sage ich euch, daß diese arme Witwe mehr eingelegt hat als alle.
4 For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
Denn alle diese haben von ihrem Überfluß eingelegt zu den Gaben Gottes; diese aber hat von ihrem Mangel den ganzen Lebensunterhalt, den sie hatte, eingelegt.
5 Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
Und als etliche von dem Tempel [die Gebäude] sagten, daß er mit schönen Steinen und Weihgeschenken geschmückt sei, sprach er:
6 «Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
Diese Dinge, die ihr sehet-Tage werden kommen, in welchen nicht ein Stein auf dem anderen gelassen wird, der nicht abgebrochen werden wird.
7 «Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
Sie fragten ihn aber und sagten: Lehrer, wann wird denn dieses sein, und was ist das Zeichen, wann dieses geschehen soll?
8 Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
Er aber sprach: Sehet zu, daß ihr nicht verführt werdet! denn viele werden unter meinem Namen [Eig. auf Grund meines Namens] kommen und sagen: Ich bins und die Zeit ist nahe gekommen! Gehet ihnen nun nicht nach.
9 Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
Wenn ihr aber von Kriegen und Empörungen hören werdet, so erschrecket nicht; denn dies muß zuvor geschehen, aber das Ende ist nicht alsbald.
10 So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
Dann sprach er zu ihnen: Es wird sich Nation wider Nation erheben und Königreich wider Königreich;
11 store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
und es werden große Erdbeben sein an verschiedenen Orten, und Hungersnöte und Seuchen; auch Schrecknisse und große Zeichen vom Himmel wird es geben.
12 Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
Vor diesem allem aber werden sie ihre Hände an euch legen und euch verfolgen, indem sie euch an die Synagogen und Gefängnisse überliefern, um euch vor Könige und Statthalter zu führen um meines Namens willen.
13 Då skal de koma til å vitna.
Es wird euch aber zu einem Zeugnis ausschlagen.
14 Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
Setzet es nun fest in euren Herzen, nicht vorher darauf zu sinnen, wie ihr euch verantworten sollt;
15 Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
denn ich werde euch Mund und Weisheit geben, welcher alle eure Widersacher nicht werden widersprechen oder widerstehen können.
16 Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
Ihr werdet aber sogar von Eltern und Brüdern und Verwandten und Freunden überliefert werden, und sie werden etliche von euch zum Tode bringen; [d. h. ihre Hinrichtung bewirken]
17 og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
und ihr werdet von allen gehaßt werden um meines Namens willen.
18 Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
Und nicht ein Haar von eurem Haupte wird verloren gehen.
19 Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
Gewinnet [O. Besitzet] eure Seelen [O. Leben] durch euer Ausharren.
20 Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
Wenn ihr aber Jerusalem von Heerscharen umzingelt sehet, alsdann erkennet, daß ihre Verwüstung nahe gekommen ist.
21 Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
Daß alsdann, die in Judäa sind, auf die Berge fliehen, und die in ihrer [d. i. Jerusalems] Mitte sind, daraus entweichen, und die auf dem Lande [O. in den Landschaften] sind, nicht in sie hineingehen.
22 For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
Denn dies sind Tage der Rache, daß alles erfüllt werde, was geschrieben steht.
23 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
Wehe aber den Schwangeren und den Säugenden in jenen Tagen! denn große Not wird in [O. über] dem Lande sein, und Zorn über dieses Volk.
24 Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
Und sie werden fallen durch die Schärfe des Schwertes und gefangen weggeführt werden unter alle Nationen; und Jerusalem wird zertreten werden von den Nationen, bis die Zeiten der Nationen erfüllt sein werden.
25 Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
Und es werden Zeichen sein an Sonne und Mond und Sternen, und auf der Erde Bedrängnis der Nationen in Ratlosigkeit bei [And. üb.: vor, wegen] brausendem Meer und Wasserwogen;
26 Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
indem die Menschen verschmachten [Eig. aushauchen, den Geist aufgeben] vor Furcht und Erwartung der Dinge, die über den Erdkreis kommen, denn die Kräfte der Himmel werden erschüttert werden.
27 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
Und dann werden sie den Sohn des Menschen kommen sehen in einer Wolke mit Macht und großer Herrlichkeit.
28 Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
Wenn aber diese Dinge anfangen zu geschehen, so blicket auf und hebet eure Häupter empor, weil eure Erlösung naht.
29 So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
Und er sprach ein Gleichnis zu ihnen: Sehet den Feigenbaum und alle Bäume;
30 So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
wenn sie schon ausschlagen, so erkennet ihr von selbst, indem ihr es sehet, daß der Sommer schon nahe ist.
31 Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
So auch ihr, wenn ihr dies geschehen sehet, erkennet, daß das Reich Gottes nahe ist.
32 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
Wahrlich, ich sage euch, daß dieses Geschlecht nicht vergehen wird, bis alles geschehen ist.
33 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
Der Himmel und die Erde werden vergehen, meine Worte aber werden nicht vergehen.
34 Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
Hütet euch aber, daß eure Herzen nicht etwa beschwert werden durch Völlerei und Trunkenheit und Lebenssorgen, und jener Tag plötzlich über euch hereinbreche;
35 For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
denn wie ein Fallstrick wird er kommen über alle, die auf dem ganzen Erdboden [O. in dem ganzen Lande] ansässig sind.
36 Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
Wachet nun, zu aller Zeit betend, auf daß ihr würdig geachtet werdet, diesem allem, was geschehen soll, [O. im Begriff ist zu geschehen] zu entfliehen und vor dem Sohne des Menschen zu stehen.
37 Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
Er lehrte aber des Tages in dem Tempel, [die Gebäude] und des Nachts ging er hinaus und übernachtete auf dem Berge, welcher Ölberg genannt wird.
38 Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
Und das ganze Volk kam frühmorgens im Tempel [die Gebäude] zu ihm, ihn zu hören.

< Lukas 21 >