Lukas 21
1 Då han såg upp, vart han var at dei rike lagde gåvorne sine i templekista;
Having looked up now He saw the ones casting into the treasury the gifts of them rich.
2 og han vart var ei armodsleg enkja, som lagde tvo skjervar.
He saw then (and *k*) a certain widow poor casting in lepta two.
3 Då sagde han: «Det segjer eg dykk for sant: Denne fatige enkja hev lagt meir enn dei alle.
And He said; Truly I say to you that widow this poor more than all has cast in;
4 For det som desse gav, det gav dei alle av nøgdi si; men ho gav av si fatige råd - gav alt ho hadde til å livberga seg med.»
(all *N(k)O*) for these out of that which was abounding to them they cast in the gifts (of God *KO*) she however out of the poverty of her (all *N(k)O*) the livelihood that she had did cast.
5 Det var nokre som tala um templet, at det var prydt med fagre steinar og vigde gåvor. Då sagde han:
And as some were speaking about the temple that with stones goodly and with consecrated gifts it has been adorned He said;
6 «Dette som de skodar, um det skal de vita at det vil koma ei tid då her ikkje vert liggjande stein på stein, som ikkje skal rivast laus.»
[As to] these things which you are beholding, will come [the] days in which not will be left stone upon stone (here *O*) which not will be thrown down.
7 «Når skal då dette ganga fyre seg, meister, » spurde dei, «og kva er merket på at den tidi lid nær?»
They asked then Him saying; Teacher, when then these things will be and what [will be] the sign when may soon be these things to take place?
8 Då svara han: Sjå dykk fyre, so ingen fær ført dykk på villstig! For mange skal taka mitt namn og segja: «Det er eg!» og: «Det lid innpå tidi. Fylg ikkje etter deim!
And He said; do take heed lest you may be led astray; many for will come in the name of Me saying (that: *ko*) I myself am [He], and The time has drawn near. Not (therefore *K*) may go after them.
9 Og når de høyrer um ufred og upprør, so vert ikkje fælne! For fyrst lyt det henda; men enden kjem ikkje straks.»
When then you may hear of wars and commotions, not may be terrified; it behooves for these things to take place first but not immediately [is] the end.
10 So sagde han til deim: «Folk skal reisa seg imot folk, og rike mot rike;
Then He was saying to them; Will rise up nation against nation and kingdom against kingdom,
11 store jordskjelvar skal koma, og uår og sott kring i landi; og det skal syna seg skræmor og store teikn frå himmelen.
Earthquakes both great and in different places famines and pestilences there will be, fearful sights also and from heaven signs great will there be.
12 Men fyrr alt dette hender, skal dei leggja hand på dykk og forfylgja dykk og draga dykk inn i synagogor og fangehus; og de skal førast fram for kongar og landshovdingar for mitt namn skuld.
Before however these things (all *N(k)O*) they will lay upon you the hands of them and will persecute [you] delivering [you] to (the *no*) synagogues and prisons, (leading [you] *N(k)O*) before kings and governors on account of the name of Me.
13 Då skal de koma til å vitna.
It will result (now *ko*) to you for a testimony.
14 Legg dykk då på minne at de ikkje fyreåt tarv tenkja på korleis de skal svara for dykk!
(do implant *N(k)O*) therefore (in the hearts *N(k)O*) of you not to premeditate to present a defense;
15 Eg skal gjeva dykk munn og visdom, som ingen av motmennerne dykkar skal kunna standa seg for eller segja imot.
I myself for will give you a mouth and wisdom which not will be able to resist (nor *N(k)O*) to reply to (all *N(k)O*) those opposing you.
16 Jamvel foreldre og brør og skyldfolk og vener skal svika dykk og valda sume av dykk dauden,
You will be betrayed then even by parents and brothers and relatives and friends and they will put to death [some] from among you.
17 og alle skal hata dykk for mitt namn skuld.
And you will be hated by all because of the name of Me.
18 Men ikkje eit hår på hovudet dykkar skal forkomast.
But a hair of the head of you certainly not may perish.
19 Haldt ut, so skal de vinna sjælerne dykkar!
By the patient endurance of you [all] (do you gain yourselves *NK(o)*) the souls of you [all].
20 Når de ser at stridsherar kringset Jerusalem, då skal de vita at det ikkje er lenge fyrr han vert lagd i øyde.
When then you may see being encircled by encampments (*k*) Jerusalem, then do know that has drawn near the desolation of her.
21 Då lyt dei som er i Judaland røma til fjells; dei som er inni byen, lyt flytja ut, og dei som er utpå landet, må ikkje koma inn.
Then those in Judea they should flee to the mountains, and those in midst of her they should depart out, and those in the countries not they should enter into her.
22 For dette er hemnardagarne; då skal det ganga fram alt det som stend skrive.
for [the] days of avenging these are (to fill *N(k)O*) all things which written.
23 Stakkars deim som gjeng med barn eller gjev brjost, i dei dagarne! For det skal vera stor naud i landet og vreide yver dette folket.
But woe (now *k*) to those in womb [pregnancy] having and to the [ones] nursing in those the days; there will be for distress great upon the land and wrath (in *k*) to the people this,
24 Dei skal falla for sverdseggi og førast hertekne burt til alle heidningfolk, og Jerusalem skal heidningarne trøda under fot, til heidningtidi er ute.
And they will fall by [the] edge of [the] sword and will be led captive into the nations all and Jerusalem will be trodden down by [the] Gentiles until (that *no*) may be fulfilled (and will be *O*) [the] times of [the] Gentiles.
25 Det skal syna seg teikn i sol og måne og stjernor, og på jordi skal folki fælast i vonløysa, når havet og brotsjøarne dyn.
And (there will be *N(k)O*) signs in sun and moon and stars, and upon the earth distress of nations with perplexity ([the] sound *N(k)O*) of [the] sea and rolling surge
26 Folk skal uvita av rædsla og gru for det som kjem yver mannaheimen; for himmelkrafterne skal skakast.
when are fainting men from fear and expectation of that which is coming on the earth; for the powers of the heavens will be shaken.
27 Då skal dei sjå Menneskjesonen koma i skyi med velde og stor herlegdom.
And then will they behold the Son of Man coming in a cloud with power and glory great.
28 Men når dette tek til å henda, då rett dykk upp, og lyft hovudet! for det lid mot utløysingi dykkar.»
Beginning then of these things to come to pass do look up and do lift up the heads of you because draws near the redemption of you.
29 So sagde han deim ei likning: «Sjå på fiketreet og alle andre tre!
And He spoke a parable to them: Behold the fig tree and all the trees.
30 So snart de ser dei hev sprotte, då veit de av dykk sjølve at no er sumaren nær.
When they may sprout already, looking [on them] for yourselves you know that already near the summer is.
31 Soleis når de ser dette hender, då veit de at Guds rike er nær.
So also you yourselves when you may see these things coming to pass, do know that near is the kingdom of God.
32 Det segjer eg dykk for visst: Denne ætti skal ikkje forgangast fyrr alt saman hev hendt.
Amen I say to you that certainly not may have passed away generation this until when all [these things] may happen.
33 Himmel og jord skal forgangast, men mine ord skal aldri forgangast.
The heaven and the earth (will pass away, *NK(o)*) but the words of Mine certainly not (will pass away. *N(k)O*)
34 Gjev agt på dykk sjølve, at de aldri let hjarta tyngjast av rus og ovdrykk og verdsleg sut, so den dagen kjem uventande på dykk!
do take heed now to yourselves otherwise otherwise (may be burdened *N(k)O*) of you the hearts with dissipation and drunkenness and cares of life — and may come upon you suddenly day that [very]
35 For som eit fuglenet skal han skal koma yver alle som bur kring i vidande verdi.
as a snare; (It will enter *N(k)O*) for upon all those sitting upon [the] face of all the earth.
36 Vak kvar tid og stund, og bed at de kann få styrk til å røma undan alt dette som koma skal, og standa dykk framfor Menneskjesonen!»
do watch (also *N(K)O*) at every season praying that (you may have strength *N(K)O*) to escape these things all that are soon to come to pass and to stand before the Son of Man.
37 Um dagarne lærde han i templet; men um kveldarne gjekk han ut or byen og var natti yver på den åsen dei kallar Oljeberget.
He was now during the day in the temple teaching. and the evening going out He was lodging on the mount which is being called Olivet.
38 Og alt folket kom tidleg um morgonen til honom i templet og lydde på honom.
And all the group of people was coming early to Him in the temple to hear Him.
